Sist oppdatert: 22.05.2012 kl. 21:44
Dr. help:Jeg synest at du ikke bare skal tenke på at du skal til sengs med jenta, men at du kan prøve å bli sammen med hun først. Da lærer du mere om denne personen, og hva hun er klar for. Kansje dere kan sta...
Loading
Emne
- 22. juli 2011
- 5 på gata
- Adopsjon
- Aldersgrenser
- Alkohol
- Arbeid
- Asyl- og innvandring
- Barnekonvensjonen
- Barnevern
- Bistand
- Blogg
- Bolig
- Demokrati
- Diskriminering
- Doping
- Dårlig råd
- Ekteskap
- Engasjert?
- Europa / EU
- Film og TV
- Flytte hjemmefra
- Forbruker
- Forelskelse
- Fritid
- Frivillig arbeid
- Funksjonshemning
- Førerkort
- Graviditet
- Hjelpetjenester
- Homofil
- Hør HER!
- Identitet
- Innlegg
- Kjønnslemlestelse
- Konfirmasjon
- Konfliktløsning
- Krig og fred
- Kriminalitet
- Kropp og helse
- Allergi
- Diabetes
- HIV/Aids
- Kreft
- Psykisk helse
- Kultur
- Leksehjelp
- Likestilling
- Lov og rett
- Lovbrudd
- Mat og kosthold
- Menneskehandel
- Miljøvern
- Minoriteter
- Mobbing
- Mobil
- Musikk
- Nettvett
- Noveller
- Omskjæring
- Organisasjoner
- Politi
- Prevensjon
- Problemer hjemme
- Psykisk helse / følelser
- Pubertet
- Rasisme
- Reise
- Reklame
- Religionsfrihet
- Rettighetene dine
- Rusmidler
- Russetid
- Samer
- Seksuelle overgrep
- Sex og samliv
- Skilsmisse
- Skolehverdag
- Slanking
- Sorg
- Sosialhjelp
- Spill
- Spiseforstyrrelser
- Stat og kommune
- Stipend og støtte
- Studier i utlandet
- Tester
- Tobakk
- Trening og idrett
- Tvangsekteskap
- Utdanning
- Utenlandsopphold
- Valg 2013
- Vennskap
- Verneplikt / Forsvaret
- Vold
- Yrkesvalg
- Ytringsfrihet
- Økonomien din
Hva er kreft?
Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. Det finnes om lag 150–200 ulike kreftsykdommer.Vote:
Quiz:
(I ramme)
FATIGUE (:fatig) Fatigue, eller tretthetssyndrom, er et relativt ukjent begrep hos kreftpasienter. Mange kjenner imidlertid igjen symptomene som kan være:
- en tilstand av økt ubehag og nedsatt funksjonsevne
- en kronisk tretthet som ikke forsvinner ved søvn og hvile
- svakhet og kraftløshet
- manglende motivasjon
- overveldende mangel på energi
Fatigue er nesten alltid et forbigående fenomen. Likevel trenger mange hjelp og støtte for å komme gjennom en vanskelig tid.
Mange mennesker sliter med dødsangst i perioder, og en del opplever stor usikkerhet med hensyn til hva fremtiden
vil bringe. Vil sykdommen komme tilbake? Vil den spre seg? Det er vanskelig å leve med usikkerheten. Da kan Kreftlinjen
være et sted å ta kontakt: 800 48 210
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
Kreftcellen
Kroppens organer er bygd opp av forskjellige typer celler som har ulike egenskaper avhengig av hva slags funksjon de har. Detproduseres hele tiden nye celler som erstatning for dem som skades eller dør. Nye celler blir til ved at celler dobler sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to.
Ved kreft har det imidlertid oppstått feil som gjør at celler deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene de friske cellene ville ha gjort. Etter hvert som kreftcellene fortsetter å dele seg, skjer det en opphopning av kreftceller i organet der den ukontrollerte veksten startet. Dermed dannes en kreftsvulst.
En kreftsvulst kan spre seg dersom celler løsriver seg og føres med lymfe- eller blodårer til andre deler av kroppen. Svulsten kan også trenge inn i vev som ikke er dens eget. Slik kan kreftceller få feste i friskt vev og lage nye kreftsvulster. De kalles metastaser.
