Konflikten i Tsjetsjenia

President Ramzan Kadyrov.

Da Sovjetunionen ble oppløst i 1991, erklærte Tsjetsjenia seg uavhengig. Etter det har kampene rast mellom russiske militære og ulike tsjetsjenske opprørsgrupper.

Sovjetunionen besto av mange republikker, der den største var den russiske republikk. Tsjetsjenia var en selvstyrende republikk under den russiske. Da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991, fikk Russland i likhet med de andre republikkene status som selvstendig stat. Det fikk imidlertid ikke Tsjetsjenia, som med sin status som selvstyrende republikk ble en del av Russland.

Russisk invasjon

Den første russiske invasjonen kom i 1994, etter noen år der Russland hadde støttet grupperinger som arbeidet for å styrte Dzochar Dudayev, som i 1991 erklærte seg selv som Tsjetsjenias første president, men uten at det lyktes. Kampene raste i to år før russerne måtte se tapet i øynene, og i 1996 undertegnet partene en avtale som ga Tsjetsjenia betydelig selvstyre.

Unntakstilstand

I 1997 ble deretter opprørslederen Aslan Maskhadov valgt til president. Russland anerkjente regjeringen, men man kom ikke fram til en løsning i forhold til spørsmålet om løsrivelse. Maskhadov mistet etter hvert kontrollen over de ulike opprørsgruppene, og i 1998 erklærte han unntakstilstand i landet.

Ny invasjon

I 1999 ble russiske styrker igjen sendt inn i Tsjetsjenia. Invasjonen ble av det russiske militæret omtalt som en anti-terror operasjon, og i motsetning til den russiske intervensjonen i 1994, hadde 1999-aksjonen stor støtte i det russiske folket. Dette skyldtes at tsjetsjenske opprørere hadde gjennomført flere store terroraksjoner i Moskva og andre store russiske byer, og at russerne ønsket sterke motreaksjoner.

Tapte liv

En tiendedel av Tsjetsjenias befolkning har mistet livet siden russerne begynte sin offensiv i 1999. 250 000 tsjetsjenere er på flukt. Russiske soldater har gått brutalt fram. Det har blitt avslørt omfattende bruk av tortur, og lemlestede lik i massegraver viser at russerne har gått hardt til verks. Men også opprørerne har begått alvorlige overgrep. De har gjennomført grusomme terroraksjoner som har krevd mange menneskeliv. I 2002 tok tsjetsjenske terrorister hundrevis av teaterpublikummere som gisler i et teater i Moskva, og i 2004 ble en barneskole med russiske skolebarn i Beslan rammet. Den første aksjonen krevde 129 menneskeliv, den andre 340.

Ulike grunner for opprør

Det er mange ulike væpnede grupper som er aktive i Tsjetsjenia i dag, og det er ikke lenger bare løsrivelse man kjemper for. Den radikale islamismen har hatt framgang i Tsjetsjenia, og noen av opprørsgruppene ser nå sin væpnede kamp som hellig krig. Disse kjemper vel så mye for en selvstendig, islamsk stat i Nord-Kaukasus, som for et fritt Tsjetsjenia. I hvor stor grad disse gruppene arbeider sammen med andre islamistiske grupperinger, som for eksempel Al Qaida, er uklart. Grupperingen som har vært ledet av Maskhadov, har representert landets mer moderate krefter. Det var derfor tungt for de mange tsjetsjenerne som ønsker en fredelig løsning på konflikten da han ble drept av russiske styrker i mars 2005.

I dag

Fra oktober 2008 har Ramzan Kadyrov sittet som president i Tsjetsjenia. Presidenten har blitt anklagd for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet tortur. Det har også blitt uttrykt bekymringer i forhold til en antatt økende islamisering i landet.

Kilder: Globalis.no, Uppsala conflict database, Institutt for fredsforkning (PRIO), BBC

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

























Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!