En blogg jeg har lest sier at mye av utseendet faktisk gjenspeiler hvordan du er på innsiden (jeg er ikke helt enig). hvis du feks er feit betyr det at du er lat, du gidder ikke å trene for å holde deg i form.

Hmmm .. er ganske enig i det du sier, men ikke i alt. Her på min skole er det tydeligvis ikke helt sånn som hos deg med de populære, og de som er "mindre verdt". Her får de populære toppkarakterer, har de beste/snilleste vennene, har det best o.s.v. ..

Jeg derimot (som er en av de "mindre verdt") har ikke såååå gode karakterer, nesten ingen venner o.s.v ! De som er populære her ser ned på/mobber ikke de som er mindre verdt (eller to av gutta da), men resten, nei ..

Hilsen upopulær jente med fryktelig dårlig selvtillit < 3

Til Monica:

Kjempebra innlegg! Det er veldig godt å høre at andre synes det, og, at det indre er det som /virkelig/ teller! :)

Selv ble jeg mobba fra barneskolen til slutten av ungdomsskolen, men nå har jeg nettopp starta på ny skole, og trives kjempegodt! Selv om jeg selvfølgelig fortsatt sliter litt med selvtillitt og slikt, men jeg tror da at det vil komme seg etterhvert.

Så stå på, du og;
den vanskelige perioden vil bare hjelpe deg til å kunne bli sterkere, og å lære å kunne "fly".

til det at man blir sterkere så kan man sammenligne det med et skjell som får en stein i seg, det gjør fryktelig vondt, men det blir til en fin perle :)

Til jaja.

Første inntrykket er jo også viktig ja. Det første man ser på en person er jo hvordan de ser ut og hvordan de er.
Men man skal ikke dømme folk etter utseende deres eller hvordan de er akkurat der å da ved første gang.

For det er det indre som teller, ikke utseende ;D

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Kanskje det er det indre som teller, men første inntrykket er også viktig. og va er d første du ser på en person ? ;s

Til Susie.

Jeg drømmer ikke om at noen skal være perfekte, for det går ikke an! ;P
Man skal være seg selv, det er det jeg mener! =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til tidligere "frustrert".

Tusen takk for at du tror at jeg kommer til å ta det rette valget.
Lykke til.

Bare spør/skriv her om det er noe mer ;D

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Enig her, men synes ikke du skal gå rudnt å drømme om at noe er perfekt... INGENTING er perfekt, alle har "svakheter". fordi du kanskje ikke likner på en supermodel, betyr det ikke at du ikke er vakker!

Du kjem nok til å ta det rette valget :) det er eg heilt sikker på.
Trur ikkje det at du har slitt med ting sjøl har noko negativ innverkning. Trur tvert i mot at det har positiv innverkning , då har du litt erfaring og veit korleis folk kan ha det og då er det lettare å forstå andre og hjelpe dei trur eg. :) Men det er jo bare det eg trur då, eg veit jo ikkje noko heilt sikkert :)

Tusen takk :)
Du er kjempe snill :)

Til jente 18.

Tusen takk for det, bra du likte det =)

Det var synn at du har blitt mobbet før, men bra at det er blitt bedre nå.
For noen er det lettere å glemme det som har skjedd, enn det igjen er for andre. Men du har visst lagt det bak deg, og gått videre. Og det er bra.
Men for meg tror jeg faktisk det er litt vanskeligere å glemme når jeg går ut av undsomsskolen, men vi får se hvordan det ender ;¤
Man må ALDRI gi opp, det er sant!

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til tidligere "frustrert".

Tusen takk for det, du er også klok!
Jeg synes at det er bra at du likte å snakke om ting, så slipper du å holde det for deg selv.

Ja, jeg har vurdert å bli Psykolog. Jeg ELSKER å hjelpe folk som sliter etc. Men jeg ELSKER også å spille fotball, jeg har fått tilbud om en toppidrettskole der det er fotball som er hovedtema. Men jeg vet enda ikke hva jeg skal velge, jeg synes det er litt tidlig å velge enda. Jeg går bare i 9. klasse, så jeg venter med det store valget til jeg er kommet i 10. klasse.
Det vil bli et vanskelig valg, men jeg tror jeg kommer til å velge det rette valget. Jeg håper igjaffal det.
Jeg tror jeg tar en dag om gangen ;P

Jeg lærer mye om sånt når jeg selv sliter med ting, men jeg tror også det er det som har fått meg til å like å hjelpe mennesker.

