Hva er klasevåpen?

Antall ofre for klasevåpen kan være så høyt som 100.000 mennesker. Et internasjonalt forbud i 2008 kan ha spart flere tusenvis av barn og unge for enorme lidelser i etterkant av konflikter.

Hva er klasevåpen?

Klaseammunisjon består av en beholder (bombe, rakett, granat, dispenser) som enten slippes fra fly eller skytes opp fra bakken, og som inneholder inntil flere hundre småbomber. Beholderen åpner seg i luften og sprer ut småbombene. De spres over svært store områder og er vanskelige å målrette, noe som gjør dem spesielt farlige når de brukes i nærheten av områder med sivile. De har også en høy feilrate, vanligvis mellom 5 og 30 prosent. Dette resulterer i et stort antall "blindgjengere" (bomber som blir liggende igjen udetonert) som ligger gjemt over store områder, og som får samme effekt som miner.

Internasjonal humanitær rett sier klart at det skal skilles mellom stridende og sivile i krig, og forbyr angrep som rammer tilfeldig. Klasevåpen bryter disse reglene.

Siden gjennomsnittlig feilrate for klaseammunisjonen er mellom 5 og 30 prosent, betyr dette at minst 22 millioner til 132 millioner småbomber har blitt blindgjengere som fortsetter å drepe og lemleste i år og tiår etter at en konflikt er over.

Hvor mange har blitt skadd eller drept?

Det er vanskelig å beregne hvor mange som er drept eller skadet av klasevåpen, siden ofrene ofte er blant de fattigste, og lever i land med ingen eller dårlig utviklede systemer for innsamling av informasjon. Tallet kan være så høyt som 100.000 ofre for klaseammunisjon. Av alle de våpen som amerikanskledede koalisjonsstyrker brukte i Irak i 2003, var det ingen som forårsaket flere sivile ofre enn klaseammunisjon. Den langsiktige konsekvensen av klaseammunisjon er åpenbar i land som Laos, Kambodsja og Vietnam, der befolkningen fortsatt strever med trusselen fra blindgjengere fra klaseammunisjon som ble droppet av USA mellom 1964 og 1973.

Hvem rammes?

Barn og unge rammes i stor grad av klasevåpen. Bombene ligger gjerne gjemt blant løv og gress, og havner ofte på skoleveien eller i nærheten av bebodde områder. Ettersom barn er nysgjerrige av natur, undersøker de gjerne disse bombene fordi de tror det er en leke eller noe annet spennende, og da har ulykken skjedd.

Bombene kan også ligge i områder som brukes til jordbruk eller på veien til arbeid. Da kan mennesker bli nødt til å velge mellom å bli hjemme, eller å trosse trusselen for bomber og jobbe, slik at de kan få mat den dagen. Det er jo tross alt ikke helt sikkert de treffer på en bombe...

Hvor ligger det klasevåpen i dag?

29 land og områder er rammet av klaseammunisjon. Disse er: Afghanistan, Albania, Angola, Bosnia og Herzegovina, Kambodsja, Tsjad, Tsjetsjenia, Kroatia, DR Kongo, Eritrea, Etiopia, Falklandsøyene, Irak, Israel, Kosovo, Kuwait, Laos, Libanon, Montenegro, Nagorno-Karabakh, Saudi-Arabia, Serbia, Sierra Leone, Sudan, Syria, Tatsjikistan, Uganda, Vietnam og Vest-Sahara.

Forbud mot klasevåpen!

I mai 2008 undertegnet over 100 land det historiske forbudet mot klasevåpen.

Dette er avtalen:

• Forbudet omfatter ammunisjon som skytes ut og sprer eksplosive deler som hver for seg veier mindre enn 20 kilo.
  
• Land som undertegner avtalen, forplikter seg til å ødelegge alle lagre av forbudt ammunisjon.
  
• De forplikter seg også til å følge opp ofre for klasevåpen og bidra til opprydning av udetonerte sprenglegemer.
  
• Land som underskriver avtalen, kan ha operasjonelt samarbeid med land som ikke har underskrevet avtalen (for eksempel oppbevare våpen), men kan ikke å bidra til bruk av klasevåpen.
  
• Avtalen skal undertegnes i Oslo i desember. Stormakter som USA, Russland og Kina har ikke deltatt i forhandlingene og vil ikke slutte seg til avtalen.

Den norske regjeringen, og flere norske organisasjoner, har vært pådrivere for prosessen mot forbud, og fortsetter nå kampen for å få flere land til å signere forbudet.

Kilder: Norsk folkehjelp
Røde Kors

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.







Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!