Krig - et menneskeskapt onde

Sykdommer og naturkatastrofer har menneskene måttet kjempe mot siden urtiden, men at menneskene i tillegg går til kamp mot hverandre, og stadig utvikler nye våpen for å gjøre denne kampen enda mer nådeløs, drepe hverandre enda mer effektivt, det har vært en kilde til undring og forferdelse gjennom generasjoner.

Fra oldtid til første verdenskrig

Ingen vet hvordan den første krigen oppsto, eller når. Uansett vet vi at krig har vært kjent i tusener av år. Menneskene kriger om land og vann og rikdommer. I tillegg er rasemessige konflikter og forskjellig politisk og religiøs overbevisning årsak til krig og væpnede konflikter mellom nasjoner og folkegrupper. Krigene har vært alt fra rene militære slag til den ”totale” krig som rammet soldater og sivile med like stor styrke. Med røving, plyndring, brenning og voldtekt. Å føre de beseirede hjem i lenker som slaver, var vanlig helt frem til middelalderen i Europa , og langt inn i moderne tid på andre kontinenter.

Pax Romana

I antikken skapte romerne ”Pax Romana”, eller den romerske fred. Dette gjorde de ved å underlegge seg det meste av den ”kjente verden”; fra Nordsjøen i nord til Rødehavet i sør, fra Atlanterhavet i vest til det Kaspiske hav i øst, og med Middelhavet som det romerske imperiums ”innsjø”.

Men heller ikke under Pax Romana rådet den totale fred og fordragelighet. Fra Bibelhistorien kjenner vi i hvert fall ett område der befolkningen ikke uten videre fant seg i den romerske okkupasjonen. Men man satte seg ikke ustraffet opp mot den romerske hær, og det endte som kjent med Jerusalems ødeleggelse i år 70 og at de siste jødiske frihetskjemperene (selotene) fant sin død på festningen Masada ved Dødehavet i år 72 etter tre års beleiring. Da alt håp var ute, tok de sitt eget liv heller enn å ende som slaver hos romerne.

'Den rettferdige krig'

Alle store riker går en dag under, så også Romerriket. Og Pax Romana ble historie. Krig og ufred var igjen dagligdags kost i den vestlige verden. Den nye religionen, kristendommen, ble etter hvert den ledende religionen i hele Europa, men hvordan kunne alle krigene forsvares ut i fra kristendommens lære? De kunne ikke det! Kirkefedrene St. Augustin (354-430) og St. Thomas Aquinas (1225-1274) utviklet en lære som senere skulle danne forbilde for alle regler om krigføring; læren om ”den rettferdige krig”. Og ett av hovedpunktene i denne læren var at å føre krig er bare lov i selvforsvar. Men det skulle gå 700 år før verdenssamfunnet slo fast St. Thomas’ doktrine som en universell ”lov”.

Kjente kriger

Før statslederne fulgte i kirkefedrenes spor måtte verden gjennom utallige, blodige og grusomme kriger. De mest kjente av disse krigene er vel hundreårskrigen (1337 –1453), tredveårskrigen (1618-48), Napoleonskrigene på 17- og 1800-tallet, Krim-krigen og den amerikanske borgerkrigen på midten av 1800-tallet og Boerkrigen ved slutten av det samme århundre, men i tillegg var det i dette tidsrommet utallige andre små og store kriger og væpnede konflikter verden over.

Retten å føre krig

Mens dette pågikk, fantes det filosofer, teologer og politikere som var opptatt av krigens rett og som videreførte St. Thomas’ arbeid, og det ble utviklet regler for mer humane krigføringsmetoder. Men retten til å føre krig ble fremdeles sett på som en av statenes grunnrettigheter.

Får vi ikke nok?

