Diabetes type 1 og kosthold

Diabetes type 1 lever man med hele livet, derfor er det viktig at man blir trygg og fortrolig med sin egen situasjon. Riktig kosthold er viktig for å mestre sykdommen. I denne artikkelen gir ernæringsfysiologen tips for type 1-diabetikere.

Hvert år får rundt 200 barn under 14 år diabetes. De fleste får diabetes type 1 – også kalt insulinavhengig diabetes (de siste årene har det vært en økning i antall barn som får type 2-diabetes, men fremdeles er dette relativt sjelden). Mat og kostholdsvaner er en viktig del for å mestre sykdommen. Å kunne nok om hvordan og hva slags mat en har godt av å spise, samt hva en bør unngå, bidrar til økt trygghet og mestringsfølelse i forhold til sin egen kropp og diabetes.

Ungdom og pubertet

Det kan være en ekstra påkjenning å ha diabetes i pubertetsalderen. Kroppen forandrer seg svært mye, humøret svinger, man er i aktivitet og utforsker livet, og det kan være vanskelig å føre en regelmessig livsstil. Alt dette påvirker insulinet, derfor vil insulinbehovet kunne variere stort i denne perioden.

Insulin

Det første man lærer når man har fått diabetes er å sette insulin, med hensyn til lavt og høyt blodsukker. Siden kroppen nå ikke kan produsere insulin selv, er det viktig at man bistår kroppen og tilfører insulin. Insulin er nødvendig for at vi skal kunne nyttiggjøre oss av næringsstoffene i maten som gir ”drivstoff” til alle kroppens celler. Det viktigste for deg med diabetes type 1, er å lære deg å regulere insulinet i forhold til din livsstil. Hvordan du spiser og hvor aktiv du er, har betydning for når og hvor mye insulin du må sette. For å lære dette på best mulig måte, må du i perioder måle blodsukkeret jevnlig etter et måltid. Disse målingene blir et viktig hjelpemiddel for å finne de riktige dosene med insulin til den maten du spiser, og slik lærer du hvordan mat og aktivitet påvirker nettopp ditt blodsukker.

Diabetesforbundet har mye nyttig info og brosjyrer for deg med diabetes

Hva er sunn mat for en med diabetes type 1?

Helsedirektoratet anbefaler alle å ha et hjertevennlig kosthold. Det betyr at det kostholdet som anbefales for en diabetiker, er de samme kostholdsanbefalingene som gjelder for hele befolkningen.

Mye grønnsaker, frukt og langsomme karbohydrater:
”Langsommer karbohydrater” betyr at kroppen bruker lang tid på å fordøye disse karbohydratene. Det er en fordel, for da stiger blodsukkeret langsomt og jevnere. Mat med langsommer karbohydrater, er matvarer med mye fiber: for eksempel grønnsaker, frukt, erter, bønner og linser, grove korn og kornprodukter (grovt brød, grov pasta, gryn, mysli og lignende) og frukt. ”Raske karbohydrater” gir raskt høyt blodsukker, og er for eksempel: rent sukker, brus, saft, juice, sjokolade, godterier og lignende.

Mer av det sunne fettet, mindre av det usunne:
Mat med fett fra dyreriket, er det usunne fettet, og derfor bør man velge de magre alternativene.
Melkeprodukter: skummet melk/lettmelk, lettyoghurt, og magre oster
Kjøttprodukter: Kokt skinke, kalkun, kylling. Fjern alt synlig fett på kjøtt, unngå fet farsemat og fete pølser.
Bytte ut smør og hard margarin til olje og myk margarin.
Fet fisk (sild, laks, makrell og lignende) er sunt fett som vi trenger mer av.
Planteoljer som oliven, soya og raps og fett fra nøtter består også av det sunne fettet som er bra for kroppen.

Faste måltider

Å ha faste måltider gjør det enklere å regulere blodsukkeret. Frokost, lunsj, middag og kvelds med et par mellommåltider, er en god vane. Generelt bør det ikke gå mer enn 4 timer mellom hvert måltid, men dette avhenger av hva man spiser til måltidene. Noen ganger må man ha mat oftere, andre ganger klarer man seg lengre. For en diabetiker er det viktig å alltid ha noe som gir rask energi tilgjengelig, for å unngå føling.
Man kan selvfølgelig også spise mat som inneholder mye sukker når man ønsker det, men det krever at man må måle blodsukkeret ofte og følge nøye med.