Men jeg vet ikke om det vil bli vanskeligere å bli Psykolog, når jeg selv sliter? Jeg tror ikke det skal ha noe betydning egentlig, jeg begynner å få det litt bedre nå som jeg snakker med folk da.

Jeg vil fortsatt ønske deg lykke til, og minner deg på om at du IKKE må gi opp!
For dette klarer du. Du har en god mulighet for å bli advokat som du sa du ønsket, og det tror jeg faktisk du kan bli.
Stå på!

Du kan gjerne skrive/spørre om ting her. Jeg vil svare så godt jeg kan på alt.
Jeg elsker å hjelpe mennesker.
Jeg synes at det hjalp å snakke med deg også!
Takk skal du ha =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

jeg må bare si at det med at du tror at du kanskje ikke kan bli sykolog når du sliter selv. jeg vil faktisk tro at det vil være bra, for da har du mer insikt i hvordan det er... ?

Jeg fatter ikke at noen tror de er så mye "kulere" og "penere" enn andre. Jeg synest det er barnslig og teit. Jeg ble mobbet i 8 kl og 9 kl fordi jeg ikke var blant de "kule", jeg ble kalt masse stygge ting, og sparket og slått. Jeg var veldi nedfor og ønsket meg bare langt vekk. men i 10 kl bjynte jeg å være meg selv og bjynte å svare de. Når de sa: "heregud så stygg og ekkel du er" så svarte jeg "javel,og du er ikke noe skjønnhet selv heller". Tilslutt gadd de ikke mer. Når jeg bjynte i videregående så fikk jeg mange venner uansett utseende. og det er ingen som tror de er noe bedre enn andre. ingen bryr seg om hvem som er penest, for det er INGEN som er penest! Jeg tror det er mest i ungdomskolen folk holder på sånn. Jeg har i allfall glemt det folk gjorde mot meg for jeg tok igjenn tilslutt og det var JEG som vant. Så til alle som leser dette og som har det sånn! ALDRI GI OPP!Kjemp til DU vinner, de andre er bare sjalu på deg, fordi det er du som er BEST og STERKEST!!! Det var min mening!

Ps.Kjempeflott skrevet Monika:)

Tusen takk Monica :)
Du er så klok :) hjelper verkleg å snakke med deg om ting :) vurdeert å bli physykolog ? :) Trur du ville passa som det :)

Til tidligere "frustrert".

Jeg er enig med deg i at det er ikke bare å være fornøyd med utseende sitt.

Det er bra at du har fått kontakt med barneverne som hjelper deg! =)
Jeg er helt sikker på at du vil få det fint i det nye hjemmet ditt.

Men når det gjelds vennene dine synes jeg at du skal si ifra til de.
Si at det er dette valget du vil ta for å få det bedre hjemme. Og det må de bare akseptere.
Si også til de at du skjønner at de synes dette er blir trist, men at det bare må gjøres.

Hvis dette blir vanskelig for deg, så kanskje du vil snakke om dette med helsesøster på skolen eller sosiallærer etc.
Helsesøster/sosiallærer kan kanskje gi deg noen bedre råd, eller kanskje helsesøster/sosiallærer kan snakke med vennene dine om dette.

Lykke til! =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Det hjelpe ikkje berre og vere fornøgd med utsjånaden sin. Det veit eg. Tidlegare var eg det nokon kallar "stygg", eg hadde regulering , masse kviser, stort blondt hår med masse krøllar og briller, folk plaga meg pga dette, i dag har eg blitt det folk kallar "pen" men likevel er eg ikkje lykkeleg, eg slit mykje heime med en alkolisert far som slår, og ei mor som rett og slett "gir faen" i meg. Eg tok kontakt med barneverne og no skal eg flytte i fosterheim til sommaren, men då eg sa til venane mine at eg hadde valgt dette sjølv vart mange av dei sure på meg og kalte meg egen, dei sa eg ikkje tenkte på korleis det ville bli for dei utan meg og at det er utruleg dorleg gjort. Dette gjer meg trist.. Skal eg aldri få lov å ha sjangsen til å ver lykkelg ? På film ser alt så lett ut , pene jenter og gutar som er vellykka, men verklegheita er heilt annleis. Skulle ynskje venane mine såg ting fra min side. Dei har andre venar og ein familie som elskar dei, eg har venar, men familien min bryr seg ikkje og eg går rundt i ei konstant frykt for at pappa skal slåmeg eller drikke seg full... Veit dette ikkje hadde så mykje med kva dette innlegget handlar om, men måtte berre få ting ut.

