Nulltoleranse for rasisme

Forsvaret stiller like krav, uansett hudfarge, sier Sami Saaed. Han er en av flere nordmenn med flerkulturell bakgrunn i Forsvaret.




– Jeg er norsk statsborger og har bodd her hele livet. Derfor forsvarer jeg gjerne Norge, sier Qamar Khan (22), kadett ved Luftkrigsskolen i Trondheim.
Sami Saeed (21) er enig. I begynnelsen var han derimot litt skeptisk. Han skjønte ikke hva han skulle gjøre i kongens klær, da innkallingen til førstegangstjeneste først kom.
– Men jeg har også bodd i Norge hele livet. Da blir det naturlig å avtjene verneplikten, sier han.
– Hvorfor utdanner du deg ikke i Forsvaret? Ta befalsskolen, oppfordrer Qamar.

Menig Sami, som tjenestegjør som forskningsassistent på Forsvarets institutt ved Norges Idrettshøgskole, har lyst til å bli pilot. Han vurderer sterkt å ta utdanning i Forsvaret i framtiden.
– Jeg vil også bli sivil pilot. Og det er ingenting som tilsier at jeg ikke kan jobbe i det sivile markedet i framtiden selv om jeg utdanner meg i Forsvaret, sier Qamar.

Likt for alle

22-åringen er inne i sitt fjerde år i det norske forsvaret.
– Jeg ønsket meg en alternativ førstegangstjeneste. Broren min hadde gått befalsskole, derfor søkte jeg meg dit. Siden har jeg blitt værende, forteller Qamar.

Han forklarer at han visste lite om Forsvaret da han først søkte seg til befalsskolen.
– Jeg trodde felt var det samme som camping, innrømmer han.

Men tross mange netter i felt, stortrives Qamar. Han forklarer at lederutdanningen han får i Forsvaret er helt unik, spesielt når det gjelder kombinasjonen av praksis og teori.
– Og så stiller alle likt. Forsvaret tilbyr innvandrere lederutdanning på linje med etniske nordmenn. Noe av det mest attraktive med Forsvaret er at det du gjør har større verdi enn bakgrunnen du har. Det som er viktig er sunne holdninger og gode verdier, sier Qamar.
Han er den eneste av 33 kadetter ved Luftkrigsskolen med utenlandsk bakgrunn. Likevel har han fortsatt til gode å oppleve at noen i Forsvaret har gjort forskjell mellom innvandrere og etniske nordmenn.


SELVIRONI: - Det er viktig at vi som innvandrere har selvironi og er tøffe nok til å spøke med vår egen bakgrunn, påpeker Qamar.

Fikk faste

Da Sami skulle på rekruttskole på Madla i begynnelsen av september, kolliderte det med den muslimske fasteperioden. Sami valgte likevel å faste.
– Jeg prøvde å ikke la det gå utover førstegangstjenesten, men det viste seg at alle jeg snakket med hadde forståelse for at jeg ønsket å faste, forteller han.

Messen på Madla ble åpnet slik at Sami kunne spise når fasten tillot ham det, det vil si klokken fem om morgenen og seks på kvelden. I tillegg fikk han halalkjøtt.
– Jeg synes det var sinnsykt bra gjort, sier han og forteller om en flerkulturell tropp, med fenrik fra Somalia og befal fra Chile.

Solid grunnlag

Pakistansk Studentersamfunn (PSS) vil ha flere innvandrere inn i Forsvaret.
– Forsvaret danner et solid grunnlag for mennesker med høye ambisjoner i livet. Vi tror at religion og kulturforskjeller blir sett på som positive bidrag til et mangfoldig forsvar, sier Kanwal Suleman, leder i PSS.
Hvert år arrangerer de seminar for pakistansk ungdom. Da inviterer de alltid Forsvaret.

Ifølge Qamar, Sami og Kanwal er innvandrere flest positive til Forsvaret.
– Noen sammenligner med militæret i Pakistan. Det blir veldig feil. Det er et helt annet trusselbilde i Pakistan, som krever et mer skjerpet forsvar, sier Qamar.

Han mener innvandrere er en viktig ressursgruppe.
– Forsvaret bør på lik linje med andre offentlige etater gjenspeile den norske befolkning, sier Qamar.

– Hvorfor skal innvandrere vurdere Forsvaret?
– Du får spennende utfordringer, personlig og faglig utvikling gjennom god veiledning, gratis utdanning med lønn og et solid grunnlag innenfor ledelse.

Respekt

Ifølge feltprost Arne Svilosen har Feltprestkorpset et ansvar for at alle får utøve sin religion, også i Forsvaret. Alle har rett til utøvelse av religion, også i en krigssituasjon.
– Dette gjelder blant annet i forhold til riktig mat, fri på helligdager og støtte til å delta på religiøse seremonier, sier feltprost Arne Svilosen.

Han forteller at rett til religionsutøvelse først og fremst handler om respekt. I framtiden skal Forsvaret bli enda mer bevisst på å være holdningsskapende.
– Gode holdninger gir økt respekt. Det er viktig at vi i Forsvaret behandler alle likt, uansett rase eller etnisk bakgrunn. Respekt for andre er absolutt i pakt med Forsvarets verdier, påpeker Svilosen.

Han tror ikke det er tilfeldig at Qamar og Sami skryter av rettferdig behandling i Forsvaret.
– Jeg tror vi har offiserer med høy integritet. Mange har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, og vet hvor viktig det er å respektere at mennesker har ulik bakgrunn, forklarer han

__
Av Ole Kåre Eide (tekst og foto), Forsvarets mediesenter
www.mil.no