Kjempet en dobbel kamp

Foto: Marius Fiskum

26 år gamle Bjørn-Marius Nedrebø har kjæreste og trives både med seg selv og andre. Men han har gått en lang og kronglete vei før han kom så langt. Langtidsvirkninger etter kreft som 14-åring har vært en utfordring for selvtilliten, utdannelsen og ikke minst økonomien.

Selv i dag, mer enn 12 år etter at han fikk diagnosen lymfekreft, sliter han med helseproblemer som til tider gjør det vanskelig form ham å yte sitt beste som førsteårsstudent i
ergoterapi i Tromsø.

Sterkere symptomer

Da han som 14–åring ble friskmeldt etter 16 intense cellegiftkurer, ventet han at slappheten og trettheten skulle avta etter hvert. Men slik skulle det ikke gå. Tvert i mot, symptomene ble bare mer uttalte ettersom tiden
gikk, og han fikk et stort søvnbehov. Fra å være en flink og glad skolegutt, ble han hengende etter med skolearbeidet. Immunforsvaret var dårlig. Han var ofte syk og borte fra skolen, og erfarte at konsentrasjonen og hukommelsen også var svekket. I en fase av livet der mange ungdommer blir mer selvstendige, opplevde han å bli mer avhengig av
familien enn før. I tillegg måtte han takle bebreidelser fra lærere, venner og familie som syntes han var blitt likeglad.

– Jeg hadde det veldig tøft både fysisk og psykisk, men fortalte ikke til legene eller andre hvordan jeg måtte kjempe mot trettheten og andre helseplager, sier han. Etter første klasse allmennfag begynte han å bli deprimert og utvikle angst. Han isolerte seg og mistet noe av den gode kontakten med venner. Til slutt tok angsten overhånd, og han turte ikke engang å gå i butikken.

Fotballen ble redningen

21 år gammel begynte han å sparke fotball, en aktivitet han hadde sluttet med da han fikk lymfekreft. På fotballbanen følte han endelig at han dugde til noe. Det gav ham energi og en god selvfølelse. Han ble opptatt av å forbedre kondisjonen og utholdenheten og begynte å gå turer i fjellet. Immunforsvaret ble styrket, og han var sjeldnere syk. Den onde sirkelen var brutt. Han fullførte videregående skole før han begynte på utdannelse i Trondheim.

– Det var naivt å tro at jeg kunne klare å fortsette utdannelsen så tidlig, for jeg hadde fremdeles depresjonsplager og angst, sier han.

Etter ni måneder måtte han gi seg og fikk permisjon fra utdannelsen på medisinsk grunnlag. Men denne gangen innså han at
han trengte hjelp.

Forstår ikke alvoret

Han skrev et langt brev til trygdekontoret, og fikk rehabiliteringspenger. Trygdekontoret bevilget rehabiliteringspengene på grunnlag av «senskader av cellegiftbehandling og kreftsykdom».

– Det virker imidlertid som om det er liten erkjennelse blant mange som jobber i trygdeetaten av betydningen av langtidsfølger av kreftsykdom, sier Bjørn-Marius, som også har
søkt trygdeetaten om midler fra «Ung ufør», men fått avslag. «Ung ufør» kan i spesielle tilfeller gis som tilleggspensjon til den som er født ufør eller blir ufør før fylte 26 år.

– Jeg savner også kunnskap blant allmennleger om at intens kreftbehandling kan gi langtidsfølger, og at helseproblemer hos
en som har hatt kreft tidlig i livet, bør følges opp, sier Bjørn-Marius, som endelig har fått hjelp for de psykiske plagene. Han har gått i terapi hos psykolog, og fått oppmuntring til å ta fatt på studiene igjen. Han har også vært i
kontakt med kreftspesialist, som bekrefter at langtidsplagene hans ikke er uvanlige etter kreftsykdom. I dag får han attføringspenger og vil søke om bidrag fra «Ung ufør» igjen.

Mange henvendelser

– Mange tidligere kreftpasienter kontakter Kreftforeningen fordi de opplever at alvoret av langtidsfølger etter kreftsykdom ikke blir forstått av NAV. De får ikke trygdeytelser de mener å ha krav på, forteller spesialrådgiver
Bente Kringlebotten i Kreftforeningen.

– Vi anbefaler at pasienter med symptomer som kan ha årsak i kreftsykdommen, blir henvist til kreftspesialist dersom fastlegen ikke har tilstrekkelig kunnskap. På denne måten
kan NAV få en bedre funksjonsvurdering av pasientens dagligliv, sier hun.

Tekst: Liv Borgvin Dørre/Kreftforeningen
Foto: Marius Fiskum

Les også

Trygderettigheter for ungdom Hva er dine trygderettigheter dersom du blir alvorlig syk? Les mer	Hva er kreft? Kreft er et samlenavn på ulike kreftsykdommer. Felles for kreftsykdommene er at de starter med ukontrollert celledeling. Det finnes om lag 150–200 ulike kreftsykdommer. Les mer
Spørsmål om kreft? Hvor lang tid tar behandling? Hvordan kan jeg hjelpe en som har fått kreft? Jeg har nettopp fått kreft, jeg trenger noen å snakke med! Kan [...] være tegn på kreft? Les mer

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.





Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!