Hva gjør staten for for at man skal drikke mindre?

I Norge har vi strengere alkoholbestemmelser enn i mange andre land. De er ikke alltid populære, men forskning viser at virkemidlene virker.

Aldersgrenser

I Norge er den nedre aldersgrense 18 år for å få kjøpt øl og vin (eller annet med tilsvarende alkoholstyrke) og 20 år for å få kjøpt brennevin. Tilsvarende aldersgrenser gjelder også for dem som selger alkohol. Les mer om aldersgrenser og alkohol

Aldersgrenser i andre land

En aldersgrense for kjøp av alkohol finnes i mange land, blant annet i alle vesteuropeiske land. Som regel varierer aldersgrensen mellom 16 år og 21 år. Aldersgrenser for kjøp av alkohol er ett virkemiddel for å begrense tilgjengelighet av alkohol blant ungdom. Dette anser man som særlig viktig fordi unge lettere kan ta skade av alkohol enn voksne.

Bør man sette opp aldersgrensen?

Selv om vi har 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol i Norge, ser vi at et stort flertall av ungdom begynner å drikke alkohol før de er fylt 18 år. Betyr dette at det å ha aldersgrenser ikke har noen betydning for ungdoms alkoholbruk? Særlig i USA og Canada har man studert effekten av å heve eller senke aldersgrenser for å kjøpe alkohol. Disse studiene har vist at å heve aldersgrensen reduserer alkoholbruk blant unge og reduserer omfanget av trafikkulykker og andre typer av alvorlige skader blant unge. En gjennomgang av den samlete forskningen på feltet viste at å heve aldersgrensen for kjøp av alkohol er det som er mest effektivt for å begrense alkoholforbruket blant unge. Innføringen av 15 års aldersgrense i Danmark (som nå er hevet til 16 år) viste at alkoholkonsumet blant ungdom under 15 år ble redusert med en tredel, og også blant ungdom over 15 år gikk alkoholkonsumet noe ned.

I USA er det nå 21 års aldersgrense for kjøp av alkohol i alle delstater. Danmark var ett av de siste land i Vest-Europa som innførte aldersgrense.

Alkoholavgifter

Alkoholavgifter er en egen avgift på alkoholholdige drikkevarer. I Norge er avgiftene ulike for øl, vin og brennevin. Det vil si at man betaler mest i avgift per centiliter ren alkohol når man kjøper brennevin og minst når man kjøper øl (eller annet med tilsvarende alkoholstyrke).

Les mer om avgift på alkohol på regjeringen.no

Mer avgifter > dyrere alkohol > mindre forbruk

Alkoholavgiftene bidrar til statens inntekter, men er også et svært viktig alkoholpolitisk virkemiddel. Avgifter innebærer at prisene ut til forbruker blir høyere, og man får lavere etterspørsel og mindre konsum. Det er svært godt dokumentert at det er en nær sammenheng mellom priser på alkohol og salg av alkohol (slik man også ser for andre varer). Når prisen på alkohol stiger (f eks som følge av økte avgifter), går salget ned. Og omvendt; når prisen på alkohol går ned, går salget opp.
En ’bivirkning’ av et høyt avgiftsnivå er imidlertid at en del av alkoholkonsumet kommer fra andre kilder enn det avgiftsbelagte salget (turistimport og ulovlig sprit). Les mer om metanol.

De fleste andre land har lavere avgiftere på alkohol

De fleste land har en egen avgift på alkohol, men avgiftsnivået varierer svært mye. Våre nordiske naboland Danmark, Finland og Sverige har alle lavere alkoholavgifter enn Norge.

Vinmonopol

I Norge er det en statlig monopolordning for salg av sterkøl, vin og brennevin. Staten er eier av AS Vinmonopolet, og det er kun i Vinmonopolets butikker man kan kjøpe sterkøl, vin og brennevin (når det ikke dreier seg om skjenking).

Hvorfor startet man med monopol på alkohol?

Det var flere grunner til at man i 1922 opprettet Vinmonopolet. Man ønsket at det ikke skulle være privatøkonomiske interesser i salg av vin og brennevin, og at det derved ville være lettere å sikre tiltak for å begrense alkoholskader som f eks å unngå salg til mindreårige og berusete, overholde åpningstider og overholde strenge krav til drikkevarenes kvalitet. Monopolordningen gjorde det også enklere å regulere antallet utsalgssteder og lettere å innkreve alkoholavgifter.

Finnes også i andre land

Statlige monopolordninger for salg av alkohol finnes i en del land; Sverige, Finland, Sør-Afrika, Costa Rica og i en del delstater/provinser i USA, Canada og India. Forskning har vist at slike monopolordninger bidrar til å begrense alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader og at oppheving av monopolet (privatisering) har ført til økt konsum og mer skader.

Promilleregler

I Norge har vi en promillegrense på 0,2. Det vil si at man ikke har lov til å kjøre bil (eller annet motorkjøretøy) dersom alkoholnivået i blodet er mer enn 0,2 promille. Politiet kan både ta enkle pusteprøver av bilførere ved mistanke om promillekjøring, og de kan stoppe bilførere tilfeldig og ta prøver. Kjøring med promille straffes med bøter og betinget eller ubetinget fengsel (avhengig av hvor høy promillen var) og inndragning av førerkortet.