Til Frida.

Tusen takk for det. Det er helt riktig at motgang gjør oss bare enda sterkere.
Det handler bare om å ikke gi opp, for det er da det skjærer seg. Men det er bare å holde ut, da blir man sterkere til slutt og man får det bedre. =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Oog kjempe bra innlegg, Monica!

Hei, jeg synes det var kjempe bra at dette temaet ble tatt opp ;) For ingen er perfekte og er det egentlig så viktig å være perfekt? Spør du meg virker det kjedelig å hele tiden prøve å være så perfekt.
Og hvis du føler at du ikke passer inn f.eks i klassen
ikke prøv å tilpasse deg de andre, vær deg selv!
Og til dere som har det vanskelig hold ut, motgang gjør dere bare sterkere! Husk det er du som bestemmer hvordan du vil ha det videre i livet ditt! ;-)

Til Lana.

Tusen takk for at du skrev! Det er helt riktig at det er det indre som teller.
Jeg synes det er bra at hverdagen din er blitt litt bedre. Du har ikke gitt opp, og det er da du kommer deg. Dette har du greid fordi du ikke ga opp.
Ønsker deg masse lykke til videre, jeg skal ikke gi opp jeg heller!
Jeg har det på samme måte som deg.
Bra du likte det jeg hadde skrevet, det setter jeg stor pris på. =)


Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Heisann! syns denne spalten var utrolig bra. står så masse bra her også. Helt enig i det Ingvild sa. førsteintrykket av en person betyr ingenting. for det er først når man har blitt kjent med en person at man merker de fine sidene hos en person. Jeg har hatt en vanskelig oppvekst. (fra 2 klasse til nå, snart 18) Ble mobbet nesten hver dag på barneskolen etc. Folk mente at jeg var "stygg", jeg likte ikke utseende mitt i det hele tatt. ble mer og mer deprimert og begynte å kutte meg selv allerede da jeg var 11 år. siden da har jeg vært innlagt på flere forskjellige avdelinger på sykehuset. Prøvd å tatt livet av meg yusen ganger. Mange ganger jeg har holdt på å dø. har vært innblandet i barnevernet siden jeg var 7. men til slutt ble jeg sterk av all dritten jeg har vært igjennom. jeg gikk masse ned i vekt(Slags spiseforstyrrelse) og bestemte meg for å forandre meg. farget håret, brukte syykt mye sminke osv. etter det fikk jeg bare mer og mer oppmerksomhet. men ble vanskelig å tro på det dem sa pga jeg slet med å komme over fortiden. hadde dem visst at jeg så "stygg" ut før, hadde dem likt meg da? Utseende selger, men det indre som teller. nå er jeg fornøyd med meg selv og driter i hva andre sier. drømmene mine holder meg oppe. fremtidlig make-up artist etc.. =) livet er jævlig enda, men holder på å bli bedre. jeg driter i hva andre sier, tror på meg selv, og gleder meg til å bli eldre og komme meg vekk fra norge. så til dere andre: jeg håper så inderlig at dere får det bra. husk at når dere blir 18 så kan dere bestemme selv. ignorer hva andre sier om dere, hvis dere ikke bryr dere, så vil dem til slutt gi opp. for dem syns det er gøy å få respons. gjør hva dere vil i livet, man lever bare en gang. livet er ett spill, juks deg videre, så kommer du fortere i mål. alle er forskjellig. og det går ikke an å si at EN person er perfekt. for alle har noe eget ved seg. og det går jo ikke an å klone alle personene til en.. =P finn en gutt som bryr seg om deg og ville gjort alt for deg. dere vil klare dette. bare hold ut. og jeg mener det, dere vil få det bra til slutt. bare tro på dere selv. lat som dere er sterke og dere vil merke at etter en stund så blir dere uknuselig. ignorer følelsene deres, (ikke hele tiden selvfølgelig) men jeg har vertfall blitt utrolig sterk psykisk, og nå kan ingenting rase meg sammen. bruk sinnet på rett måte. bli sint på enten deg selv eller hva som helst egentlig, da klarer du å fullføre ting. i sinne tørr jo folk mye mer. så bruk det rett og du vil komme langt.. =) Lykke til alle dere der ute. vet dette innlegget ble litt langt, men håper dere ble litt inspirert.=) Med vennlig hilsen Lana;) Husk: Ikke gi opp, Ikke la mobberne vinne!

hehe:Dtenker bare på sex jeg

Til Ingvild.

