Jeg er 17 år nå og gravid. Kjæresten min ber meg velge mellom han eller babyen :/ det er jo igrunn umulig.. Har i grunn aldri vært for abort. Så vet ikke om jeg kan gjennomføre det. (red: du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar)

Man kan lett bli gravid MED beskyttelse. Uansett om det er Kondomer eller Spiraler. Spiraler kan også gi bebyen infeksjon, og da kan de dø menst de ikke er vokst opp ennå. Men, Abort skal alltid bli en Option for Kvinner, Uansett om de tenker på Utseende eller på faren.

Det er noen som sier at Bebyer som ikke har en far ikke klarer seg så godt.. Gå å se på tester! Fedreløse bebier har mer IQ enn de som har begge foreldrene. Og Mange klarer seg godt uten en Far.

Abort er bare et hjelpe middel for å ikke bli Gravid.

Som Grete sa, er eg litt enig med, Men, mange vil bare Nyte samliv, og hvis man blir gravid med Beskyttelse eller gjør en feil, (Som å ha samliv når man er beruset, eller blitt voldtatt).

Hvis man tar Abort, dreper du ingen, Det er det samme som å bruke Kondom, Man kunne ha fått et barn hvis man ikke brukte det, men du brukte kondom så man ikke får barnet.

Ingen Dreper Noen Med Abort!

Jeg synes mange av dere er egoistiske. Hvis dere er voksen nok til å ha sex, bør dere være voksen nok til å ta de konsekvenser dette kan føre til.Det er altfor lett å ta abort nå for tiden. Man kan bare løpe på apoteket å kjøpe angrepiller..Blir kvalm jeg!

hei=)
Jeg er 21 år. jeg er på 2.året på sykepleien og fant ut i dag at jeg er gravid!!! er livredd for hva jeg har i vente.. skal jeg ta abort eller skal jeg beholde det? beholder jeg det vil jeg nok miste en del kontakt med skolevenner og ikke minst miste et år av utdanningen... og hva med økonomien?? kjæresten støtter meg og sier det er opp til meg hva jeg gjør.. dette er kanskje et av de vanskeligste valgene jeg kommer til å ta.... (red. Du kan få svar fra fagpersoner hvis du sender inn spørsmålet ditt til ung.no/oss)

nei vist du vet du va gravid før du for me han andre. så kan ikke d endres bare for at du har sex me en arn.
lykke til! fint du ikke tar abort iallefall som mange andre her har gjort.

heei..

jeg er ei domme domme lita jente som seriøst trenger litt hjelp av dere..


Jeg er gravide det er jo kjempe kjekt da;D

menne jeg hadde samleie med ein å fant ut jeg blei gravide med han ..=
å 1 uke itte på greide jeg å ha samleie med ein anner.. jeg blei tvingde så tårte ikke sei nei =
Så lurer på om han fuste jeg blei gravide med er fortsatt faren eller kan det forandre seg etter du har pult 1 å vente 1 uke å puler ein anner ?
Trenger seriøst hjelp

Å ja jeg vett jeg er domme menne er ikke så lett når du blir preste til å ha samleie =
(red: du kan sende inn spørsmål og få svar på ung.no/oss)

fant ut for ca 2uker siden at jeg er gravid, følge beregningene mine å på babyverden så e eg i dag 7uker.. eg ska ta abort men vett det isje komme te å bli lett.. grunnen min er at eg har ett barn fra før å det at jeg ble gravid nå va ett feilgrep.. lå sammen me en venn å det endte me at jeg er gravid.. det som er vanskelig for meg er jo at når jeg fant ut jeg var gravid så hadde jeg funnet meg en kjæreste.. jeg sa det til han å¨han støtter meg 100% enten jeg ville beholt eller abort.. men siden han ikke er faren å jeg ikke vil ha barn me min venn så velger jeg abort.. vet det er tøft men vet ikke hvor tøft før etter det er gjort.. vil bare få det øvestått...

kommentar til atj.

følte meg rettåslett presset til det. hadde ikke muligheten vært der så hadde man jo ikke trengt å gjøre det.

det var værst i begynnelsen, tengte og angret på det dag å natt..
men nu går det heldigvis mye bedre. for det om jeg lurer på hvordan alt ville blitt om jeg ikke hadde gjort det.

du kan være glad for at du var gådd over.. skulle ønske det var meg. for det er mye vanskeligere å leve med at du har tadd et liv. det er en grusom ting å gjøre.
å om du skulle tadd abort i 12 uke ville det blitt enda verre å leve me. ungen er ganske stor da.
jeg var bare 4 uker..
å det er litt trøst å tenke det. men alikevel. det er en unge, og hvem vet hvor den blir av. hva om den har en sjel allerede. det er det ingen som vet. kanskje jeg får møte den engang, ikke bare i drømmene om natten. vet om en som har tatt abort å som drømte at barne spurte henne, hvorfor gjorde du dette mot meg. hvorfor lot du meg ikke leve. hun ble helt dårlig.

å selv har jeg hadd masse drømmer i ettertid. om hvor nydeli skjønn ungen er. å det hjelper jo ikke akkorat. savner det ekstra da.

men skjønner at saken er litt arnneledes når man ikke vil ha unge med den som blir faren.

det må være ekstra surt.

men for det om så mener jeg at abort aldri skulle vært låv. det er helt sykt..
tenk på alle dem som er helt desperat etter å få barn og som ikke får det på noen måter.
og tenk om man aldri får barn gjen.
det er jo ikke noe å leke med.

