John:Det her er bare latterlig. Fake leg er så unødvendig, er selv 19 år gammel og utesteder hvor 18 åringer kommer inn består bare av fjortiser. Gleder meg til jeg blir 20 og kan komme inn på byen sammen ...

Her er du: Forsiden»Blogg»Ukas blogginnlegg uke 37: sandrisas

Emne

Blogg

Ukas blogginnlegg uke 37: sandrisas

Bokanmeldelse: Etter dansen av Gunnhild Corwin. Dette er oppfølgeren til Idas dans.

Denne uken: sandrisas.blogg.no

Vil du bli ukas blogg på ung.no?
Meld deg på i kommentarfeltet til artikkelen "Blogger du?".

Lese flere bokanmeldelser? Sjekk Anmeld favorittboka di!

Lest boka?

Tusen takk til deg Gunnhild Corwin. Tusen takk for nok en utrolig fin bok! For bøkene du har skrevet og delt med omverdnen. Måten du skriver på fenger meg på både godt og vondt. Når jeg leste Idas Dans gråt jeg fra side 1 - 298 og syns livet var og er blodig urettferdig. Når jeg nå har lest Etter Dansen følte jeg gledestårer, lidelse og engasjement fra siden 1-203. Du skriver så vanvittig bra! Jeg har lest mange bra bøker, men dine to bøker er noe helt spesiellt og har fått sin egen plass i hjertet mitt. Jeg tenker ofte på deg, Gunnhild. Du har virkelig gjort noe med meg. Etter å ha lest dine to bøker om deler av livet til Ida og samtidlig ditt eget har jeg fått et annet syn på livet. Jeg setter mere pris på ting, jeg ser de små tingene og jeg tenker på hva jeg vil med livet mitt.

Jeg vet hvor jeg vil i livet. Jeg har planer og har tenkt til å gjennomføre de. Jeg er nå like gammel som det Ida var da hun fikk Leukemi. Jeg har starten 3.året på videregående. Russ til våren. Livet leker for meg Gunnhild og jeg har tenkt til å leke med! Jeg har tenkt til å leke med livet i fulle åndedrag til det ikke er mere luft i meg! Til jeg faller om av ren kjærlighet til det livet jeg har fått. Til jeg syns jeg har lekt nok og sier at nok er nok.

Jeg sendte deg en e-post etter å ha lest Idas dans om at jeg var redd for å leve livet, redd for å misslykkes og dø. Svaret jeg fikk på den e-posten var jo såre enkel, og at jeg ikke hadde tenkt det før var helt rart. "Du skal ikke være redd for å leve livet, du skal være redd for å ikke leve livet" var det svaret jeg fikk. Så enkelt og så vakkert! Dette var det som fikk meg til å tenke, se opp fra den svarte asfalten og skoene og heller ser opp og rundt meg. Selv om jeg har en svart dag så betyr ikke det at alle har det. Alle andre rundt meg lever jo livet! Alle har vi sånne dager, men alle har ikke sånne dager samtidlig. Heldigvis!

Jeg blir rørt og imponert over hvor flott du takler tapet av Ida, ikke bare du men Bjarne, Vibeke, Cecilie og Fredrik. Dere gjør det med kjærlighet og omsorg for hverandre og midt oppi det har dere Ida med dere, hele tiden.

Ida er Ida med stor I! Hun fikk det best av det beste og det beste av alt. Hun hadde og har fortsatt deg Gunnhild. Du lovte henne å ikke gå til grunne, det har du klart å holde. Du har gjort det motsatte! Du har reist deg enda høyere, gitt mere kjærlighet og omsorg for alle rundt deg på grunn av Idas sykdom. Du har vist en enorm styrke og stahet som ingen kan komme nær. Du vet, det er jo ikke uten grunn at du heter Gunnhild - Det betyr jo tross alt stridsmøy.

Tusen Takk Gunnhild Corwin

-Sandra-

www.sandrisas.blogg.no

Du finner hele bloggen her: sandrisas.blogg.no

Tidligere "ukas blogg":

Høst 2011
Uke 36: harhatt
Uke 35: lisebjørk
Uke 34: martausa
Uke 32: mariamnilsen

Les også

Blogger du?

Skriver du om stort og smått som skjer i hverdagen, på skolen og i vennegjengen? Eller er du mest interessert i politikk, miljøvern, nyeste mote eller noe helt annet?

Vil du bli ukas blogger på ung.no? Du mellom 13 og 20 år kan dele bloggen din med andre i kommentarfeltet under denne artikkelen. Hver uke plukker vi ut et blogginnlegg til forsiden av ung.no, med link til bloggen.

Les mer