Takk for at du skrev, dette har du helt rett i =)'

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Hei Monica=) Fin artikkel! Vil bare ytre et lite synspunkt. Som noen allerede har ymtet frampå med her, har faktisk ens personlighet mye å si for hvordan andre folk ser på en, snakker om/til en osv.Som et eksempel viser jeg til
folk som er reale, har selvironi og tørr å by på seg selv, har egne meninger og tørr å ytre dem, er til å stole på og ikke minst respekterer andre og seg selv, vil (mener jeg) bli respektert og sannsynligvis godt likt uavhengig av stil, Utsende osv. Det handler om hva du gjør, og hvordan du gjør det og ikke minst om selvtillit.
Ellers er jeg selvfølgelig helt enig med deg i og fullt klar over at folk som kanskje er mindre attraktive, hvis jeg kan kalle det det, eller skiller seg ut, oftere blir plaget, nettop derfor. Fordi mobberne finner "svakheter" ved de de kan utnytte for å hevde seg selv. Som også nevnt her tidligere sliter jo også ofte mobberne mye sjøl. Dette ble kanskje litt mye og lite nytt, men jeg ble bare gla for at dette er blitt tatt opp. Jeg vil også si til alle dere som sliter: Bygg opp selvtillitten deres og sett dere litt i respekt! (som Andreas A sa det;)

Hilsen meg (15 år 1. april!!)

Til frustrert.

Det er bra ;)
Takk for alt du skrev.

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Bra ting begynne å ordne seg, det vil nok bli heilt bra til slutt :)

Det skal eg gjere;) Takk for støtta :)

Til frustrert.

Takk for det, ting begynner å bli litt bedre her også nå... Men det er et stykke igjen, men det ordner seg til slutt. Skal ikke gi opp.

Bare si ifra her om det er noe mer du lurer på ;)
Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Takk for at du bryr deg :)
Håpar ting ordnar seg for deg og! Du virkar som ein flott person som folk burde sette meir pris på og vere glad i ! :) Stå på ! :)

Til frustrert.

Ok, nå skjønte jeg bedre hva du mente. Og det er riktig at alle er pene som de er! ;)

Jeg synes det er rå flott at du har fått hjelp til problemene du har hjemme. Jeg tror dette vil løsne seg etter hvert. Det er bra du har så flotte venner som støtter deg, dette gjør også hverdagen din litt lettere.
Bra at du har søkt etter hjelp, dette kommer du langt med.
Lykke til videre, dette kommer til å ordne seg nå som du har fått hjelp. =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Trur du tolka det eg sa om "ikkje fullt så pene" litt feil. Eg meinte ikkje at alle ikkje var pene, men at folk kanskje ikkje legg merke til skjønnheiten hos enkelte personar og derfor meinar at dei ikkje er like pene som andre. Sjølvsagt er alle pene, alle er pene på sin måte, alle er unike! :)

Angåande situasjonen heime har eg faktisk tatt kontakt med barneverne og dei har lovd at saman skal vi finne ei løysing som vil fungere, og eg veit at eg vil få det betre då. Dei hjalp jo broren min som gjekk igjennom det same som meg heime, dei flytta han i fosterheim og etter det fekk han det mykje betre. Så eg stolar på dei og veit dei vil gjer slik at eg og får det betre. Og sidan eg er 15år så får eg vere med å ta dei aller fleste avgjerelsane sjølv og dei har lovd å ikkje gjere noko utan at eg vil det sjølv. Så eg håpar ting vil bli betre no om ei stund . Og venane mine veit om alt som skjer for eg er heilt åpen og fortel dei om det, det er so mykje betre at dei veit kva som skjer enn at eg stengje alt inne i meg. Og dei forstår meg og eg e utruleg glad eg har dei! Venar er noko av det viktigaste i verden, det er viktig å ha nokon ein kan snakke med om alt og som støttar deg når du har det vanskeleg, nokon du kan ha det kjekt med og føler deg komfortabel saman med. Alle fortjenar å ha nokre slike venar ! :)

Til Andreas A.