Kommentar til vivvi!!!!
bare lurer på hvordan du kan si at abort ikkje sku vært lov når du selv har gjort det...du ville jo egentlig ha det barnet,men du gjore det på grunn av alle andre!!!
sitter selv her å er gravid å ville ta abort,men er 1uke over tiden til å gjøre det, å jeg vil ikkje ha den ungen men en jeg ikkje er intrisert i å være ilag med...men eg må venne meg til tanken på at eg faktisk vil ende opp med en liten baby om en stund...abort er jeg for, vil man ikke ha unge så skal man ikkje få det heler...man kan ha beskyttet seg men likevel skjer det at man faktisk blir gravid tro meg...å at du sier at en unge ikkje kan vokse opp uten en far,den er å gå litt for langt syns eg...eg har aldri hatt en far å eg har klart meg ganske så fint. eg er i dag 20år å har utdanelse å kjøpt egen leilighet å bil, man klarer seg fint uten en far...alle har en grunn for å ta abort...men skjønner du er imot det..har selv en mor som er helt imot det, så har ikkje hatt noe støtte i det...men heldigvis for henne er det forsent for min del...men nei jeg ønsker egentlig ikkje dette barnet som er på vei,men jeg vet at jeg vil gjøre alt for det den dagen det blir født.. men hadde eg kunne gjort noe med det hadde det ikkje komt til verden...

Abort skulle aldri vært lov.
Hadde man ikke hatt den muligheten der ville man vært mye mer forskiktig tror jeg.
Eneste gangen man skulle hatt låv til det er når man er under 16 eller hvis man er blitt voldtatt.
Ellers så sku det vært helt utelukket.

For meg skulle det vært utelukket uansett, siden jeg er vokst opp i et religiøst
hjem, og har lært at man ikke ska ta liv.


Men enda har jeg har tatt abort,
Noe jeg aldri trodde jeg var sterk nok til å klare.
Har alltid ment at de må være bra kald som klare å ta livet av sitt eget barn.

Men når det kom til meg selv, i en alder av 20,
ble det straks allvår.
pga den situasjon jeg var i.
kjæresten min ble ikke godotatt av familien min fordi han ikke hadde samme tro som meg.
Og de hadde enda ikke møtt han, selv om vi hadde rota fremogtilbake i over et år.

det er bare det at i ettertid kan jeg rettåslett
ikke skjønne at jeg har tengt tanken på abort engang!

Jeg og kjæresten min hadde i lengere peroide helt ubeskytta sex. uten at jeg ble gravid.
og en venninne av meg sa engang til meg ,
Hva om du blir gravid.
Og jeg svarte bare at det hadde ikke gjort noe. fordi jeg elsker han og det er bare han jeg vil ha barn med.
Det samme påsto han.

Det jeg ikke viste da, var at jeg allerede var gravid.
Men det gikk opp for meg nokså raskt,
Og jeg fikk bekreftet det når jeg var hos legen.
Gratulere mor, å lykke til! var det siste jeg hørte før jeg gikk ut derfra. ja jøss! jeg kunne ikke være mor.
Jeg var i en helt arnna verden.

Det gikk ikke inn på meg med det samme.
Jeg var både lykkelig og spent ..
hvordan ville han ta dette,
jeg ringte han meengang.
han var selfølgelig like spent. å reagerte på samme måte.
ble overaska over ko fint han tok det. selv om han hadde ønska det han å.

Jeg dro tilbake på jobb og jeg bare gikk og smilte.
Det føltes så rett selv om det var langt ifra rett.
men kjærligheten var der. var ikke det nok?
Jeg følte at jeg ville klare alt sammen med han.
men jeg viste at alle andre ville blitt fulstendig skjokert.

det som var så synd var at han skulle reise bort dagen etter.
jeg var med han hele natten og vi sovnet tett sammen.

Det var så vanskelig og bestemme seg.
og jeg hadde ingen andre å prate med.
Og det at han ikke var der for meg da jeg måtte ta det endelige valget ,
gjor at jeg følte meg så allene om den avgjørelsen. selv om jeg pratet mye med han på telefon.


Jeg grublet dag å natt. men fant ikke noen kloke svar.
eneste jeg viste var at det ville blitt vanskelig uansett hva jeg valgte.

Men jeg ble bare mer og mer fortvilet for jeg ville jo ha det barnet,
Og jeg ville elsket det høyere enn alt annet.
Og pluteslig ombestemte han seg. Han kunne ikke bli far ennå.
og da kunne jo ikke jeg tvinge han til å bli det.
det ville blitt like tungt å leve med.

Han mente at det eneste rette var å fjerne det siden det alikevel ikke var blidd noe ennå.
Bare et lite frø. Men for meg var det allerde noe der.
Føltes som en fuggel som flakset inni meg. Jeg hadde et forhold til det allerede.
så jeg ble både sint å lei meg.
men da viste jeg at jeg ikke hadde noen valg.

Allenemor ville jeg aldri bli.
For det er ikke bra nok for et barn å bare ha en mor.
Det trenger en far også. Det vet jeg.
og vist han ikke ville stille opp,
og være der for meg så ville jeg gått på veggen.
For jeg var mye sliten å trøtt allerede.
å ble såra å sint for ingenting.
å gå gjennom et svanerskap allene ville blitt meget tøft for meg.

Men tilslutt bestemte jeg meg for å gjøre det. Bestilte time å for til sykehuset.
Og når jeg kjørte dit var jeg veldig trist.
Det var som å gi fra seg sitt eget liv,
noe dyrebart jeg hadde fått som en gave.
Det var tungt å tenke på.

Jeg snakket med Gynekologen og han sa jeg måtte være helt sikker.
Han sa jeg så trist ut. og spurte om det var dette jeg virkelig ville.
Jeg ble litt paff, han forventet nå vel ikke at jeg skulle sitte der å smile.
Jeg sa ja jeg har bestemt meg, jeg skal gjøre det.
Men gjør det ikke for min egen del.
hadde det vært bare opptil meg så hadde jeg aldri gjort dette.

Altl ljeg trengte å gjøre var og svelge en tablett..
en liten tablett så var det over :(
Herregud ! Det var helt forferdelig å gjøre det.
Jeg ble helt følelseløs med det samme,
men tårene kom sellfølgelig når jeg satt der å ventet etterpå.
Fikk ikke dra hjem med det samme, fordi jeg kunne kaste det opp gjen.
etter en halvtime dro jeg.
men måtte tilbake gjen om et par dager. Da skulle alt komme ut.

