Sist oppdatert: 16.05.2012 kl. 22:27
Sko (ill: Endre Hesthagen)
John:Det her er bare latterlig. Fake leg er så unødvendig, er selv 19 år gammel og utesteder hvor 18 åringer kommer inn består bare av fjortiser. Gleder meg til jeg blir 20 og kan komme inn på byen sammen ...
Skriv ut Tips en venn0

Utenlandsadopsjon


For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man være godkjent som adoptivsøker av norske myndigheter. En slik godkjenning kalles forhåndssamtykke. Det må ikke ha vært kontakt mellom adoptivsøker, barnet og biologiske foreldre, og ingen skal tjene på å selge barn.



Quiz:
Det finnes ulike typer adopsjon, alt etter hvor barnet kommer fra og hvilken tilknytning det er mellom barnet og den som søker om adopsjon. Det skal være fokus på barnets beste i adopsjonssøknader. Søknad om adopsjon reguleres etter adopsjonsloven, og et hovedformål er å hindre kjøp og salg av barn.

Tall:
Antall adoptert fra utlandet (Statistisk sentralbyrå)
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
For å kunne adoptere et barn fra utlandet, må man ha et gyldig forhåndssamtykke til adopsjon fra norske myndigheter (Bufetat).

Lik og ulik andre familier

Selv om det meste er likt når det gjelder å leve sammen med barn, enten de er egenfødt eller adoptert, skiller adoptivfamilien seg fra andre familier på den måten at adoptivbarnet kommer fra en annen kultur og som regel ser annerledes ut enn adoptivforeldrene.

Hvilke adoptivforeldre som får hvilket barn vet man vanligvis ikke på det tidspunktet man gir forhåndssamtykke til adopsjon. Myndighetene må, så langt det er mulig, sikre seg om at hver familie som godkjennes også har kapasitet til å ta godt hånd om barnet som kommer til Norge. Ved adopsjon av utenlandske barn kjenner man vanligvis ikke til barnet på forhånd. Retningslinjene for utenlandsadopsjon skal således ikke bare avspeile hva som kan være godt for ett barn, men hva som er godt for barn generelt.

Barnekonvensjonen

Norge har ratifisert en internasjonal konvensjon om adopsjon som er kjent som Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner. Konvensjonen bygger på de førende prinsippene i FNs barnekonvensjon. Et hovedformål med Haagkonvensjonen er å hindre kjøp og salg av barn. Som et ledd i dette, har konvensjonen en særskilt bestemmelse som setter forbud mot kontakt mellom adoptivsøkere og barnets biologiske foreldre før det er tatt stilling til om det aktuelle barnet har behov for nye foreldre gjennom adopsjon – og før adoptivsøker har fått forhåndssamtykke til å adoptere.

Som hovedregel skal utenlandsadopsjoner skje gjennom en godkjent, norsk adopsjonsorganisasjon. Det er 3 slike i Norge: Adopsjonsforum, InorAdopt og Verdens Barn. Man må ha en formidlingsbekreftelse fra én av organisasjonene før man kan starte prosessen med å adoptere.

Se også utenlandsadopsjon på Bufetat.no.



Les også

Kva er adopsjon?

jenteMålet med adopsjon er først og fremst å gi ein god og varig heim til eit barn eller ein ungdom som dei biologiske foreldra ikkje kan ta hand om.
 

Innenlandsadopsjon

Utgangspunktet for innenlandsadopsjon er at søker og barnet er bosatt i Norge på søknadstidspunktet eller har sterk tilknytning til Norge.

Det finnes ulike former for adopsjon av et barn bosatt i Norge; stebarnadopsjon, fosterbarnadopsjon og adopsjon av barn født i Norge (samtykkeadopsjon).
 

Du har rett til å få vite om du er adoptert

Hender (colourbox.com)Adoptivforeldre har plikt til å opplyse barnet sitt om at det er adoptert. Adoptivbarn som har fylt 18 år, har også krav på å få vite kven dei biologiske foreldra er.
 

Opplysningar om biologiske foreldre

Er du adoptert? Vil du vite korleis du kan få informasjon om den biologiske familien din?
 




Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

09.03.2012 01:04
Kine
Jeg lurer på hvem som kan adoptere, takk for informativ side!


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
 

Ukens tema

Råd om hvordan takle det store fokuset på rettssaken etter 22. juli: ung.no/22juli

Still oss et spørsmål











Drikk sikrere

ØlSkal du ut i kveld? Pass på at du har kontrollen. Ta med deg disse gode drikketipsene fra andre ungdommer.
 

Eksamensangst?

Nervøs jenteMennesker er livredde for å gjøre det dårlig, og de er redde for dårlige resultater. Eksamen nærmer seg - er du stressa? Det finnes gode råd!
 

Russ og rus

Øl og rus(s) (ung.no)Russefeiringen er en tid der mange drikker mye alkohol, og hvert år blir russ alkoholforgiftet. De fleste av knuteregler er ufarlig lek og moro, men noen knuteregler handler om å drikke alkohol i så store mengder over et begrenset tidsrom at det kan være livsfarlig.

Ta ansvar for at du og vennen din kommer dere helskinnet ut av russetiden. Les og lær av ungdommenes egne drikketips.
 

Hva skal du på 17.mai?

colourbox.com







 
RSS