Alkohol gjør deg sløv

Det er godt dokumentert at alkoholinntak reduserer en bilførers oppmerksomhet og reaksjonsevne, og med økende promillenivå øker også risikoen for en trafikkulykke.

Begrenser antall ulykker

Et stort antall studier har vist at innføring av promillegrense eller senking av promillegrensen har ført til en betydelig reduksjon i omfanget av trafikkulykker. Forskning har også vist at tilfeldige promillekontroller i tillegg reduserer omfanget av promillekjøring og omfanget av trafikkulykker.

Hva er promillegrensen i andre land?

Svært mange land har etter hvert innført promillegrenser, som oftest er promillegrensen mellom 0,5 og 0,8. I flere vesteuropeiske land har man i seinere år senket promillegrensen. I noen land har man også lavere promillegrense (0 eller 0,2) for unge bilførere.

Skjenkebestemmelser

Skjenking av alkohol er i Alkoholloven definert som salg for drikking på stedet. Skjenkebestemmelsene i Norge angir hvem som kan skjenke alkohol (bevillingsordning), når man kan skjenke alkohol (skjenketider) og hvem som kan få skjenket (skjenkeregler). I Norge er det den enkelte kommune som gir bevilling for skjenking av alkohol.

Kan ikke servere alkohol hele døgnet

Alkoholloven har angitt noen tidsinnskrenkninger for skjenking av alkohol. Hovedregelen er at brennevin kan skjenkes mellom kl. 13.00 og 24.00 og øl og vin mellom kl. 08.00 og 01.00. Kommunene kan innskrenke eller utvide (i noen grad) disse skjenketidene. I tidsrommet 03.00 til 13.00 er det forbudt å skjenke brennevin, og i tidsrommet 03.00 til 06.00 er skjenking av øl og vin forbudt.

Serveres ikke til berusede personer

I skjenkebestemmelsene heter det at skjenking "… skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas." Åpenbart berusete personer må ikke gis adgang til skjenkestedet, og det må ikke skjenkes til åpenbart berusete personer eller på en slik måte at vedkommende kan antas å bli åpenbart beruset. Aldersgrensene (20 år for brennevin og 18 år for øl og vin) gjelder også på skjenkesteder, og serveringspersonalet har rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder. Personalet skal også påse at personer som ikke fyller alderskravene, drikker alkohol som skjenkes andre gjester, og at gjester ikke nyter medbragte drikkevarer eller tar med seg drikkevarer når de forlater skjenkestedet

Norge og Irland strengest

Bevillingsordninger for salg og skjenking finnes i svært mange land, f eks i et flertall av de vesteuropeiske landene. Det er stor variasjon i begrensning av skjenketider i vesteuropeiske land; noen land (f eks Spania) har i prinsippet ingen slike begrensninger, mens andre land har skjenketider omtrent tilsvarende de norske (f eks Finland) eller enda mer begrensete skjenketider (f eks Irland).


Kilde: Helsedirektoratet

Les også

Avhengighet Bruken av rusmidler og tobakk (nikotin), kan føre til avhengighet. Hva det skyldes, og hvordan det oppleves kan du lese mer om her. Les mer

Aldersgrenser - alkohol Det er aldersgrenser både for servering og salg av øl, vin og brennevin. Det er ikke lov å servere eller selge alkohol til personer under 18 år. Les mer

Relaterte votes

• Drikker du alkohol?

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.





Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Er det vits med aldersgrense på alkohol? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hei Det er absolutt et viktig poeng å ha aldersgrenser på alkohol. Det viser seg at mange under 18 år ikke har problemer med å få tak i alkohol, men ved å ha en ald...

Hvordan forebygge bruk av rusmidler?
Hei   Det er mange måter å forebygge på, i de senere år har det blitt fokusert på faktainformasjon som skal opplyse unge om konsekvenmser ved bruk av de forskjelli...

Viktige punkter i alkoholpolitikken?
Hei   Dette høres ut som en skoleoppgave?Vi kan dessverre ikke skrive oppgaven for deg, men anbefaler deg å lese mer om rusmidler  hva alkohol gjør med deg og om hva st...

Vi har prosjekt på skolen om alkohol, og en av av promblemstillingene v&ar...
Hei! Dere har rett i at debutalderen for alkohol på landsbasis ligger rundt 14-15 år. Vi har ingen nylig oppdaterte tall på hvor mange prosent av ungdommene som drikker regelmessi...

Hva har skjedd med bruken av rusmiddelet fra det kom til Norge
Hei   Dette høres ut som en skoleoppgave?Vi kan dessverre ikke skrive oppgaven for deg, men anbefaler deg å lese mer om rusmidler og hva det gjør med deg og om hva stat...

Hvordan kan alkohol påvirke andre og samfunnet?
Hei Det er mange måter en person som drikker alkohol kan påvirke samfunnet, spesielt hvis det er snakk om avhengighet (alkoholisme), men også i enkeltstående rus. Det kan v&ae...