Den natten tror jeg barnet døde.
Det var som om jeg kunne føle det plutselig.
Jeg ble bare plutseli så inntenst lei meg. alt kom over.
Klarte ikke stoppe gråten,

Nå var det værste gjen.
Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville se hvor stort det var. Det er jeg ennå glad for at jeg ikke gjor.

Men det var sinnsykt vondt..
og jeg var vettskremt.
Det var som å føde på en måte tror jeg, kanskje ikke riktig så vondt.
Jeg lå der i tre timer. å spydde å pintes.
Det var så vondt at jeg tengte at jeg aldri vil ha barn.
at det ikke var verd den smerten ..
men det tenkte jeg jo selfølgelig bare da,.

Jeg var helt ute av meg.men litt lettet og på noen måter.

Jeg ringte kjæresten min som var veldig opptatt, men måtte bare prate,
og han ble vel litt lei all den masinga å skrikinga min.

ALDRI ta abort. Tenk at et barn ikke får sjansen til å leve. Tenkt på det før? Jeg vet at det ikke er så lett hvis du blir gravid uten at du ville det, kanskje var veldig ung... men mån bør likevel ikke ha abort som noe løsning.... Tenk litt på det folks..

hei no har jeg lest litt av disse komentarene,mange forskjellige meninger...kan ikke si jeg er for eller imot abort kommer vel anpå situasjonen, sitter virkelig i den selv...
er snart 8uker på vei å vet enda ikke om jeg skal beholde det....har vært i et forhold i 5år å vi har prøvd å få barn...men så har det skjedd litt av vært vi har vært fra hverandre å nå vil vi tibake til hverandre,,,MEN nå er jeg gravid med en annen, er det mulig???
jeg vil ha barn,men bare ikke me han jeg er gravid med nå, jeg er overhode ikkje intrisert eller noe som helst...et lite dumt sprell fra min side som jeg får svi for selv...
NOen råd, skal jeg gjennomføre det beholde barnet alene?
eller ta abort å prøve på nytt med den jeg vil starte familie med???
åja eg vet eg har vært tåpelig å alt så dere må jo bare smøre det inn for meg, tåler såpass...
ER jeg egoistisk for jeg tar abort for jeg vil være med han jeg vil starte familie med?
blir gal, er det værste eg har vært med på AVGJØRELSE!

jeg er for abort. Tenkt dere når dere er i 10års alderen og allerede har hatt sex. og dere ble gravide. og det hadde ikke fantes noe som heter abort. hva skal dere gjøre da? dere kan jo ikke beholde barnet, dere går på skole og dere skal få dere en utdannelse. dere får ikke det når dere er 10år og er gravid.

støtter "sandra" på det hun sier..
Jeg er ikke for abort men synes det er en bra ting vis en ikke er klar for å ta imot et barn ! barnet hadde kanskje ikke fådt det så godt.
jeg synes det er bedre for et barn å ikke vokse opp vis moren / faren ikke kan ta seg av det, Barnet har jo ikke en gang ønsket selv å komme til verden! det minste en kan gjøre er å ta godt vare på det..

vis en ikke gjør noe ordentlig( ta godt vare på barnet osv..), så kan en likegodt bare la være..

Dette er i hovedsak ment til Andrine som er i mot abort!!!
Jeg vil bare si deg en ting!!
Jeg håper VIRKELIG at du har en unge eller to fordi du skal ikke snakke om noe du ikke vet en dritt om! Sorry, du har selvfølgelig rett til å ha din egen mening om dette! Bare det at det irriterte meg noe fryktelig det du hadde skrevet! Hvor gammel er du egentlig?
Jeg er gravid. Fant det ut nå nylig- og har også bestemt meg for å ta abort! Du ANER ikke hvor vanskelig den avgjørelsen var og at jeg i hovedsak hadde bestemt meg for å beholde barnet!
Det som er saken er at jeg har gått fast på p-piller så aaaner ikke hvordan jeg kunne bli gravid, men det skjedde..og da er det ikke noe jeg får gjort!
Det hadde ikke vært fri abortrett i Norge hvis det var som å ta et liv! Når begynte staten å synes det er greit at man dreper mennesker?
Jeg må bare si at jeg har alltid vært i mot abort selv! Ikke generelt for jeg forstår de som må gjøre det, men har ALLTID tenkt at om jeg skulle bli gravid så skal jeg ALDRI ta abort!
Men nå som jeg står i situasjonen selv og har tenkt så nøye at ikke du aner det over saken så har jeg kommet frem til at abort er det beste! Og da tenker jeg ikke på meg selv!
Det er ikke fordi at jeg vil studere ferdig, for det kan jeg gjøre selv med et barn.. Det er andre ting som er mye viktigere for ikke minst barnet som ligger til grunn for dette her!
Jeg kan ta meg av et barn, og det skulle jeg gjerne gjort, men faren vil ikke ha det! +++ Det er et tonn av grunner her og helt sikkert også for de som tar abort! Har ikke gjort det enda, og vet at det kommer til å bli noe av det vanskeligste jeg gjør i mitt liv, men jeg vet inni meg at det er det som er riktig!
Jeg sier bare: ikke døm andre før du har vært i situasjonen selv!
Det er ikke snakk om å være egoistisk her, men å tenke på barnets beste!

Og når du snakker om å adoptere bort barnet..haha..
Det kan du ikke skjønne hvor vanskelig er!
Tenk deg å gå rundt med et barn i magen i 9 måneder, ha et helvete med å føde det..også gi det bort! Kan ikke tenke meg at det er noe lettere for barnet heller.
Tenk når han/hun får vite at de er adoptert. Vet du hvor mange tanker de får i hodet da?
Som hvorfor ville ikke foreldrene mine ha meg?
Er jeg ikke bra nok...etc.
Barn skjønner ikke sånt!
Det er vanskelig!

Livet er vanskelig!
Man må bare gjøre det man føler er riktig, enkelt og greit!
Vil man ikke ha et barn så skal man IKKE ha et barn! Det er det beste for alle.