Behandling av kreft
De siste tiårene har det skjedd betydelige fremskritt innen utredning og behandling av de ulike kreftsykdommene. Behandlingen er blitt mer målrettet og dermed mer skånsom mot andre organer i kroppen. Stadig flere blir friske, og flere kan leve lenger med kreft som en kronisk sykdom. Det har også skjedden utvikling innenfor lindrende behandling. Pasienten kan nå få smertelindring og hjelp mot andre plager.
Operasjon
Kirurgi er fortsatt ofte den beste behandlingsmetoden mot kreft. Metoden har utviklet seg veldig. Hvis kreften ikke har spredt seg, kan den nå lettere fjernes uten å skade det friskevevet. Ser man derimot at en svulst har spredt seg, må man som regel supplere med andre typer behandling.
Strålebehandling
Strålebehandling er en lokal behandlingsform som kan gis på et avgrenset område. Strålefeltet kan være stort eller lite, og mankan bestråle de fleste steder av kroppen. Målet med behandlingen er å drepe kreftcellene i en svulst. Samtidig påvirker behandlingen også det friske vevet omkring svulsten,
men dette vevet har en god evne til å reparere seg selv.
Stråledosen regnes ut individuelt, avhengig av hva slags kreftdiagnose den enkelte har. Behandlingen kan strekke seg over flere uker. Pasienten får alt ved starten opplyst hvor mange behandlinger som vil bli nødvendig. Strålebehandling kan gis som eneste behandling eller i kombinasjon med operasjon og
cellegift.
Behandling med cellegift
Cellegift er betegnelsen på en rekke stoffer som virker som gift på kreftcellene. Målet er å drepe dem.Behandlingen kan gis direkte i blodåren, via et drypp eller som tabletter. Når cellegiften kommer inn i blodbanen, virker behandlingen i hele kroppen. Derfor brukes denne behandlingsformen også mot kreft som har spredt seg.
Behandling med cellegift er ikke like effektiv mot alle former for kreft. Den påvirker også de friske cellene i kroppen. Det er årsaken til at mange opplever en del plagsomme bivirkninger
ved bruk av cellegift.
Det er mange ulike typer av cellegift som kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon. Hvor mange kurer som er nødvendig for den enkelte pasient, og hvor lang tid det bør gå mellom kurene, er avhengig av krefttypen og i hvilken grad sykdommen har spredt seg.
Hormonbehandling
Noen former for kreft er avhengig av hormoner som naturlig finnes i kroppen for å kunne utvikle seg. Dette gjelder for eksempel brystkreft. Hormonbehandlingen består i at man tilfører kroppen stoffer som blokkerer de hormonene som får svulsten til å vokse.Fysiske og psykiske bivirkninger av kreftbehandling
Kreftsykdom vil nesten alltid påvirke en person både fysisk og psykisk, og det er ofte vanskelig å skille de to formene for påvirkning fra hverandre. Fysiske smerter kan føre til angst, og redsel kan forsterke smerten.Fysiske bivirkninger
Ved operasjon kan det oppstå bivirkninger, både forbigående og varige. Det finnes så mange variasjonsmuligheter, avhengig av såmange forhold, at det blir umulig å gi en fullstendig oversikt i denne sammenhengen.
Ved strålebehandling
Bivirkningene av strålebehandling kan avhengeav hvilken kroppsdel som blir bestrålt.
- Kvalme og mageproblemer kan oppstå hvis
- man får behandling i mage-/tarmregionen.
- Reaksjoner på huden er en vanlig bivirkning hos de aller fleste. Dette vil bli fulgt nøye opp av behandlingspersonalet under hele behandlingen, og vil nesten alltid normalisere seg igjen.
- Ved strålebehandling mister man håret kun når hodet blir bestrålt.
- Tretthet og slapphet er mest vanlig.
- Noen vil få bivirkninger etter et par behandlinger, andre kan få det senere i forløpet.