Takk for tipset, tror jeg skjønner bedre hva du mente nå.
Det var en god ide, så skal nok kanskje prøve den og se om den funker =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til frustrert.

Selvfølgelig kan man få seg en bra jobb og en bra mann om man er pen. Men ting kan ofte gå verre for de som ikke har brydd seg om skole, men som bare har brydd seg om utseende. Men ut ifra det du skriver, så er du jo ganske flink på skolen, og da får du deg helt sikkert en bra jobb, en bra mann, etc.
Men det har mange som bare bryr seg om utseende, og gir blaffen i hele skolen. Det er de kanskje ikke kommer seg så langt her i livet. Men ut ifra det du skrev, har du ingenting å bekymre deg for når det gjelder skole og jobb.
Men det er alltid det indre som teller. Men når du sier at noen er pene og noen ikke er fullt så pene, så tar jeg dette som litt negativt. ALLE er jo pene i seg selv, alle er egentlig pene.
Men mange gutter/jenter dømmer folk ut i fra utseende deres ved første gang de ser personen. Og dette er ikke rett synes jeg og sikkert mange andre da.

Men det at du ikke har det så greit hjemme vil jeg gjerne at du skal gjøre noe med. Dette er noe som er ganske vanskelig å gjøre noe med selv, men du er heldigvis ikke alene i denne verden. Jeg synes at du burde ta en prat med noen om dette, snakke med noen og si hvordan du har det. Du har jo mange venner ut ifra det du skrev. Kanskje du kan snakke med den venninnen du stoler mest på, og som du vet ikke sprer dette. Om du ikke vil snakke med de, så synes jeg du skal ta en prat med sosiallæreren din på skolen, helsesøster på skolen eller andre du stoler på. Helsesøster har taushetsplikt til det meste. Bortsett fra om det går ut over ditt eget liv eller andres. Sosiallærer har også taushetsplikt, men den er ikke like streng som til helsesøster. Om du ikke vil gå til helsesøster alene, kan du jo spørre en av venninnene dine om de kanskje vil være med deg første gangen.

Jeg håper du vil ta tak i dette, slik at dette ikke blir verre. Håper du får noen å snakke med nå, slik at du får lettet litt på tankene dine.
Drømmen om å bli advokan kan faktisk bli sann, ikke gi opp håpet. Stå på, på skolen. Du gjør det ganske bra nå og jeg tror faktisk at du kan bli en god advokat.
Masse lykke til fra meg! =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Jeg tror ikke du skjønner helt, det kommer med erfaring. Du går aldri fysisk til verks, dette truer du bare med hele tiden, slik at du får fred. Du må lage et trusselbilde, sette deg i respekt som det heter. Begynn med å ikke finne deg i alt.

Eg vart frustrert av å lese dette innlegget. Får man seg ikkje ein bra jobb og ein bra mann om man er pen ?
Sjølv er eg ikkje akkorat stygg, kanskje ikkje dne penaste, men likevell ganske pen , mange som seier dei er misunnlege på meg, eg har mange venar, heime har eg ikkje det så greit, faren min er alkoholikar og eg blir slått. Men eg meinar ikkje at folk ska sjå ned på folk som ikkje ser ut som barbie dukke, eg e fult i mot mobbing, bror min vart mobba til d klikka for han og han kom på lukka avdeling. Mobbing e d fælaste eg ser. Men folk som ikkje er så pene har vel heller ingen grunn til å seie at pene folk får ein dorleg jobb og ein utro mann/dame. Eg e faktisk ganske smart, faktisk smartare enn mange, men likevell pen. Er ikkje mange som har eit snitt på 5,2 og 6er i matte ! Og visst det at eg er pen skal øydelegge for draumen min om å bli advokat så veit ikkje eg ! Eg har vertfall tenkt å jobbe så hardt eg kan så eg kan bli advokat. Eg syns at både pene og ikkje fullt så pene kan få ein god jobb og ein bra mann , det er det indre som teller , og man kan vere grei fordi om man er pen , men man kan vere grei sjøl om man ikkje er så pen og , så stå på , du har ingenting å tape :)

Til Hanna.