Jeg syns det er ok å ta abort. Når noen sier at de ikke syns det, fordi det er et liv, er jo litt unødvendig da, skal man liksom befrukte alle eggene sine bare fordi de kan komme til live å bli mennesker?? Jeg syns selfølgelig ikke man skal ha sex når man er 12-13, og om man da blir gravid bør man jo ta abort. Og for de som er sterkt i mot abort, bør tenke seg om litt. Det er jo ikke de som hadde sex sin feil, om f.eks kondomen sprakk! Og det her om at man ikke er klar til å ha barn, da er man ikke klar til å ha sex?? Hva faen! Det har ingenting med det å gjøre! Sex er ikke bare for å bli gravid, men en rein nytelse og en kjærlighets erklering;)

hei til du som spurte om råd. jeg tok abort i går. var gravid, 8uker på vei. det er det vanskeligste jeg har gjort i hele mitt liv. jeg har alltid tenkt før at hvis jeg ble gravid så ville jeg ikke nølt med å ta abort men etter å faktisk ha gjort det, så er det utrolig vondt. jeg å har tenkt på utdannelsen og hvilken situasjon jeg er i og jeg og kjæresten fant ut at dette var best. jeg fortalte det til mine foreldre og de tok det veldig fint, de har støttet meg kjempe mye igjennom denne perioden. jeg tror alt vil bli lettere for deg hvis du forteller det til de. jeg kjenner dem jo ikke, men jeg tviler på at foreldre blir sinte, tror de heller føler med deg, og hjelper deg. kusina mi ble også gravid i ung alder, faktisk 14, og hun beholdt det. selvfølgelig ble det mye snakk i familien, men etterhvert så gikk alt fint. hun har nå en sønn på 6 og har det kjempe fint. det er opp til deg hva du velger å gjøre. ønsker deg masse lykke til og håper at du fikk den hjelpen du trengte :)

nå sitter jeg her da, tok 2 tester for 4 timer og 20 min siden. begge viste at jeg er gravid. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.! har alltid sett for meg at jeg skulle studere osv, og det beste er vel å fullføre mine planer og få unge når livet er mer stabilt! eneste som vet det er kjæresten min. kan ikke si det til noen av mine foreldre( min søster var 15 da hun bli gravit og tok abort) det ble så mye prat osv i hele familen. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, noen råd her?

dere som er 14 til 16år bør ikke ha sex!så !er et liv dere tar når dere tar abort.det fins alltid hjelp å få. faen azza,blir irritert! er selv gravid og kan ikke fatte at noen kan ta abort.

Hei, vil bare si at tenk deg om før du har sex.Gud skapate sex for å være noe gott i ektenskapet mellom man å kvinne. Da er du også moden at ta frukten av sex, et nytt liv. Barn kan ikke ta vare på barn, så ha ikke sex før du har gifta deg.

heisann jeg er en jente på snart 16 år å jeg tror jeg er gravid jeg har alt i mot abort.. men jeg er ikke klar for å få unge ennå pga jeg vil bli ferdi med utdannelsen min å jeg lurer på hva jeg skal gjøre vis jeg er gravid.. jeg har ikke sagt noe te mamma å de ennå mn har skagt det til typen(snart 17) men han har ett veldig stort problem når det gjelder det, for vis jeg er gravis blir han kastet ut hjemmen i fra.. hva skal jeg gjøre hjemp meg vær så snill!!

Hei!
er ei 15 år gammel jente som er redd for å være gravid :(
Har ikke fått mensen når jeg skulle..:( dt er vell sånn ca 2 uker siden uhellet skjedde nå.. Jeg tok graviditetstest der dt sto negativ:D, men så ble jeg itt usikker.. tenk om den ikke var rett? var dt for tideligt å finne ut av ? Har lust å gå opp på helsestasjonen å ta en ny, men er redd for både svaret og alt liksom :(

Hei er 15 år å tror jg er gravid! er utrolig redd har masse jg lurer på men har finnet ut dt menste på hjemmesiden dere tusen takk for all hjelp =) .. Alle sier det er så vanskelig å ta abort dt gjør mg usikker er imot abort slev å kunne aldri tenk mg at jg hadde tatt dt, men er 15 år og bor på internat skole og har dt sikkelig vanskelig nå hjemme og på skolen får ike akk de beste karakterne så må bgyne å jobbe ekstra mye å da blir dt litt vanskelig å opptra et barn samtidig pluss at kjærsten min ike vil ha barn og dt kjønner jg (han er bare 16) og om jg er gravid kommer han til å gå fra mg.. er så utrolig redd vet ike hva jg skal gjøre :/ har ike tatt gravidettest enda (tør ike) men har lagt på mg en god del på bare noen uker og er kvalm nesten helletiden og vondt/øm i brystene og har ike fått mensen på flere uker/mnd nå :S .. noen som har tips på hva jg burde gjøre?
(red: Ta en graviditetstest i dag. Om du er gravid, må du ta kontakt med legen din.)

Jeg har blitt gravid, og vil gjerne beholde barnet. Men jeg er så redd for hva familien min vil si. Det er helt utenkelig for meg og ta abort! men jeg vet at jeg er helt alene om valget mitt. Typen min har sagt at han vil støtte meg om det hadde skjedd, men jeg er litt i tvil. Han vet ingenting enda! Noen som har noen gode råd om hva jeg skal gjøre?

"Heei !
Hvis man har blitt uønsket gravid bør man ikke ta abort man tar liksom et liv! Man kan heller føde barnet og adoptere det bort til noen. Da slipper man også og bli lei seg fordi du har tatt ditt eget barns liv :)
Klem en som er i mot abort "
- Adrine 02/06/2007 - 13:08

Kanskje det ja. Men lettere sagt enn gjort. Du kan jo bli glad i ungen, og så må du gi h*n vekk til noen andre...

ikke for å vær kjip,men søk på abort på google bilder. å da kanj manj jo sjøl vælg ka manj meine liksom...
;O
ikke imot abort, for folk har sekkert ein gruinnj når dæm gjør d.