Ved cellegift
Bivirkninger av behandling med cellegift kan variere mye fra person til person. Det kommer blant annet an på hvilke kurer man gjennomgår (sterke eller svake) og hvor lang tid behandlingen varer.- De vanligste bivirkningene er tretthet, kvalme/brekninger og dårlig matlyst.
- Noen reagerer ulikt på behandlingen fra gang til gang, hos andre kan reaksjonene bli forverret etter som behandlingen
- skrider frem.
- Å miste håret er en vanlig bivirkning ved cellegift, selv om det også her finnes individuelle forskjeller.
Psykiske reaksjoner
Det kan være en stor psykisk belastning å få en kreftdiagnose, og det kan være en lang og vanskelig prosess å gjennomføre behandling og rehabilitering. Det kan ta lengre tid enn både pasienten selv og arbeidsgiver hadde tenkt seg på forhånd.Noen ganger kan de psykiske plagene, sammen med de fysiske, hindre den syke i å være i arbeid. Hos noen vil den psykiske tilstanden stabilisere seg etter en tid, mens det hos andre
vil oppleves som så belastende å leve med en kreftsykdom at det blir umulig å gå tilbake til arbeidet.
Les mer på Kreftforeningen.
Tekst: Kreftforeningen
Les også
Spørsmål om kreft? Hvor lang tid tar behandling? Hvordan kan jeg hjelpe en som har fått kreft? Jeg har nettopp fått kreft, jeg trenger noen å snakke med! Kan [...] være tegn på kreft? |
Tilleggskommentarer fra brukere
Her kan du kommentere artikkelen.05.08.2010 13:13
May Næss

Kreftforeningen har kontor i Starndgata 65 på Hamar. Vi har ansatte som kan ta en prat hvis det er ønskelig! Det går også an å sende mail eller ringe! Ta gjerne kontakt!
21.09.2009 21:24
jthk

pappa har longekreft fikk vite i dag at det har spredd sæ i hele kroppen.det e så tongt vet ikke korsn æ ska overleve:(((( (red. I denne artikkelen: http://www.ung.no/kreft/1809_Spørsmål_om_kreft.html finner du oversikt over noen du kan prate med og som kjenner sykdommen. Håper du har noen rundt deg du kan prate med, hvis ikke bør du ta en prat med helsesøster).
21.07.2008 01:42
Hilde

jeg msitet moren min for akkurat et år siden på tirsdag. pga bryst kreft
20.05.2008 11:39
Pia

Pappa`n min har hatt kreft 4 ganger i levren å han har overlevd alle gangene! :)
Legg inn en melding!
Spørsmål og svar
Går det an å ha kreft i hodet?HeiDet går an å ha kreft i hodet, men da snakker man om en svulst på hjernen som er innenfor hodeskallen.En kul i hodebunnen er ikke farlig, men sjekk gjerne med legen din hva dette ...
Jeg mistenker at moren min har lungekreft
Hei Jeg forstår at du bekymrer deg nå. Hva dette er, og hvor farlig det er, kan jeg dessverre ikke si deg noe om, men det høres jo i alle fall bra ut at hun ikke har noen alv...
Jeg er ei jente på 14 år som lurer på om jeg kanskje kan ha f&...
Hei du!Det er vondt å være så redd, derfor er det kjempefint at du skriver til oss! Jeg tror nemlig at jeg kan berolige deg helt. Det at puppene dine er ømme og vonde kommer a...
Ukens tema
Råd om hvordan takle det store fokuset på rettssaken etter 22. juli: ung.no/22juliStill oss et spørsmål
Mest lest på ung.no
Rettssaken etter 22. juli
Hvordan håndtere det store fokuset på alle sider av terrorsaken mens rettssaken pågår? Psykolog Atle Dyregrov (Senter for Krisepsykologi) gir deg noen råd i denne artikkelen.
Spiseforstyrrelser og følelser
Fire av ti 14–15-åringer synes de er for tykke selv når de er normalvektige, og mange tenker på å slanke seg uten at det er behov for det. Andelen øker oppover i tenårene. Slanking, vektkontroll og uheldige matvaner øker risikoen for å utvikle spiseforstyrrelser.