Varedeklarasjonene

Varedeklarasjonene oppgir alltid ingrediensene etter hvor mye det er av det i den aktuelle varen. Det betyr at den ingrediensen det er mest av, står først. Neste på lista er den ingrediensen det er nest mest av, også videre. Dersom sukker står nevnt som en av de siste på en lang liste, betyr det at det ikke er veldig mye sukker i matvaren. Men dersom sukker står først, eller blant de første på ingredienslisten, vet du at det er mye sukker i varen.

Glykemisk indeks

Glykemisk indeks (GI) sier noe om hvordan mat påvirker blodsukkeret. Matvarer som har en høy GI er matvarer som gir en rask og høy blodsukkerstigning. Mengden, altså hvor mye mat man spiser, er også av betydning for hvor høyt blodsukkeret stiger.

Sammensetning av måltidet

Det er ikke nok å se på hvor mye sukker en matvare inneholder, eller hvor høy GI den har. Fiber, fettinnhold, struktur og om maten er flytende eller fast har også betydning for hvordan blodsukkeret påvirkes. Flytende mat gir gjerne en raskere blodsukkerstigning enn ”fast” mat med fiber og mye tyggemotstand. Råvarer som er lite bearbeidet gir ofte lavere blodsukkerstigning enn mat som er bearbeidet og mer sammensatt. For eksempel, vil en appelsin gi lavere blodsukkerstigning enn et glass appelsinjuice. Et annet eksempel er ren kjøtt/fisk som gir lite eller ingen blodsukkerstigning, mens for eksempel fiskepinner eller en kjøttkake vil øke blodsukkeret noe. Videre vil potetmos gi høyere blodsukker enn vanlige kokte poteter. Sukker, honning og tørkede frukter gir en rask blodsukkerstigning, men dersom det spises sammen med annen mat i blandede måltider, vil det ikke nødvendigvis gi så stor effekt.

Lettprodukter

Søtningsstoff har ingen helsegevinst, men lettprodukter kan av og til være et alternativ til mat med mye sukker for å hindre rask blodsukkerstigning. Alle lettprodukter er ikke nødvendigvis verken sukkerfri eller mager, derfor er det viktig å lese på varedeklarasjonen.

Lavt blodsukker og føling

Føling er noe man får dersom blodsukkeret blir for lavt. Da er det viktig å få i seg noe som gjør at blodsukkeret stiger raskt. Søt drikke som juice, brus eller saft egner seg godt til det. Hvis det er lenge til neste måltid, bør du ta en ekstra brødskive eller lignende for å stabilisere blodsukkeret.
Hjernen fungerer ikke uten sukker og lavt blodsukker oppleves som om du mister kontrollen over kroppen. Føling er svært vanlig og insulinsjokk forekommer også hyppig. 10-25% av personer med type 1-diabetes vil oppleve et insulinsjokk i løpet av et år.

Høyt blodsukker og HbA1c

HbA1c er noe som heter langtidsblodsukker. Denne verdien sier noe om hvordan reguleringen av blodsukkeret har vært den siste tiden, og om du har hatt høyt blodsukker over lengre tid. HbA1c kan legen måle ved hjelp av en blodprøve, og det er ønskelig at denne verdien er under 8. I puberteten øker utskillelsen av veksthormon som påvirker insulinet, derfor vil mange ungdommer ha problemer med å holde en lav HbA1c. En HbA1c som ligger over 9 over lengre tid, øker sjansen for problemer senere i livet, men gjennom puberteten er det ofte slik at HbA1c er opptil 2 % høyere, selv om man er like forsiktig som alltid.

Diabetes og cøliaki

Noen sykdommer er mer vanlige blant de som har diabetes enn for resten av befolkningen. Cøliaki er en av disse. Cøliaki er intoleranse for gluten i hvete, havre, rug og bygg, og er mer vanlig blant dem som har diabetes, enn andre. Hvis du har ubehandlet cøliaki blir tarmslimhinnen ødelagt. Opptaket av mat blir dårligere, og som et resultat av dette blir blodsukkeret sjelden høyt etter måltid. Insulinbehovet er vanligvis lavt, og man opplever ofte føling. Mange av dem som har denne sykdommen har ikke flere symptomer enn dette, men noen har diffuse mageplager, forstoppelse eller diaré. Behandlingen av cøliaki går ut på å unngå all mat som inneholder gluten. Ved bruk av glutenfri kost kan man bli helt symptomfri. Livslang glutenfri kost er den eneste ”medisinen” man foreløpig har ved cøliaki.