Heei !
Hvis man har blitt uønsket gravid bør man ikke ta abort man tar liksom et liv! Man kan heller føde barnet og adoptere det bort til noen. Da slipper man også og bli lei seg fordi du har tatt ditt eget barns liv :)
Klem en som er i mot abort

jeg er en jente på 15år. er veldi usikker, tror kanskje jeg er gravid. hvor lenge må jeg vente før jeg kan ta en test?

Også en ting til; Får man velge hvilken type abort man skal ta, eller bestemmer legen det ?

Men herlighet, alvorlig talt. Dersom man blir gravid pga. frivillig samleie er abort et urettferdig valg. Er du ikke gammel nok til aa ta vare paa barnet ditt, er du heller ikke gammel nok til aa ha sex. Tenk paa alle de parene der ute som oensker seg et barn saa inderlig men ikke har muligheter for aa bli gravid. Om du ikke tenkte paa foelgene av dine handligner, og absolutt ikke kan beholde barnet, fullfoer svangerskapet og adopter barnet bort til en familie hvor du vet de vil faa det godt.
Jeg er selv akkurat fylt 18, har en liten gutt paa fem maander, William, og vi har det kjempe flott!

jeg er 18 år å mor til verdens goeste gutt:) han er nå 10 uker.. jeg var 17 da jeg fant ut jeg var gravid... hadde hatt misstanke om graviditet en stud ettersom jeg var kjempe dårlig, så tok jeg en test å våres misstanker var rett, gravid:) var prat på abort men jeg bestemte meg for å beholde det, å jeg angrer ikke et sekund.. er så lykkelig:) er samboer å forloved med barne faren, har vært sammen snart 2 år.. det at en ikke klarer å ta vare på en unge når en er ung er bare tull.. klarer oss kjempe bra.. nå har jeg kjempe lyst på en unge til:) unger er livet:) til dere som er gravid å lurer på hva dere skal gjøre for er redd hva foreldrene deres vil si, det er din unge ditt liv ikke deres.. du må føle selv hva du er klar for å ikke klar for, ikke hva foreldrene deres vill ell ikke.. vær sterk!!

Hei.
Jeg er ei jente på 14 år, tror jeg har blitt gravid.
Men vis jeg er gravid, er det foreldrene som bestemmer om jeg skal ta abort da?

Hei -> ??

Åj det hørtest ikke noe enkelt ut .. Mine foreldre er heller ikke noe begeistret for typen min , som er mørk i huden ..
men det med barnet .. Du må tenke på hva du og typen din har lyst til . Jeg tror at etterhvert så foreldrene dine har tenkt ,ordner det seg nokk ! :) Kansje du kan prate me di , å si at du har respekt for dem å at viss di VIRKELIG vil at du skal ta vekk barnet, så kan du gjøre det for demmes skyld.. Men di må tenke på at barnet betyr Mye for deg . kansje tankene går åpp for dem ,og alt ordner seg.. jeg vet ikke .. men Lykke til videre iallefall ! :)

Jeg er 19 år og gravid, har en type som jeg har vært sammen med i over 2 år. Vi begge vil egentlig beholde barnet men problemet er foreldrene mine. Typen min er utenlandsk noe foreldrene mine ikke er så begeistret for. Så nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre:( Jeg burde jo ta hensyn til hva foreldrene mine føler, eller?

Jeg er 16 år og gravid. Er kommet 14.5 uke på vei, omtrent 3.5 mnd!! Var hos gynekolog idag for å finne ut hvor langt jeg var kommet, og for å få ny time til abort. Men jeg var kommet for langt til å ta abort! Imorgen skal jeg i møte med en spesiell nemda, som skal avgjøre om jeg må fullføre svangerskapet eller ikke. Jeg har allerede blitt glad i "magen min", men jeg tenker at jeg utsetter det til en gang hvor faren kan være til stede og jeg har økonomi og når jeg ihvertfall er ferdig med 1 året på vidergående!
Jeg er for ung til dette, jeg kan ikke ta vare på meg selv engang!
Er skremt, redd, og forferdelig usikker! Får jeg, eller får jeg ikke?

Hei.
Jeg er 17 år, og jeg ble gravid i fjor sommer. Barnefaren er en ex, med ny kjæreste(de har vært sammen i 2 år). Han var utro, og vi hadde sex støtt og stadig. Han var min første kjærlighet(virkelig!) og jeg klarte ikke å gi slipp. Jeg gikk tom for p-piller, så vi byttet på å ta pilla(angre pillen), kondom(når vi hadde) eller rett og slett bare hoppe av i svingen.
Hele sommerferien gikk, og jeg begynte å bli litt rundere(ikke mye), jeg er ganske lav og liten, men magen fikk litt form og det ble litt mer av alt. Jeg snakket med noen venninner av meg om dette, på slutten av ferien, og fortalte at jeg ikke hadde hatt mensen på 3-4mnd.. men at jeg ikke trodde jeg kunne være gravid! Jeg hadde ALDRI trodd det. De kjørte meg rett til apoteket, og der stod jeg på en skitten do inne på butikken, og så på de to blå strekene. Jeg begynte faktisk å le i starten, det var uvirkelig. Men latteren forandret jeg raskt til tårer, og jeg kom meg til legen med det samme og fikk en time på sykehuset. Jeg var 3 mnd på vei. Jeg hadde ingen planer om å få et barn så tidlig! Jeg var helt klar, kunne gjerne tatt den aborten på flekken. Men legen ba meg vente til over helgen, for å virkelig få tid til å tenke litt på det. Jeg ringte barnefaren og fortalte det. Jeg gråt i armene hans i mange timer, og jeg fikk sove over. Han var veldig snill. jeg begynte å tvile mer og mer på avgjørelsen om abort. Skulle jeg virkelig drepe mitt eget barn? Enda hvor fært det høres ut, og enda verre å tenke det, så dro jeg mandagen etter og tok abort. Jeg var helt borte, rett og slett ødelagt i mange uker. Men jeg sluttet ikke å blø. det hadde nå gått 1 mnd og nesten 2 uker, og jeg blødde fortsatt. Jeg var kvalm til tider, og håpet om at barnet kanskje var der enda ble stort når legene sa det var noe feil. Jeg dro på en sjekk, spontant, og fikk vite at det var igjen rester. RESTER. Dette førte altså til en ny abort. De som har tatt abort før, vet at det ikke er morsomt. tenk deg å virkelig oppleve det ordentlig to ganger! Det var det verste jeg har gått igjennom. Barnefaren var der og støttet meg, han var det første jeg så når jeg åpnet øynene mine, og det var en utrolig befriende følelse. Han kjørte meg hjem, og la meg i armene hans resten av dagen. Jeg har aldri hatt det så ille med meg selv før, og aldri følt meg så alene selvom jeg hadde venner og "kjæreste" der til å støtte! Du føler deg virkelig helt tom innvendig. Jeg valgte å ikke fortelle dette til faren min, kun han jeg bor med. Egentlig bare fordi jeg var redd for sjokket og at han skulle bli så utrolig skuffet.