En skulle tro at menneskene etter hvert fikk nok av alle krigene, og det er nok helt sikkert at nesten alle mennesker som noen gang har levd på denne jorden har ønsket fred og ikke krig. Allerede 'historiens far' grekeren Herodot (490-425/420 f.Kr.) sa at 'Intet menneske er så tåpelig å ønske krig fremfor fred, for under fred begraver sønner sine fedre, men under krig begraver fedre sine sønner.' Likevel kriger vi, og i 1914 startet det som kalles Den første verdenskrig.

Den første verdenskrig og Folkeforbundet

Denne krigen var forferdelig! Millioner av unge menn døde i skyttergravene og på slagmarkene i Europa, Afrika og Asia i de fire årene krigen varte. Mange av dem som overlevde fikk varige skader etter granatsjokk og gassangrep, og en skulle tro at verden nå endelig hadde fått nok.

Og det hadde den tilsynelatende, for i 1919 ble organisasjonen Folkeforbundet etablert. Heretter skulle verdens nasjoner leve i fred og harmoni, og konflikter skulle løses ved forhandlingsbordet, ikke på slagmarken.

Folkeforbundet ble på mange måter en suksess, bortsett fra på ett område; det fredsskapende. For da Italia invaderte Etiopia i 1935, den spanske borgerkrig brøt ut i 1936 og nazi-Tyskland annekterte Østerrike i 1938, var Forbundet tilsynelatende maktesløs, og da annen verdenskrig brøt ut i 1939 var Folkeforbundet allerede dødt.

Den annen verdenskrig og FN

Den annen verdenskrig varte fra 1939 til 1945. Det var en krig helt ulik noen tidligere hadde sett. I de naziokkuperte områdene hersket terroren. Da krigen endelig var over, kunne en sjokkert verden se inn i helvete på jord, der ondskapen rådet. Konsentrasjonsleire; slaveleire og utryddelsesleire, massegraver, ofre for en umenneskelig tortur, millioner av sivile døde. Barn og gamle, kvinner og menn, hvis eneste 'forbrytelse' var at de tilhøre ”feil” rase, folkeslag eller religion eller var homoseksuelle. Og etter ”holocaust” ble arven fra Folkeforbundet tatt opp og forbedret og De Forente Nasjoner (FN) ble dannet.

Retten til selvforsvar – forbud mot angrep

FN har som mål å hindre krig. Angrepskrig er forbudt, men nasjonene har rett til selvforsvar. Det som vi kaller nødverge, og som er lov også i andre sammenheng. Dersom du blir angrepet, har du lov til å forsvare deg. Hvis en stat bryter 'FN-loven', er verdenssamfunnet forpliktet til å reagere, og FN selv har rett til å gå inn med våpenmakt for å stanse angriperen. Slike tilfelle kalles gjerne 'fredsopprettende operasjoner'. Dette så vi eksempel på da FN-tropper befridde Kuwait fra Iraks okkupasjon; 'Gulf-krigen' i 1991.

NATO

Med det som kalles 'hjemmel' i FN-bestemmelsen om retten til selvforsvar, har noen nasjoner slått seg sammen i en organisasjon som kalles North Atlantic Treaty Organisation (NATO). I NATO er landene forpliktet til å hjelpe hverandre militært dersom ett av landene blir angrepet. Norge har vært medlem av NATO siden 1949.

Internasjonale avtaler

Verdenssamfunnet har også på andre måter forsøkt å begrense krigens ondskap. De fleste land er nå parter i internasjonale avtaler, det som i folkeretten kalles traktater eller konvensjoner, for å begrense bruken av grusomme krigføringsmetoder. De mest kjente av disse er Genevekonvensjonene, som ble vedtatt i 1949.

Regler om syke og sårede

I 1977 fikk vi noen tilleggsprotokoller til disse konvensjonene. Disse inneholder regler om behandling av syke og sårede, krigsfanger og sivilister. Så ringen er sluttet, siden prinsippet om ikke-stridendes beskyttelse mot direkte angrep var et av St. Thomas Aquinas’ prinsipper for rettferdig krig. Problemet med disse avtalene er at de bare gjelder mellom stater. I borgerkriger eller dersom en av de krigførende partene ikke er en stat, men for eksempel en folkegruppe, har vi ikke den samme rettslige beskyttelsen.