Mer info på:

Norsk Cøliakiforening

Alkohol

I løpet av tenårene smaker mange på alkohol for første gang. Dersom du har diabetes er det noen forhåndsregler som bør tas for å unngå at du kommer i en situasjon hvor insulinreguleringen går galt. Det er lettere å få lavt blodsukker når man har drukket alkohol, i tillegg merker man ikke like godt om blodsukkeret er for lavt. Derfor er det viktig at man alltid:

• Måler blodsukker når man drikker alkohol
  
• Alltid spiser mat før man går til sengs
  
• Setter mindre insulindose om kvelden og natten
  
• Informerer dem man er sammen med om følingssymptomer
  
• Vær oppmerksom på at en ungdom med 2.2 i promille og en ungdom med 2.2 i blodsukker kan se forvekslende like ut!

Les mer om diabetes og alkohol i faktaarket på ungdiabetes.no.

Hvorfor får man diabetes type 1?

Mange er født med det som heter en disposisjon for diabetes. Det betyr at det ligger i genene at de kan få diabetes. Men helt bestemt hvorfor noen får type 1-diabetes, vet man ikke. Det pågår mye forskning på området, og man vet stadig mer og mer om hvilke faktorer som spiller inn når det kommer til å øke eller redusere risikoen for å få diabetes type 1.

Diabetes på skolen

Det er ikke alle som vet hva diabetes er og hva det innebærer. Men det er viktig å være åpen om sin diabetes, slik at de rundt en kan bistå dersom noen situasjoner skulle oppstå. For at det skal føles trygt og greit å være åpen om sin diabetes, er det viktig at det er et godt samarbeid mellom foresatte, lærere, elever og skolehelsetjenesten. Diabetesforbundet har utviklet et hefte som tar opp disse problemstillingene.


Kilder: ungdiabetes.no, Helsedirektoratet og Diabetesforbundet.

Les også

Har du diabetes?

Å ha diabetes (sukkersyke) byr på mange utfordringer. Det er viktig å ha en lege som følger deg opp og som du snakker om sykdommen med. Kanskje like viktig er det å treffe jevnaldrende som er i samme situasjon. Det kan du blant annet gjøre på ungdiabetes.no

Les mer

 

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

05.12.2009 12:30

DiaVegard

Et annet alternativ for sukker er sukrin, jeg får iallefall ikke blodsukkerstigning!

SvarRapporter

04.12.2009 16:53

Torunn

Aspertan og annet kunstig søtningstoffer burde vært forbudt, de lurer kroppen til å tro at den får sukker.Fiber og en lav GI, mange små måltider og mosjon er nok den beste løsningen.

SvarRapporter

05.11.2009 12:49

per

hva spiser diabetes 2 ?

SvarRapporter

01.05.2009 19:18

Ung

Hvorfor informeres det ikke om at gluten (hvete) faktisk kan være en av de mest mistenkte miljøfaktorene for å utvikel diabetes I?

Og i påvente av entydige svar i forskningen kan man selv velge å leve glutenfritt (og kanskje unngå å utvikle følgesykdommen cøliaki i tillegg)

SvarRapporter

28.02.2009 20:06

Ingrid

Heisann! Jeg er ikke så ung nå, men jeg var det da jeg fikk diabetes 1 praktisk talt i femtenårsgave.

Fikk bare lyst til å si at dette var en god artikkel, ser svært positivt at man tar med det som handler om GI. Man må selv finne ut hvordan det fungerer i forhold til insulin og forskjellige matvarer, fordi vi rett og slett kan ha veldig forskjellig forbrenning.

Slv velger jeg ofte å gå etter GI. Spiser potet med måte f.eks. I stedet for å ta tre poteter og en kjøttkake, så ville eg eller tatt en lite potet og tre kjøttkaker med grønnsaker til. Da spiser man seg mett på protein og fiber, noe som også senker potetenes raske karbohydrater.

Når man er ung og kanskje ikke føler for å leve etter klokka (jeg har aldri klart det), så går det an å lempe på det bare man passer på at man ikke tar så mye langsomtvirkende/middels langsomtvirkende insulin at blodsukkeret blir lavt om man går litt lengre mellom to måltider. Bruker man insulinpumpe er friheten større, men samtidig vil jeg likevel anbefale at man prøver å ha en slags tidsplan for spisemønsteret i løpet av dagen selv om man knaskje har valgt å sove noen timer mer enn på ukedagene.