Jeg håper virkelig alle tenker seg GODT om før de velger en abort eller ei. Uansett hva du velger, så er det ikke et lett valg og konsekvensene er heller ikke lette. Du bærer det rundt konstant. Jeg klarer ikke tanken på aborten, og når folk nevner det, lukker jeg ørene automatisk. Jeg blir rett og slett så dårlig at jeg må gå litt unna og kjenner jeg blir kvalm. Jeg har endelig sluttet å ha sex med ex'en min, men vi er gode venner. Og han kommer alltid til å være min første kjærlighet og jeg vet at han ville støttet meg så mye som mulig om jeg hadde valgt noe annet!

Jeg er glad jeg bestemte meg for å skrive her. Det ble litt langt, men jeg håper noen leser det og overveier valg mulighetene GODT.

Hei . jeg lurer på om noen kan fortelle meg vanlige symptomer på det å vere gravid .. hvordan er det med mensen når man er gravid , og brystene , hvordan kan jeg på en måte se på meg selv om jeg er eller ikke er Gravid ..? Jeg er nå 14 år , og jeg ser det er mange som til og med er mindre enn meg som lurer på om di er Gravide .. Lykke til alle sammen , Håper allting orndner seg !=)

Jeg synes alle har et valg, og jeg synes de valgene dere tar for dere selv er bra for dere. Vi andre skal ikke bry oss om det er dårligt eller fint.. det er dere selv dere skal høre på. Men det er godt å ha en på sin side noen ganger også, en god venn eller en smart mammma :) Jeg er snart 16 år, og håper at min første samleie skal bli så bra som muligt. Og jeg har tenkt til å tenke klart gjennom konsekvensene og de valgene jeg har :) Og jeg gleder meg til å bli mamma en gang i livet, men det er ikke enda, det skal være sikkert og visst.

Jeg er i dag snart 18 år og er mor til verdens nydligste lille jente!

jeg har vært sammen med typen min i snart 2 år. Å i for fjord i November fant jeg ut at jeg var gravid... Akkuratt fylt 16 å greier! Den gangen var jeg 8 uker på vei og jeg fant ut jeg skulle ta abort! Typen min mente også at det var det riktige! Han fikk ikke være med på sykehuset, å jeg hadde ikke sagt noe til mamma! Så jeg løy for henne å sa som vanlig at jeg skulle på skolen... Den dagen glemmer jeg aldri! Det var helt for jævlig! jeg følte meg helt aleine i verden.. å for at ikke mamma skulle merke noe gikk jeg fra sykehuset en time før jeg egentlig fikk lov.. Så jeg gikk der fra med både fysisk og psykisk smerte! Etter dette fant jeg ut at jeg skulle slutte på p-pillen og helle begynne på p-plaster (det råder jeg ingen til å starte på) For tre månder sener ble jeg gravid igjen! Men da jeg startet på plasteret fikk jeg beskjed at det kunne ta opp til 3 månder uten mensen... Så jeg tenkte ikke over hvorfor ikke mensen kom... Men om sommeren i fjord fikk jeg en del smerter i rygg, å siden det var sommer var legen min på ferie så jeg dro på legevakten med bestevenninden min! Jeg fikk beskjed av legen at det kunne være nyrene min, så jeg måtte ta en urin prøve! Men da urinen ble undersøkt fant de ut at jeg var gravid i uke 18, så det var ingen vei tilbake!

Jeg angrer virkelig ikke på at jeg fikk min lille prinsesse! Meg og samboeren min er veldig lykkelig selvom det er tøft og være ung og mor samtidig! Men man kan klare det hvis man bare vill... Å alle unge jenter som er gravid som er redd for å ikke klare seg økonomisk må bare ta det helt med ro for det er mye hjelp og få!!!

Jeg tok abort for litt over et år siden. Noe jeg ALDRI skulle gjort! Jeg angrer så sinnsykt.. Det er noe jeg ikke vil anbefale for noen! Det stikker i hjerte mitt når jeg tenker på det enda.. Det er noe jeg tenker på hver eneste dag faktisk.. Var bare kjæresten min og noen venner som visste det.. Har ennå ikke fortalt foreldrene mine om det.. Tror dem ville blitt både skuffet og lei seg.. Det var så trist.. Jeg så mitt eget barn (som da hadde ligget inni meg i 10 uker) dødt:-( Det hadde både hode, armer og bein.. Og det er det tristeste jeg noen gang har opplevd! Og jeg blødde masse i tre uker, og det var veldig smertefullt!
Jeg vet om et par som er gravide nå, og de er yngre enn meg! Jeg vet også om noen som fikk barn som 16-åring og klarer seg helt fint!
Det går ikke ann å si at det er det beste å ta abort.. Du tar liksom bare bort barnet.. Ikke følelsene dine.. Jeg holdt barnet mitt jeg.. I mine egne hender.. Var så liten.. Ikke mer enn 6-7-8 centimeter..
Nå tenker bare på hvordan barnet mitt ville sett ut å sånn visst jeg hadde beholdt det..
Ville sikkert hvert den søteste lille skapningen på jord:-)
Så nå gleder jeg meg bare til å bli litt eldre:-) Og da skal jeg og kjærsten min bli verdens beste foreldre:-)

Abort er nå et ord jeg egentlig ikke liker å høre.. Det er et ord som påvirker følelsene mine veldig.. Noe jeg ikke kan prate om liksom..
Livet mitt har forandret seg fullstendig siden! Ett rent h*****e var det faktisk i en liten periode etter aborten.. Da jeg bare gråt og gråt, og kunne ikke stoppe..