Bra du ikke ga opp det du slet med, og bra du greide å komme over det! Du greide det til slutt, bare du ikke ga opp ;)
Du har helt rett i at dette er en utfordring som faktisk gjør oss sterkere og til en mer omtenksom person.

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til ensom.

Bra da har lyst å gjør noe med dette, jeg er helt sikker på at dette greier du! Bare ikke gi opp.

Lykke til! =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Jeg synes det er utolig bra at du har tatt opp dette. Når man leser det har man bare lyst til å være snill mot alle man møter. Ikke at man ikke er det fra før, men gi en liten ekstra bit av seg selv til alle. Skjønner forresten godt hvordan du har det, har opplevd noe lignende, men kom over det. Jeg tror det er en (du kan ikke si fin) men en utfordring som gjør deg til en sterkere og mer omtenksom person ovenfor andre. Det var mitt ord ;D

Tusen takk for tipsa! Skal prøve de så får jeg håpe d hjelper!:)

Til ensom.

Jeg er helt enig med deg i dette at det er dumt at folk blir dømt ut i fra utseende og dette er urettferdig.
Jeg er også den personen som er ganske stille, jeg har aldri framført noe i klassen. Har egen avtale med lærer, der jeg bare skal framføre til selve læreren. Men det er så vidt jeg klarer det. Jeg jåler meg heller ikke opp, sånn som mange andre gjør på skolen min. Jeg føler meg egentlig ganske unsynlig jeg også.

Men en ting er sikkert, det er bra du prøver å være deg selv... For mange av de som jåler seg opp, er ganske falske og later som de er noen de ikke er. De er ikke seg selv de. Så det skal du ha. Men du må ikke gi opp med å være deg selv, for det er det du tjener på til slutt.

Men jeg synes ikke du skal fortsette å ha det på denne måten. Min ide til deg er at du gjør noe med dette. Siden er ganske rolig, så vil jeg ikke at du skal bare hoppe rett ut i det for å bli slik som de andre. Men du kan jo foreksempel begynne med å gå til noen i klassen din, prøve å snakke litt med de. Du trenger ikke å snakke så mye til å begynne med, men du kan kanskje spørre om hva de holder på med.
Jeg synes også at det ville vært fint for deg om du kunne fått snakket med noen om problemet, med det at du er rolig og ikke snakker så mye. En god start er å snakke med noen du stoler på, dette kan foreksempel være helsesøster på skolen, sosiallæreren din, foreldre eller andre du stoler på.

Det er mange ting som kan føre til at du blir rolig å stille. Om du har andre problemer, så kan dette være en grunn. Om ikke selvtilitten er så bra, så kan også dette ha en grunn. Da er det kanskje disse problemene du først bør ta tak i. Dette kan du også snakke med helsesøster på skolen, sosiallærer, foreldre (foreldre er kanskje ikke de beste du starter å snakke med, om du ikke stoler 100% på de da. Men det er mange som ikke liker å snakke med foreldrene sine om dette). Helsesøster har taushetsplikt på det meste, bortsett fra om det går ut på di egen helse og liv eller andres. Dette har sosiallærerne også taushetsplikt på.

jeg vil ønske deg lykke til videre. Håper du finner deg masse gode venner, og at du prøver å ta litt tak i dette med at du er ganske rolig. Snakk gjerne med helsesøter, soiallærer eller om dere har rådgiver på skolen så kan du snakke med han/hun.
Du greier det, det vet jeg. Bare ikke gi opp, alt handler om tolmodighet.
Lykke til! =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Hei. Veldi bra innlegg dette! D er domt at noen blir dømt for hvordan de er. Hvorfor skal folk gå å jåle seg opp for å bli godtatt? Jeg er ei jente som har ingen venner på skolen. Jeg føler meg usynlig for de andre bare fordi jeg er rolig og ikke jåler meg til. Jeg prøver jo bare å være meg selv, men d er vist ikke bra nok. Skikkelig urettferdig syns jeg, men jeg må vel bare leve med det!

Til Ingrid.

Takk for det du skrev der, jeg ble rørt ;¤
Du har helt rett i dette. Bra du ikke har opplevd dette før, for det er ikke noe noen egentlig skal oppleve. Men ting går jo bedre og bedre, til mer vi jobber med tingene vi sliter med selv.

