Transseksualisme og kjønnsidentitet

En person med diagnosen transseksualisme er noen som føler seg som jente men har en gutts kropp, eller føler seg som en gutt i en jentes kropp. Mennesker i denne gruppen opplever at deres psykologiske kjønnsidentitet ikke stemmer overens med den kroppen de er født med.

Diagnosen transseksualisme i Norge

Transseksualisme er et spørsmål om identitet og ikke et spørsmål om seksualitet, til forskjell fra lesbiske, homofile og bifile. De defineres ut fra sin seksuelle identitet. Transseksualisme forekommer ikke bare i vestlig kultur, men også i de fleste andre kulturer vi kjenner til.

Hva vil det si å være en person som har fått diagnosen transseksualisme?

- og gå igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet? Jenter og gutter i denne gruppen opplever fra tidlig barndom eller pubertet at de har en kjønnsidentitet som ikke stemmer med kroppen. Det medfører at de ikke klarer å tilpasse seg sitt kroppslige kjønn og med de forventninger det fører med seg fra samfunnet. For menneskene i denne gruppen blir tenårene en vanskelig tid. Det å oppleve at man ikke passer inn, kan medføre en enorm smerte. Den ensomhetsfølelse og smerte som det fører til, kan utvikle angst, depresjon og selvmordstanker. Hvis mennesker i denne gruppen ikke tas i mot slik de selv føler det, men blir avist, kan det få store konsekvenser for den psykiske helsen.

Psykiske problemer

Psykiske problemer hos denne gruppen kan være knyttet til problemer med å akseptere sin egen kjønnsidentitet. Det kan være problem med å stå fram som tilhørende denne gruppen, med selvforakt og lavt selvbilde. Det kan også være problem med å håndtere ekskludering, isolasjon og manglende støtte fra familie og omgivelse.

En av årsakene til at til at en del i denne gruppen har slike problemer, er mangel på kunnskap og negative holdninger i omgivelsene. Det at mange har en negativ holdning til denne gruppen kan gjenspeiles i at man vokser opp nesten uten opplysning om diagnosen transseksualisme i skoler og i samfunnet generelt.

Hvorfor får noen diagnosen transseksualisme?

Hva er grunnen til at noen opplever seg som motsatt kjønn av hva kroppen skulle tilsi? Er det noe som oppstår på fosterstadiet eller tidlige barneår? Disse spørsmålene har på ingen måte fått noen endelig svar, og mange teorier er omstridde.

Det er blitt foreslått mange forklaringer på dette fenomenet, men forsatt har man ikke funnet noen entydig årsak. Nyere forskning tyder på at kjønnsidentiteten ligger i hjernen (hypotalamus) og at årsaken for denne gruppen kan ligge her. De fleste som arbeider med mennesker fra denne gruppen mener at biologiske faktorer må ha en betydning for diagnosen. Det er et faktum at det er umulig å forandre mennesker i denne gruppen gjennom psykoterapi.

Uansett hva som årsakene til diagnosen transseksualisme, må samfunnet tilrettelegges slik at mennesker i denne gruppen kan føle seg akseptert og inkludert.

Behandling

Kjønnskorrigerende behandling i Norge består av hormonell behandling og kjønnskorrigerende kirurgi. I Norge tar prosessen minimum 3 år fra klienten får diagnosen transseksualisme på Rikshospitalet. Rikshospitalet har landsfunksjonen for diagnosen transseksualisme. Det betyr at det er bare på Rikshospitalet man kan få hjelp når det gjelder denne diagnosen. Totalt har omtrent 350 - 400 kvinner og menn i denne gruppen fått nytt juridisk personnummer og er operert i Norge siden 1962. Det betyr at alle som er ferdig i behandlingen er likestilt juridisk som kvinne eller mann med alle andre kvinner og menn i samfunnet.