Dere som er gravide, Tenk dere utrolig godt om før dere bestemmer dere for hva dere vil..
Jeg gjorde en hvertfall en kjempetabbe!
Jeg er kjempelei meg for det!

okey alle så skrive her så ikke har hvore gravide ikke si at folk SKAL ta abort pga det er det beste får ungen. det er bare tåpeligt. selv om folk er unge betyr ikke det at de ikke kan ta seg av en unge har 4 venniner som klare seg kjempe bra.livet består av mer en festing og henge på byen kjære dere, et barn hindrer dere IKKE til å gå ut av og til greit det blir sjeldnere men festing ødelegger mer livet til folk enn et barn, det blir nok vanskeligt i begynnelsen men lettere etterhvert har gjennom godt en abort og en graviditet og må si graviditeten var det beste som har hendt meg jeg elsker barnet mitt han betyr allt får meg,fikk han da jeg var 17 og jeg har utdanning og en veldig godt betalt jobb nå har hatt jobben min i 2 år i sommer.så selvom du får et barn som ung så er livet ditt på langt nær ødelagt, hva enn dere sier,du slutter ikke og leve pga det.er 22 år nå og livet mitt er fantastiskt,jeg har et barn,min forlovede,1 hund og 2 katter og jeg takler allt i tilegg til jobb,livet mitt kunne ikke vært bedre. og dere som bruker abort som prevensjonsmiddel: det går ikke annt å være så ufølsomme og gjennom gå det mange ganger, tank på dem som ikke kan få barn, vis dere ikke vil ha barnet så adopter det til noen som vil men ikke kan få på naturligvis,du har fått en gave og vis du ikke vil la den glede dg la det glede andre.

jeg har selv tatt abort det var et vanskeligt valg som jeg egentlig ikke ville...selv om jeg bare var 14 så ville jeg ha klart meg,selv om du er ung så kan du klare det uansett hva andre sier.. jeg vet at jeg hadde klart meg mye bedre uten aborten, det er ikke bare rett etter det er vanskelig det er hele livet og det går ikke en dag uten jeg angrer...jeg råder dere som ikke er sikre til og ikke ta abort.. skyldfølelsen og tårene vil aldri forsvinne og det vil ikke tankene heller.. ikke ta abort vis du ikke har grunn,det virker gjerne lett på dem som ikke har stått over for valget før men det er det ikke du begynner og få kontakt å ble gla i det little inn i magen din selv om det bare er et lite frø.. det er en del av deg.. husk det..

hallo.. Jeg er ei jente på 13 år som har blitt gravid.. Det at jeg er blitt gravid kom ikke som ett sjokk på meg, får at typen min er 19 år gammel.. å vi har hatt sex flere ganger.. da har vi brukt kondom, men så var det ei gang vi selvfølgelig glømte kondomen da.. :S..så jeg har nå funnet ut av at jeg er gravid!! :O ,, Jeg vet ikke åssen jeg skal få sagt det til noen.. har ei god veninne jeg skal fårtelle det til, men jeg aner ikke åssen jeg skal få sagt det til mamman min.. det er det som liksom er selve problemet mitt.. ho kommer til å bli helt fårskrekka, ho vet ikke at jeg er sammen med han jeg er sammen me ei gang.. jeg er jo liksom bare 13 år!! men jeg har tenkt litt å funnet ut av at jeg ikke har så lyst å ta abort.. men er det farlig å føde når man er så ung? kan det være så farlig at jeg kan dø? plis svar meg årdenklig på hvordan jeg skal få sagt det til mamma, og om det er farlig, å ikke bare si at jeg skal ring til sånn hjelpe telefon ting:P.. dette er ei urtolig bra sie da!! åsså en liten ting til,, hva sjer igrunnen med skolen å sånn når man er gravid? hmm.. koz å klemz meg som bare måååå ha et bra svar!!
(red: snakk med helsesøster om dette. Hun har taushetsplikt og kan hjelpe deg med å bestille legetime og å få hjelp til å følge deg opp hva du enn bestemmer deg for. Lykke til!)

Jeg ragerer på antallet mennesker som moraliserer her, og gir uprofesjonelle råd til andre. Bare fordi barn var en gave for deg, så betyr det ikke at det passer like bra for andre. Og for alle, for eksempel med sterkt troende foreldre, er det ikke alltid så greit å fortelle om uønsket graviditet.

Jeg tok abort i 16-årsalderen og det var det riktige for meg. Jeg angrer ikke. For andre er valget vanskeligere. Uansett: Det er din kropp! Snakk med profesjonelle i stedet for å ta i mot råd fra diverse synsere på nettet.

I sommer, begynnelsen av juni ble jeg gravid..
Jeg begynte å bli veldig kvalm om morgenene hele tiden, og jeg sov mye hos kjæresten min i sommer.
Moren hans merket dette og var så snill og kjøpte en graviditetstest til meg.. Testen viste "usikkert", og svigermor ringte til moren min og fortalte det..
Mamma ble ikke sur eller noe, men var tvert imot en veldig god støtte for meg !

Men da jeg hadde vært til gynekolog, test osv fikk jeg vite av legen at jeg var bare 6 uker på vei, så det var ikke så mye vanskeligere.. Og hun sa at jeg skulle få utskraping med narkose og hele pakken, og fikk beskjed om at jeg ikke måtte spise den dagen aborten skulle utføres..