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til Monica

Jeg syns det er veldig fint at du har tatt deg tid til å skrive dette innlegget, for jeg tror det er et tema veldig mange unge kjenner seg igjen i. Det er aldri lett å føle seg utafor, ensom, eller alene. Jeg tror dette er spesielt vanskelig i tenårene når man kanskje ikke føler seg helt sikker på seg selv.

Jeg leste at de kaller deg "mann" fordi du er sterk, men vet du hva; det skal du da bare være stolt over! Så lenge du er sterkere enn dem kan de jo ikke banke deg opp, og jeg tror guttene mobber deg for dette fordi de ikke liker å føle seg svake selv! Sterke jenter svekker antagelig selvbildet deres og folk som mobber fortjener absolutt å bli jekket ned et par hakk.

Til deg vil jeg bare si: du er fin som du er! Det er bra at du nå har noen å snakke med, og at selvbildet ditt er i ferd med å bli bedre. Jeg tror også at du har rett angående mobberne, når folk blir eldre blir slike folk gjennomskuet lett som bare det. Du fortjener ikke å bli mobbet, og jeg håper virkelig du får flere venner som kan støtte deg, det fortjener du!Selv har jeg aldri slitt med mobbing, så jeg vet ikke hvordan det er, men jeg er ikke så tett i pappen at jeg mobber folk pga utseendet deres heller...

Lykke til videre!

Mvh Ingrid 13 år :)

Halloizen! Seff e d det indre som teller azza! I think so?

Til Susann.

Bra at du har bestemt deg for å holde ut resten av ungdomsskolen, det er akkurat det man skal gjøre. Aldri gi opp. Jeg vet at du kommer til å få det veldig fint de årene etter skolen, for da er folk begynt å bli litt mer modne. Jeg vet ikke hvor lang tid du har igjen av ungdomsskolen, men uansett vil jeg at du skal få det godt den tiden du har igjen på ungdomsskolen også. Jeg vet heller ikke hva du sliter med, men det er mange tips på ung.no. Så du finner nok ut av dette.
Et tips som gjelder til alle er jo å ikke gi opp. Vis at du er en flott kvinne og vær stolt av det. Si til deg selv at du er pen.
Jeg har også bestemt meg for å komme meg gjennom ungdomsskole, lell om den er ganske vanskelig for meg nå og at jeg bare går i 9. klasse enda. Men jeg gir ikke opp. =)
Om du sliter med noe som er ganske vanskelig å gjøre noe med selv, så råder jeg det til å snakke med noen om det du sliter med. En god snart kan jo være din beste venninne, eller den du stoler 100% på. Det kan også være helsesøster eller sosiallærer. De har taushetsplikt på det meste. Det eneste til ikke har taushetsplikt til er om det står i fare for ditt eget liv eller andres sitt.
Jeg ønsker deg lykke til videre i livet, stå på! Du er en flott kvinne og du kommer til å få det fint. Bare vent å se! =)

Mvh: Monica, 14 år (som har skrevet dette innlegget).

Til Andreas A.

Hehe, skjønner hva du mener og har det i tankene. Men en ting er sikkert, vold løser ingenting. ;P

Mvh: Monica, 14 år (som har skrevet dette innlegget).

kjempeoppmuntrende!!!:D
d er akuratt slik d burde vere! er ikke "perfekt" eg heller, men egentli grei å ver med. av og til føles det som om dei andre på skolen min glemmer at eg og har følelser og at alle berre er mennesker! men eg har bestemt meg for å klare resten av tida på ungdomsskolen, så kanskje får eg ei bedre tid etter desse åra:) alle burde få lov til å ver seg selv, og trivest med det!!

Hallois Monica. Jeg mente ikke du hadde bart, unnskyld om du ikke likte det, men det er en av mange ting som utstråler maskulinitet. Husk en ting, å fokusere! At en gutt kaller deg stygg betyr ikke at resten av verdens 6 milliarder mennesker IKKE liker deg... Skill mellom venner og "fiender". Kaller en gutt deg mann, så har han i utganspunktet vært frekk med deg, og da er det ikke noe du sier "ehh, jeg er ikke mann", til... Du sier: "Jævla idiot, haha, jeg kan banke deg opp på 3 sekuder", hver gang magefølelsen din sier det var dårlig gjort. Se for deg at du finner deg i sånt til du blir 90... hver dag skal folk le av deg fordi du er dumsnill og ikke tar igjen. Til og med de gutta som spiller med penger i World of Warcraft mens du er ute og trener fotball vil le av deg om du ikke ler av dem...

så bra at folk skjønner at det egentli er personen inni som teller!