Den nye krigen – terrorisme

Ordet terror kommer fra latin og betyr redsel. Vi bruker ordet i betydningen ”bruk av eller trusler om vold for å oppnå visse mål”. Terrorisme defineres som ”trusler om eller vilkårlig voldsbruk fra mindre politiske grupper”, mens en terrorist da blir en som driver terror.

Vi hører stadig at den enes frihetskjemper er den andres terrorist. Selotene på Masada og den norske hjemmefronten under andre verdenskrig skulle da kunne defineres som ”terrorister” av henholdsvis romerene og tyskerene. Men den store forskjellen er at ”gamle dagers” frihetskjempere sloss mot en hær. Nå ser vi at ofrene for terrorhandlinger stort sett er sivilister.

Det begynte i 70-årene

Politiske grupper som bl.a. Svart september, Baader -Meinhof , Røde arméfraksjon i Tyskland og Røde brigader i Italia, begynte på 70-tallet bl.a. å kapre fly og kidnappe og drepe politiske motstandere for å få gjennomslag for sine politiske krav. I Libanon satt vestlige turister og andre tilfeldig valgte ofre som gisler i årevis. Mange av dem ble også drept.

Nytt trusselbilde

Terroristene spredte skrekk, gru og sorg i Europa og Midtøsten i en årrekke, men terrorhandlingene ble ikke sett på som krigshandlinger, og det var politiet, ikke de militære, som ble satt til å bekjempe dem. Likevel forutså de militære lederene i NATO at terrorhandlinger kunne bli av en slik art at også militære styrker ville bli koblet inn. I Norge så vi at en omstilling og fornying av Forsvaret ville bli nødvendig for å møte et nytt trusselbilde, som også bekjempelse av internasjonal terrorisme var en del av. Våren 2001 fikk derfor Stortinget til behandling proposisjonen om ”det nye Forsvaret”, og omstillingen av Forsvaret er i nå i gang.

New York 11. september

Terrorangrepet på USA 11. september 2001 viste at analytikerne fikk rett. Det nye ved dette angrepet var imidlertid at for første gang ble en terrorhandling definert som en krigshandling. I FNs sikkerhetsråd, av NATO, av Russland – ja av majoriteten av verdens land. Så fra nå av er det like gjerne medlemmer av fanatiske religiøse og/eller politiske grupperinger fra hvilket som helst land i verden som en annen stat som kan være vår motpart i en eventuell krig.

Håpet om fred

Historien viser oss at menneskenes merkelige vilje til å drepe, ja utrydde hverandre, er stor, selv om de aller, aller fleste har lyst til å leve i fred og frihet. Denne onde viljen til krig er noe vi må forholde oss til, samtidig som vi ikke må oppgi håpet om at menneskene en dag lærer seg å leve i fredelig samkvem med hverandre.


'Menneskeheten må gjøre en slutt på krig, ellers vil krig gjøre en slutt på menneskeheten.'
John F. Kennedy

Tekst og kilde: Forsvarsdepartementet (FD)

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.
























































Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Hei jeg er en jente! som lurer på om: Hvilken rolle hadde Tyskland unde...
Hei Hei :)Dette høres ut som en skoleoppgave?Jeg anbefaler deg å søke på nettet etter Tysklands rolle i kald krig. Jeg vil anbefale nettsider som www.nupi.no (Under hvor hen...

Har ikke brukt tampong før og lurer på om jeg burde kjøpe o....
HeiDu har kanskje reist når vi nå svarer, men uansett:Første gangen du skal bruke tampong er det lurt å velge en liten størrelse.  For eksempel gul tampax eller bl...