Da jeg kom til sykehuset, med min snille kjæreste og mor, skulle jeg først til gynekolog og ultralyd, men gjett hva jeg fikk vite da; Jeg var ikke 6 uker, jeg var 9 UKER på vei ! Jeg skulle heller ikke ha noe narkose eller utskraking, det var bare i nødstilfeller, og jeg skulle få stikkpiller (3 piller man stikker opp i kjeden, livmoren trekker seg sammen og dreper fosteret) ! Så personlegen min burde ta legekurset om igjen, sa legene på sykehuset.. Dette er en feil som faktisk er veldig alvorlig, og hadde jeg ventet i 2 uker til kunne jeg ikke tatt abort i det hele tatt.. Jeg hadde blitt mamma for 2 dager siden hadde jeg ikke tatt abort, og det er det mest grusomme jeg noen gang har opplevd.

Lærerne på skolen fikk vite det, og de forsetter og maser på elevsamtaler om det går greit med meg, men jeg prøver å ikke tenke på det og de gjør ting bare verre ! Jeg er ikke direkte deprimert nå lengre, men liker jo ikke å snakke om dette fordet.. Og det jeg frykter nå er å bli deppa igjen p.ga seksualundervisningen vi har nå, og vi nærmer oss temaet "abort".. Min beste venninne vet ikke om dette engang, og jeg hørte henne si i dag; "Abort er helt utelukket ! Folk som tar abort DREPER sitt eget barn, jeg syns de som tar abort ikke fortjener å leve !"
Jeg fikk tårer i øynene, men kan ikke si noe..

Jeg har forsatt kjæresten min og vi har vært sammen i over 1 år, og er det noe kan jeg heldigvis snakke med han om det :)

det var ikke særlig til svar man fikk her, dere svarer d samme til alle å det er ikke riktig. utdyp dere litt mer det er mange ut der som trenger svar.

ps det er bra å se så mange som vil fortelle sine historier:)
(red: Her kan du kommentere på artiklene, vil du få svar på spørsmål, kan du gjøre det fra forsiden:'Lurer du på noe' eller fra lenken rett under artikkelen)

Hei. Jeg vet ikke om dette er riktig sted å skrive et leser innlegg som jeg gjør, men jeg trenger noen å snakke med. Jeg har mistet mye av kontakten med mine venner etter at jeg ble sammen med verdens beste gutt/mann. Sexlivet er greit det, og etter jul ble jeg gravid. Både han og jeg ville beholde barnet, men dessverre skjedde det en spotant abort. Jeg er så utrolig deprimert og lei meg, og ønsker virkelig å få kontakt eller snakke med noen via mail/msn som er ung og som kanskje har unge selv eller er gravid? Mailen jeg har lagt til her, er ikke min virkelig mail, men de som kontakter meg får den virkelig mailen min. Hilsen væren
(red: vi kan ikke formidle kontakt via ung.no, men anbefaler deg å ringe Rådgivningstelefonen for ufrivillig gravide, AMATHEA, tlf: 815 32 005 fra hvor som helst i landet.)

Om dere unge gravide ikke kan ta avgjørelser uten foreldre i bildet burde dere tenke dere godt om før dere selv begir dere ut som forelder.

Jeg var akkurat fyllt søtten år da jeg fikk vite at jeg var gravid...fikk vite d da jeg var 6 uker på vei...jeg valgte å behålle beibien, sæll om eg å ikkje barnefarn va ilag længer...Eg bynte kokkfag høsten 05 å i mars 06 kåm ei nydeli lita pia tell værden:) Då va d værd allt..ingenting kan sammenlignes me d å bi mamma:) når beibien min va 3 uker gammel begynnte jeg på skolen igjen, å gikk ferdig det skoleåre...eg sto i alle fag åg på 2 examner... i desember 06 kjørte eg opp... å dattra mi har d knallfint:)
Så eg sei bære tell dåkker såm sei at vesst man bi gravid i ong alder må man ta abort førr barnets bæsste...: Bullshit...:) d e alt ætter ka du jør d tell sjøll, å korr voksen du e:) eg klare meg fabelakti...

Å få positivt på en graviditetstest er det rareste jeg har opplevd. To streker midt på natten. To blåe streker. Vips.. nei, du e ikke syk.. du e gravid! det e derfor du kaster opp "hele tiden" og ikke klarer lukten av visse matvarer, og våkner flere ganger i løpet av natten for å gå på toalett.

21 år og i et fast forhold. Samboer. vi er voksen. i passende alder, sa legen. Men det er da greit å vite at du kan få barn når du engan vil det? Deretter sendte hun abortsøknanden min til sykehuset.

Fikk jeg tilbud om å snakke med noen? nei.. men jeg var jo voksen.

En voksen som aldri har vært så utenfor sin egen kropp før. Har aldri vært så fraværende. Men fikk jeg hjelp? nei. Jeg visste ikke at jeg trengte hjelp heller.

Samboeren ville at jeg skulle ta abort. Jeg gråt, sov lite, gråt mer, kastet opp, ...men ville ikke. Gråten min ble ikke hørt og av en eller annen grunn; gav jeg etter. Ja, jeg tar abort.

Lang ventetid før ultralyd timen. I mellomtiden spydde jeg hele tiden. Hele dagen. Var bundet til leiligheten. Kunne ikke følge undervisning, ikke ta meg jobboppdrag.. ikke være sammen med andre uten for huset.

Merket mer og mer at det skjedde noe inn i meg. Alt ble mer virkelig. Jeg tok abort, nært 3 måneder på vei. Og alt ble borte. Tomrom.

- Jeg gråt på venterommet. Ingen hørte, jeg gråt i sengen. Ingen brydde seg. En eldre sykepleier strøk meg over håret og fikk meg inn først.

Våknet. Det var gjort. Klarte å spise. De beste brødskivene jeg hadde smakt på lenge. Jeg var ikke kvalm, bare trøtt. Jeg kunne spise uten å springe på toalettet. Alt var bra.

Eller var det det?

Tips: Snakk med profesjonelle selv om du ikke føler behov for det. Det er ikke sikkert du er så våken som du (eller andre) tror..

Dette er ni måneder siden og sjelen min er svart som morgenkaffen.