Familieråd tar utgangspunkt i at det beste for barn og ungdom som har det vanskelig hjemme, er å få hjelp av noen i nettverket

rundt dem.

En nøytral koordinator kaller inn personer i nettverket rundt barnet til møter. På møtene er koordinator, saksbehandler fra barnevernet, en representant fra fosterhjemstjenesten, foreldre, barnets støtteperson og barnet selv til stede. I løpet av møtene legges situasjonen frem, og løsninger diskuteres.

Målet er at det nærmeste nettverket skal hjelpe

Målet er at familien og nettverket skal komme frem til en handlingsplan.

Foreldreråd gir barnet muligheten til å få hjelp fra sine nærme. Barna får være med fra starten av og får snakke om hva som er viktig for dem.

Hvordan foregår et familieråd?

Familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Møtet forberedes, ledes og gjennomføres ut i fra en spesiell struktur og målsetting. En koordinator, som ikke arbeider i barnevernet til daglig, hjelper familien med å finne fram til hvem som skal inviteres og hva som er deres oppgaver og ansvar.

Et familieråd kan brukes i ulike type barnevernsaker og for barn i alle aldersgrupper.

Det er vanligvis den kommunale barneverntjenesten som foreslår for familier å gjennomføre et familieråd, mens enkelte ganger kontakter familien selv barneverntjenesten med ønske om å avholde et familieråd.

Forberedelsene til et familieråd tar ca. 4-6 uker. En koordinator hjelper familien med både planleggingen og gjennomføringen av møtet. Et familieråd skal ha søkelys på barnet, derfor deltar de fleste barn i et familieråd. Voksne skal legge til rette for barns deltakelse når familieråd gjennomføres. Selve familierådmøtet avholdes på et nøytralt sted, som for eksempel barnehager og grendehus.

Møtet er delt i følgende tre deler:

1. Slekt, venner, offentlige personer, inklusive koordinator og saksbehandler, deltar i første del av møtet. Koordinator er møteleder. Målsettingen er at familien skal få relevant informasjon fra de offentlige instansene.

2. Familien diskuterer seg fram til en plan som skal bedre barnets situasjon. Ingen offentlige personer deltar i diskusjonen, heller ikke saksbehandler og koordinator.
3. Når familien er klar til å presentere sin plan, inviteres saksbehandler og koordinator inn igjen på arenaen. Koordinator er møteleder når planen diskuteres. Barneverntjenesten tar stilling til de forslag fra familien som forutsetter barnevernvedtak.

I de aller fleste tilfellene kommer man fram til en plan som skal følges opp av både barneverntjenesten og familien. Det som man er blitt enig om evalueres vanligvis med et eller flere oppfølgende familieråd. Et oppfølgende familieråd følger vanligvis samme struktur og inneholder de samme tre delene. Ofte vil den samme koordinator hjelpe familien med planlegging og gjennomføring av oppfølgende familieråd.

I flere saker har møtene endt med at familiemedlemmer eller andre

fra barnets nettverk stiller opp som fosterhjem.

EKSEMPEL på familieråd

Jente på 16 år hadde bodd i fosterhjem hos tante og onkel i tre år. Tante og onkel meldte til barneverntjenesten at de ikke lenger kunne være fosterhjem, men at de ønsket å ha kontakt med jenta videre. Jenta hadde jevnlig kontakt med far, men liten kontakt med mor. Biologiske foreldre var i konflikt med hverandre.

Barneverntjenesten innkalte biologiske foreldre og jenta til et møte, og far og datter kom. Det ble bestemt å avholde et familieråd knyttet til jentas situasjon. Jenta ønsket å flytte på hybel sammen med sin kjæreste, og dette var biologisk mor enig i. Spørsmål til familieråd ble utarbeidet i samarbeid med jenta.

Det deltok mange fra jentas nettverk på familierådet, både tidligere fosterforeldre og biologiske foreldre. Familien foreslo i sin plan at jenta kunne flytte på hybel, men uten å bli samboer. De foreslo at tante, far og en nabo skulle ha et særlig oppfølgingsansvar for jenta. Dette sa jenta seg enig i. Jenta ønsket også fortsatt bistand av barneverntjenesten og tiltakene ble fulgt opp ved oppfølgende familieråd.

Kilde: Bufetat