Barnekonvensjonen - hva gjør Norge bra og dårlig?

FNs barnekomité har studert Norges oppfølging av barnekonvensjonen, og de har gitt Norge anbefalinger om hva vi bør gjøre bedre.

Barnekomiteen mener blant annet det er bra at antall barn og unge med rusproblemer har gått litt ned de siste årene men de er misfornøyd med at ventetiden for å få hjelp om du sliter psykisk har blitt lengre.


Det er laget en forenklet versjon av disse anbefalingene, laget av Redd Barna, i samarbeid med en gruppe barn og unge.

Les hele rapporten
Du kan lese den forenklede rapporten på www.regjeringen.no

Norge har forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen

Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling FNs barnekonvensjon. Norge har forpliktet seg til å følge barnekonvensjonen, og har gjort den til en del av norsk lov. Det betyr at den norske staten må jobbe for at alle barn i Norge skal få oppfylt de rettighetene som står i barnekonvensjonen. Det er staten sitt ansvar å sørge for at barn får oppfylt sine rettigheter.

Norge må melde fra om hva vi gjør for å sikre barn og unges rettigheter

Hvert femte år må myndighetene i Norge lage en rapport som forteller hvordan de mener det står til med barns rettigheter i Norge. Denne rapporten sendes til FNs barnekomité. Norges fjerde rapport ble levert i 2008. I tillegg til denne leverte Norge rapporten ?Barn og unge rapporterer til FN om rettighetene sine?, som inneholder barn og unges egne erfaringer og meninger om hvordan det er å vokse opp i Norge.

Det stilles store krav til et rikt land som Norge

Barnekomiteen stiller større krav til et rikt land som Norge enn et fattig land. I januar 2010 fikk Norge oversendt merknadene, det vil si tilbakemeldingene, fra FNs barnekomité. I merknadene sier barnekomiteen hva de mener norske myndigheter må gjøre enda mer av, eller bedre, for å oppfylle barns rettigheter. Merknadene forteller også hva barnekomiteen synes Norge har gjort bra siden forrige gang de rapporterte. Merknadene gjelder først og fremst barn i Norge, men barnekomiteen sier også at Norge har et ansvar for barns rettigheter i andre land når de samarbeider med disse landene.

Eksempler på hva barnekomiteen mener at Norge gjør bra:

• Norge har laget eller endret lover som er viktige for barn.


• Norge har også forandret barnevernloven slik at enslige mindreårige asylsøkerbarn under 15 år skal bosettes i omsorgssentre og at barnevernet skal ta vare på disse barna.


• Barneloven er endret slik at all vold mot barn er forbudt, også lette klaps.


• Det har kommet en ny utlendingslov som tar bedre vare på barn enn det den gamle loven gjorde. Komiteen er glad for at Norge har bestemt seg for å følge FNs regler om å forhindre og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn.


• Norske myndigheter har startet et prosjekt der de gir barn som er 16 år og eldre lov til å stemme ved kommunevalg i 21 kommuner (2011).


• Norge jobber for at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, blir plassert i fosterhjem i stedet for på institusjon.


• Norge jobber for at barn og unge skal få sunne matvaner og få være mer i aktivitet.


• At antall barn og unge med rusproblemer har gått litt ned de siste årene.


• At myndighetene jobber mot mobbing i skole og barnehage.


• At straffeloven har blitt tydeligere på at det ikke er lov til å presse eller lure noen til å tigge.

Eksempler på hva Barnekomiteen er misfornøyd med:

• Norge lar ungdommer under 18 år som er dømt for lovbrudd, sitte i fengsel sammen med voksne. De ber Norge sikre at de under 18 år som må i fengsel, får være på steder hvor de er skilt fra voksne.


• Barn med nedsatt funksjonsevne opplever at deres rettigheter ikke blir respektert.


• At barn ofte bare får lov til å si meningen sin om deler av en sak, i stedet for å kunne si meningen sin om hele saken.


• At ikke alle steder i Norge har god nok tilgang på ulike typer bosteder for barn som ikke kan bo hjemme, og at det noen ganger blir tilfeldig hvor barnet plasseres.


• At Norge vet for lite om hvordan faget religion, livssyn og etikk faktisk læres bort på de ulike skolene.


• At ventetiden for å få hjelp om du sliter psykisk har blitt lengre.


• At alarmtelefonen (116111) ikke er godt nok kjent blant barn.


• At barnevernet må få lov av foreldrene før de kan hjelpe et barn hvis det ikke har skjedd noe veldig alvorlig. Dette kan føre til at barn som trenger hjelp ikke får det.


• At det har blitt flere barn som har blitt giftet bort mot sin vilje, og at ekteskap mellom nære slektninger har økt.


• At det er for mange ungdommer som ikke gjennomfører videregående skole.


• At voksne har dårlig kunnskap om hva de skal gjøre når de oppdager seksuell utnytting og seksuelle overgrep.

Hele rapporten finner du på www.regjeringen.no.

Hvem har ansvaret for å følge opp merknadene i Norge?

Det er myndighetene som har plikt til å sørge for at barnekonvensjonen blir fulgt i Norge, og at barn i Norge får oppfylt de rettighetene de har. Myndighetene har også plikt til å følge opp merknadene de får fra barnekomiteen. Det er regjeringen som har det øverste ansvaret, men de som bestemmer i kommunene og fylkeskommunene har også et ansvar for å oppfylle rettighetene til barn i sitt område. Når vi skriver at Norge skal gjøre noe, mener vi egentlig at det er de som bestemmer mest i Norge som skal gjøre noe. Dette vil ofte være de som sitter i regjeringen, men det kan også være de som styrer i kommunen eller i fylket. Å følge opp barnekonvensjonen og merknadene fra barnekomiteen handler både om å endre lover og regler, men også om å sørge for nok ressurser (penger eller mennesker) til å gi alle barn en god barndom.



Kilde: Redd Barna, i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet (BLD)

Les også

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!