Konflikten i Nord-Uganda

Foto: Unicef

Konflikten i Nord-Uganda har vart i snart tjue år og drive nesten to millionar menneske på flukt. I 2006 var 25 000 barn kidnappet og utnyttet som soldatar.


Konflikten i Nord-Uganda mellom regjeringshæren og opprørsgeriljaen LRA – Herrens motstandshær – er ein av borgarkrigane i Afrika sør for Sahara som har vart lengst. Konflikten har kosta mye liding, særleg for sivilbefokninga. Om lag 1,8 millionar menneske er drivne på flukt, og meir enn 25 000 barn er blitt bortførte. Konflikten er derfor også ei av dei alvorlegaste humanitære krisene i verda.

HISTORISK BAKGRUNN

Britisk koloni

Borgarkrigen i Nord-Uganda har røter i kolonitida. Uganda var britisk koloni frå 1902 til 1962. Det britiske koloniherredømmet favoriserte ei etnisk gruppe (baganda i Sør-Uganda) ved å styre Uganda hovudsakleg gjennom denne gruppa. På den måten blei etniske forskjellar forsterka, og med det også forskjellen
mellom Nord- og Sør-Uganda.

Store forskjellar

I denne perioden var det såleis Sør-Uganda som fekk størst utbytte av den økonomiske utviklinga, mens Nord-Uganda fungerte som kjelde til billig arbeidskraft. Dette gjaldt særleg for acholiane, ei etnisk gruppe i Nord-Uganda. I tillegg til å vere billig arbeidskraft, blei acholiane ofte også brukte som soldatar. Då Uganda blei sjølvstendig, var militæret dermed dominert av acholiar, og dei utgjorde maktbasen til president Obote på 1960-talet.

Valdelege regime - Obote og Idi Amin

Både militariseringa av acholifolket og skiljet mellom Nord- og Sør-Uganda må med i ein analyse for å forstå konflikten i Nord-Uganda. Etter at landet blei sjølvstendig, opplevde Uganda fleire år prega av valdelege regime og væpna maktovertakingar. Regima til blant andre Milton Obote (to periodar) og Idi Amin var prega av uro, grove overgrep og andre brot på menneskerettane til folk. Dei ansvarlege for overgrepa har som regel sluppe unna straffeforfølging. I denne perioden blei det med andre ord etablert ein politisk kultur for å løyse konfliktar med vald. I tillegg blei fordommar og motsetnader mellom etniske grupper og regionar forsterka.

President Museveni

Musevenis regime President Yoweri Museveni og hans rørsle NRM/A
(National Resistance Movement/Army) kom til makta i Uganda i 1986. Etter den tid har rundt tjue ulike væpna opprørsgrupper enten blitt militært nedkjempa eller komme fram til ei avtale med regjeringa. Samanlikna med åra før Museveni kom til makta, har storparten av Uganda vore forholdsvis roleg og stabilt og hatt ei positiv utvikling under styret til Museveni. Unntaket er Nord-Uganda.

Lords Resistance Army

I Nord-Uganda, og særleg i Acholiland, har ulike opprørsgrupper leia ein brutal geriljakrig sidan Museveni kom til makta. Den siste av desse gruppene er LRA, Herrens motstandshær. LRA er leia av Joseph Kony. Det er uklart kva for politiske mål LRA har. Dei har uttalt at dei ønsker å styre Uganda etter dei ti boda, men samtidig hevdar LRA også at dei både ønsker å velte Museveni-regimet og å kjempe mot marginaliseringa av acholiane.

LRA blei danna i 1991, og konflikten i nord tok til som ein etter måten «vanleg» militær konflikt. LRA begynte å angripe sivilbefolkninga heller enn militære mål i 1994 og mista da sin lokale støtte blant acholiane.

Fredsforhandlingar

Fredsforhandlingane i 1994 er sagt å vere det næraste ein har komme ei løysing, men forhandlingane braut saman da Museveni sette eit krav om at LRA måtte overgi seg innan sju dagar. Kravet var umogleg å etterkomme for LRA.

Støtte fra Sudan

I 1994 begynte regjeringa i Sudan å støtte LRA med sikte på å svekke Uganda. Uganda støtta på si side opprørsgeriljaen i Sør-Sudan, SPLM/A. Offisielt har styresmaktene i Sudan slutta å støtte LRA, men noen observatørar hevdar at LRA framleis får støtte frå folk i den sudanesiske hæren.

Barnesoldatar

Dei fleste soldatane i LRA er bortførte barn, og dette påverkar måten LRA-geriljaen fører krig på. Noen trur at leiaren Joseph Kony, nyttar barnesoldatar fordi dei er lette å lære opp til å lyde ordre. I tillegg kan dei gå raskt og langt og bere tjuvgods for geriljaen. LRA tvingar barna til å overfalle, stele og drepe vennar og slektningar. Slik blir det vanskelegare for dei å rømme tilbake til lokalsamfunna dei kjem frå.

Internt fordrivne

Gjennom brutale metodar har LRA oppnådd å spreie stor frykt i nord og på den måten bidratt til at mange menneske er på flukt internt i Uganda. I dei områda som er hardast ramma, Kitgum, Pader og Gulu, er kring 80 % av befolkninga internt fordrivne.

Sult og sykdom

Situasjonen for dei 1,8 millionar internflyktningane er svært alvorlig. Befolkninga er preget av undernæring, høgare spedbarnsdødstal og spreiing av sjukdommar som malaria, kolera, og diaré. Tryggleiken i leirane er også dårleg, og behovet for betre vern er stort. Sjølv om styresmakter og hæren er til stades i leirane, har dei hittil ikkje hatt tilstrekkeleg kapasitet til å kunne hindre massakrar, kidnappingar og overfall. Tryggingssituasjonen gjør i tillegg det humanitære hjelpearbeidet vanskeleg, noe som igjen går utover befokningas tilgang til mat og helse.

Nattevandrarar

Ein konsekvens av at befokninga har så dårleg vern, er nattevandrarar. Av frykt for overgrep og kidnapping vandrar mange barn kvar kveld inn til dei store byane for å sove der.

Les mer om nattevandrarane.

Kilde: Hvor hender det, NUPI

Forhandlinger fortsetter

Gjennom hele 2007 ble det gjort nye forsøk på å få i gang forhandlinger med Joseph Kony og andre fremstående ledere i LRA, men uten konkrete resultater. 2007 var det roligste året i konflikten med LRA på lenge, men samtidig gjenoppsto geriljagrupperingen Alliert demokratisk styrke (ADF), og fikk fotfeste i Rwenzori-fjellene øst i Uganda. Dette var første livstegn fra grupperingen siden 2000, og det er vanskelig å si noe sikkert om gruppens omfang.

FNs rolle i konflikten

FN har ikke foreløpig sendt fredsbevarende styrker til Uganda, men det er mange av medlemslandene som arbeider for at det skal gjøres. FNs organisasjoner er likevel godt representert i Uganda, og blant annet UNICEF, Verdens matvarefond, Verdens helseorganisasjon og UNHCR har engasjert seg i konflikten.

Les mer på FN-sambandet

Les også Glemte barn i en glemt krig

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.









Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!