Til Andreas A.

De (mobberne) kaller meg ikke mann/gutt fordi jeg har bart... Jeg har ikke bart. De kaller meg det fordi jeg er sterkere enn de. Det er jo ikke min skyld at jeg er sterk. Jeg spiller fotball, men jeg trener ikke armene. Men lell er jeg sterk i armene. Det er jo ikke mi skyld at jeg er blitt sterk i armene uten å ha trenet armene. ;P
Men bra skrevet! ;¤

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

Til Ciara!

Jeg skjønner hvordan du har det. Det å ikke like seg selv og ikke være fornøyd med seg selv er vanskelig. Du kan føle deg ganske deprimert av denne grunn.
Jeg liker ikke utseende mitt i det hele tatt jeg heller, jeg rett og slett hater det. Men jeg prøver å forbedre selvbilde mitt, det er vanskelig og du skal igjennom mye for å greie det. For noen er det mye enklere å få et bedre selvbilde enn det er for andre. Dette har med hvor mye man misliker seg selv. Ut ifra det jeg leser, så er det faktisk ganske vanskelig å gjøre noe selv med dette. Jeg foreslår at det kanskje er en god i det å få snakket med noen om dette. Du kan fortelle hvordan du har det med deg selv, og du kan få hjelp til å forbedre selvbildet ditt. En god start er kanskje å snakke med helsesøster, kontaktæreren din eller andre du stoler på. Om du ikke har lyst å snakke med noen, så kan du jo kanskje prøve noe selv for å få et bedre selvbilde.
Jeg sliter ganske mye med selvbildet selv... Jeg snakker nå med både lærer, helsesøster og rådgiver på skolen. Men dette er ikke bare pågrunn av selvbildet da, men det har også med det å gjøre. Før jeg gikk å snakket med lærer og det, ville jeg prøve å gjøre noe med det selv. Jeg greide faktisk å forbedre selvbildet mitt litt. Men det er fortsatt en del igjen.

Men om du ikke vil snakke med noen om dette, så vil jeg råde deg til å prøve å forbedre det litt selv. Da vil det kanskje lette litt. Noen hint som du kan gjøre for å forbedre selvbildet ditt selv er:

- Still deg foran speilet på badet, og si til deg selv at du er ei pen jente/dame. Gjør dette vær morgen og kveld, det hjelper faktisk litt.

- Om du ikke har en fritidsaktivitet, så er det en god ide å finne seg en som du liker. Noe du liker å drive med. Det å vite at man selv trener og holder seg i form kan gi litt bedre selvbilde.

- Kle deg og smink deg som du vil. Du er pen som du er! =)

- Gi deg selv positive kommentarer når du gjør en bra/god ting. Når du klarer noe. Si til deg selv at nå var du flink, etc.

* Nå til slutt vil jeg ønske deg lykke til videre! Du MÅ IKKE gi opp, samme hvor hardt dette blir. Jeg vet det kommer til bli vanskelig for deg, men prøv det. Du kommer til å lykkes. Du kommer til å bli bedre kjent med deg selv og du kommer til å stråle av et bra selvbilde. Det kreves bare litt jobbing ;¤

PS: Spør om det er noe mer Ciara. =)

Mvh: Monica, 14 år. (Som har skrevet dette innlegget)

MIN HYPTESE( liten teori):

De som ikke liker seg selv, har en tendens til å søke etter anerkjennelse hos andre. Ofte søker jenter i tenårene etter gutters annerkjennelse. Det er derfor så mange jenter prøver å være så pene og oppsiktsvekkende.

De som liker seg selv, "trenger" ikke andres "godkjennelse", og har lettere for å legge bak seg kommentarer.


Ja, hva skal de gjøre, de som ikke liker seg selv? Håper bare de vil søke etter annerkjennelse i de de VET er glade i de, f.eks. foreldre.

Dessuten, Du er skapt til å være AKKURAT den DU er. Det er ingen tilfeldighet at akkurat du ble DU, tror jeg. Vi lever i et godt land, Norge, vi har få mangler.

Vær glad i livet!^^