Transpersoner

Transpersoner er et samlebegrep på de mennesker som selv ønsker å beskrive seg slik. De fleste som beskriver seg som transpersoner i Norge er transvestitter som kan være både menn og kvinner der majoriteten er menn som i hovedsak har en egenidentitet som menn. Selv om de fleste er heterofile menn, kan også noen være bifile og homofile. En del transvestitter opplever det erotisk å kle seg i det motsatte kjønns klær mens andre føler seg som kvinne eller mann og ønsker å se ut slik man føler seg. Det finnes også transpersoner som ikke opplever seg å være noe kjønn eller som opplever å være litt mann og litt kvinne. Det kan også være andre varianter av opplevelse av kjønn og kjønnsidentitet blant de som ønsker å beskrive seg som transperson. De som arbeider for transpersoner i Norge er Foreningen for transpersoner, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og Skeiv Ungdom.

Hvordan søke hjelp?

Gjennom kontakt med mennesker som opplever at de er født i feil kropp er vi i årenes løp blitt stilt en rekke spørsmål i forbindelse med hvordan de kan søke hjelp og hva som skjer når de kommer til Rikshospitalet. Vi vil prøve å gi svar på noen av de mest vanlige spørsmålene vi har fått

Hvor kan du henvende deg for å få hjelp?

Rikshospitalet fordrer at du har henvisning fra 2-linjetjenesten. Det betyr at din fastlege kan henvise deg til psykolog eller psykiater. Du kan også ta direkte kontakt med en av de psykologene som du finner adresse til i HBRS Håndboken. I Håndboken finner du leger og psykologer som har erfaring. Dessverre har ikke alle refusjonsavtale med NAV. Når du kontakter psykolog/psykiater spør om dem har avtale.

Hva skal psykolog eller psykiater gjøre for at du blir henvist til Rikshospitalet?

De fleste psykologer og psykiatere har ingen kunnskap om kjønnsidentitetstematikk og diagnosen transseksualisme. Rikshospitalet ønsker at pasienten skal utredes av psykolog eller psykiater, med henblikk på kroppslig (somatisk)- og psykisk sykdom. De ønsker også at det utføres en personlighets test som legges ved henvisningen.

Henvisningen sendes til:
Rikshospitalet, Seksjon for transseksualisme
Avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin
Sognsvannsvn 20
0027 Oslo

Hvis du er avhengig av å komme til en psykolog eller psykiater som har refusjonsavtale med NAV så kan du gå inn på nettsiden til den helseregionen som er aktuell for deg: Les mer her
Du kan også kontakte HBRS på info@hbrs.no

Les mer om hvordan du kan søke hjelp på www.hbrs.no

Vil du ha mer informasjon? Ta kontakt med:

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS)
Besøksadresse:
Karl Johans gate 8
0154 Oslo
Tlf: 22 11 40 40
E-post: info@hbrs.no
Hjemmeside: www.hbrs.no

Kilde: HBRS
Tekst: Tone Maria Hansen, Leder HBRS

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.














Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Jente som klipte seg kort og kledde seg som gutt
Hei Først vil jeg svare deg kort på de konkrete spørsmålene dine:  Vekten din er helt OK i forholdt til høyden din.  Sykdommen og medisinene kan påvir...

Hei, er en gutt på 16år som blir skikkelig tent av og gå i dam...
HeiTakk for at du skriver inn til oss!Du spør om det er unormalt å tenne på jenteklær og gå med jenteklær. Til det vil jeg si NEI :-) Noen vil kanskje si at det er...

Jeg er ei jente på 16 som er sammen med verdens skjønneste gutt p&a...
Hei! Hvis DU føler det er greit at han gjør det, er det jo greit. Syns det er OK at du har spurt ham hvorfor, men jeg forstår at han ikke har greid å gi deg noe godt svar...

Jente 18. Hater jentekropp, vil bli sett på som gutt. Hva skal jeg gj&o...
Hei Jente 18 Først av alt vil jeg si at du er modig som sier noe om de følelsene du har inni deg! Det å oppleve å være født i feil kropp, er...

Gutt eller jente?
Hei jente på 14, Beklager at det har tatt mange dager før du får svar fra oss. Du er 14 år og strever med å finne ut hvem du er og vil være. I utgangspunktet gje...