Det å få diabetes midt i ungdommen er tøft. Jeg anbefaler alle som får diabetes å melde seg inn i norges diabetesforbund, fordi det er veldig mye god info og hente derifra. De fleste fylkene i norge har tilbud til ungdom med diabetes. Man kaller seg UngDiabetes nå. Og for all del: Ikke nøl med å be om profesjonell hjelp hvis diabetesen går på psyken løs!!! Snakk med diabetessykepleieren din om selv den minste ting du treger å få tatt opp. De er der for å hjelpe deg! Noen kan tjene på å ha samtaler med en psykolog med spesiell interesse for diabetes. Flere diabetesteam tilbyr dette i dag.

Det vil nok også være tøft å bli tenåring med diabetes, selv om man har hatt det fra barndommen av. Hormoner løper løpsk, og man lever i et annerledes tempo enn før. Man kommer bort i nye situsjoner hvor man lurer på hvordan man skal ta hensyn til diabetesen eler informere om den. Mitt råd er at man tilegner seg mest mulig kunnskap om diabetes. Dels fordi man må være sin egen behandler, og fordi det blir langt letere å gi svar på spørsmål mange vil stille. Vær åpen for alle spørsmål - det er bedre at noen får svar på et "dumt" spørsmål enn at de lager seg sine egne merkelige oppfatninger. Å fortelle folk at man har diabetes er ikke så ille egentlig, etter hva jeg har erfart med tiden. Mange har det, og mange kjenner noen som har diabetes. Skal du informere noen du skal ha mye med å gjøre om diabetesen enten det er lærere eller nye venner, så fortell at du har diabetes uten å hause det veldig opp. Si litt om hvordan det er for deg i hverdagen, og hva folk eventuelt skal gjøre hvisdu får en kraftig føling eller insulinsjokk.

Det ble mange ord fra meg, men tre ting i alle fall:
- Tilegne deg gode kunnskaper om diabetes - hva det er, hva som kan påvirke blodsukkeret hvordan osv. Etter hvert blir du mer kjent med DIN diabetes, slik at du også skjønner hvordan du skal takle den på en bedre måte.

- Ikke vær redd for å snakke! Oppfordre folk til å stille spørsmål, og svar etter beste evne. Du vil nok få en del merkelige spørsmål, men behold roen og gi et svar utifra hva du kan.

- Meld deg inn i norges diabetesforbund, og kom i kontakt med likesinnede! Det kanvære vel så verdifullt som diabetesteamet. Vi som har det selv er de som best vet hva diabetes kan gjøre med en, og hva man kan gjøre med diabetesen.

- Ikke vær redd for å eksperimentere - inenfor rimelighetens grenser. Mål blodsukker og finn ut hvordan ulike matvarer påvirker deg, fysisk aktivitet, alkohol. I tenårene vil insulinbehovet endre seg, og dermed er det lurt å holde øynene litt åpne så man er bedre rustet til åt takle det å leve med diabetes.

SvarRapporter

Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Diabetes og forsikring.
Hei Det at du har fått diabetes 1 er ingenting du kan forsikre deg mot mht. forsikringsselskap. Hvis du allerede har en personforsikring ville jeg beholdt denne inntil videre. Ved opprettelse a...

Dagen før skolen får jeg alltid panikk
Hei Jeg forstår at du er ganske fortvilet enkelte dager.  Det høres på en måte ut som en del vriene følelser kommer skyllende innover deg i små og store b&o...

Jeg har vell ikke fått diabetes 2 når jeg har spist så mye god...
Hei! Det er svært usunt å spise mye godteri hver dag, og det kan gå utover tennene også. Noen påstår at de merker at de blit litt mer godtesugne dagen før ...

Er diabetes 1 smittsomt?
HeiNei, verken diabetes (sukkersyke) 1 eller 2 er smittsomt. Du kan med andre trygt ha sex med kjæresten din uten å være redd for at han også skal få sykdommen. Men det e...

Jeg har både diabetes og lavt stoffskifte. jeg er sånn passe forn&os...
Hei du!   Jeh synes det høres ut som du burde hatt en prat med en ernæringsfysiolog for å få en gjennomgang av hva du bør spise for å få et stabilt b...

Får jeg bostøtte? Mamma vil ikke at jeg flytter pga diabetes 1.
Hei Du kan flytte sammen med venninna di når du er 16 år så lenge du får lov av mora di/foreldrene dine. Så lenge studiestedet ligger såpass nærme får ...

Har jeg rett til å bruke en time ekstra på en heldags tentamen, elle...
HeiJeg vet ikke hva annet du tenkte du kunne trenge det til? Vanlige prøver?Jeg synes du skal snakke med læreren om at du trenger litt mer tid på prøver, og vise til at det e...