Faren min døde av lungekreft for 1 mnd siden. Han fikk diagnosen i mars i år og nå er han borte. Ingenting er igjen. Han var var et prakteksemplar av en pappa og en pappa å være stolt av. Han fikk kun 53 år på denne jorda. Er ikke livet urettferdig? Jeg tenker på han hele tiden, alle ting jeg ser rundt meg minner meg om han. Det var så mye vi skulle oppleve sammen, det var så mye jeg lovet han å ta han med på. Når han ble frisk.. Men den dagen kom aldri. En natt fikk jeg en telefon fra mamma, hun sa jeg måtte komme til sykehuset fordi pappa hadde hatt et anfall. Vi kom 3 minutter for sent. Jeg så han død, men han var ikke samme person, halvparten manglet. Kroppen lå der, men sjelen var borte. Jeg håper han har det bra der han er. Jeg håper han følger med på og passer på oss. Jeg savner han så inderlig, det finnes ingen ord for denne smerten. Han var verdens beste pappa. Så urettferdig kan verden være.

Det er så altfor altfor tidlig og svinne av kreft på den måten. Som 12 åring hadde hun ikke kommet 1/4 av livet engang. Hun fikk livet i gave , men varte så altfor kort. Jeg er 23 år gammel , og vet hvordan det er og miste venner/familie i kreft. Min mor døde av kreft. Dette noe som var begynnelsen på kreft i eggstokker , som da kort fortalt videreutviklet seg så eksplosivt bare på ett halvt år , og alt gikk galt. 55 år gammel. Frykten er der for at det skal skje igjen. Da jeg spesielt ser på min far som sitter i rullestol , røyker en del , er over 60 og trenger hjelp til mye. Ser det er mange som har skrevet sin del av hjerte her , og tenkte gjerne jeg kunne gjøre det samme. Jeg sørger enda , og håper virkelig min fars dårlige helse holder noen år til., Mvh meg.

For to år siden, ble bestevenninda mi syk, hun hadde fått kreft. Hun bare 12 år. Det kom som et sjokk for oss alle. Etter en stund sa legene at hun var frisk, der tok de vist feil, fordi hun måtte komme tilbake til sykehuset, det viste seg at kreften hadde kommet tilbake. Hun ble lagt i respirator. Og etter en dag fant de ut at det ikke var noe de kunne gjøre. Lege skrudde av respiratren, og da såklart døde hun.
Jeg har nesten ikke klart og sove i snart to år. Jeg vil ikke si noe til mamma og pappa om det. jeg vurderer og snakke med en psykolog, men da finner foreldrene mine ut om det.
Har dere noe tips om hva jeg kan gjøre? (Red. Send oss et spørsmål så skal du få råd og tips om hva du kan gjøre: ung.no/oss. Det er veldig godt å snakke med noen om slike vonde ting, så jeg vil anbefale deg å fortelle det til foreldrene dine selv om du ikke har lyst til det.)

Jeg har en farmor og en morfar, begge er kreftsyke. Det er en utrolig frykt som bygger seg opp inni meg, frykten for å miste dem, frykten for at de skal dø. Jeg synes at en 11 åring, som meg selv, brude få slippe å ha slike frykter. Det er noe alle egentlig burde vært skånet mot. (red: Du kan skrive inn til oss på ung.no/oss og få svar)

det er så rart å tenke på at for 1 år siden på denne tiden så mamma helt frisk ut,men på bare noen månder ble hun sykere og sykere.Hun var helt forandret liksom,jeg kjente hun ikke igjen både utsendeetmessig og i personligheten,hun var liksom blitt en helt anen person.Men jeg håper hun har det bra oppe i himmelen nå..

Pappaen min døde 14.02.2010 av kreft. Det er så ufattelig rart å tenke på. Det er så urettferdig. Jeg var sterkt knyttet til ham, jeg bodde i samme hus, (jeg er 15 år).. Det er så hardt, og ufattelig å tenke på! Greier ikke tenke på annet enn at jeg savner han! :( Pappaen min, hvorfor måtte du bli rammet av denne forferdelige sykdommen! Jeg savner deg, kan du ikke komme hjem til oss! :'( Pappa!

*Forstår IKKE

Tanten min (foster moren min)
fikk først kreft i livmoren..
men nå har d spredd seg til lungene...
hun skal begynne med cellegift snart..
Hva er sjangsen for at hun overlever?
(hun er bare 40 å er veldi sund og røyker ikke)
hun har samboer, en sønn på 6 år og meg som er
fosterbarn på 15 å flyttet inn her da jeg var 13.
forstår at noe så grusomt kan skje med helt uskydige mennesker ! =/

mammaen min og ''/

mamma!!! :(

Mamma døde for tre uker siden. når skal jeg føle at jeg kan slippe fasaden og bare være 4 år hyle og skrike og ikke 24? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)

faren min har fått det.. jeg er foster barn så jeg mister det siste av familie å den siste voksne jeg ser opp te....
(red: du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar)

Mamma døde av kreft for 3 dager siden. Det er så fryktelig rart! Farfar døde også av kreft, men det er 5 år siden.

min far døde for snart 3 måneder siden...hatar det, savner han så sinnsykt...

det er mange i familien min og venner som har fått dødsdommen nå, de kommer til å dø i løpet av kort tid;`(=(