Trusler mot Norges sikkerhet

Verden er forandret etter terrorangrepene mot USA i 2001. Risikobildet er blitt bredere og mer sammensatt og dette preger hvordan vi ser på våre sikkerhetspolitiske omgivelser i framtiden.

Utfordringene og de potensielle trusler er mer diffuse enn før og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Økende gjensidig avhengighet preger forholdet mellom land så vel som verdensdeler. Dette bidrar til å viske ut skillene mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet.

Nye utfordringer

Trusler kan oppstå og utvikle seg meget raskt og uten særlig forvarsel, blant annet fordi også ikke-statlige aktører kan true sikkerheten. Flere og ulike konflikter kan oppstå samtidig. Dette stiller Norge overfor nye utfordringer og har konsekvenser for det norske forsvaret som sikkerhetspolitisk virkemiddel. Terrorangrepene mot USA i 2001 viser hvilke trusler og utfordringer man står overfor. Angrepene har endret den internasjonale dagsorden, og vil medføre at NATO, og dermed også Norge, vil utvikle kapasiteter og tiltak for å motvirke slike trusler og utfordringer.

Dagens Russland utgjør ingen militær trussel mot Norge. Forholdet mellom Russland og Norge vil i overskuelig framtid være preget av et asymmetrisk naboforhold mellom en småstat og en stormakt. Håndteringen av dette forholdet innebærer en utfordring for norsk sikkerhetspolitikk.

Samfunnet mer sårbart

Som terrorangrepene mot USA har bekreftet, kan flere nye sikkerhetspolitiske utfordringer karakteriseres som så kalte asymmetriske trusler. Det er trusler som retter seg inn mot svake punkter ved moderne samfunn med en høy grad av åpenhet og høy avhengighet av teknologi.

Demokratiske samfunn med deres avhengighet av elektronikk og informasjonsteknologi, er blitt langt mer sårbart enn tidligere. Elektronisk terrorisme skaper nye utfordringer knyttet til etterretning og beskyttelse. Spredningen av masseødeleggelsesvåpen vil kunne utgjøre en økende trussel mot internasjonal stabilitet i årene som kommer.

Verden har sett hvordan ikke-statlige aktører ved bruk av relativt ekle midler har forårsaket masseødeleggelse. Fokus vil derfor rettes like mye mot å motvirke bruk av slike. Samtidig kan det ikke utelukkes at både stater og ikke-statlige aktører vil kunne søke å benytte masseødeleggelsesvåpen som kjemiske og biologiske våpen, sammen med avanserte leveringsmidler, i terrorhensikt.

Etniske motsetninger

Det siste tiåret har vist hvordan motsetninger langs etniske skillelinjer på nytt har gitt seg voldelige uttrykk. Slike etniske konflikter vil trolig fortsatt utgjøre en betydelig sikkerhetspolitisk utfordring for målet om å ivareta sikkerhet og fred i Europa.

Samarbeid militært-sivil

En bred tilnærming til sikkerhet er nødvendig for å kunne møte nye utfordringer. Militære styrkers rolle som sikkerhetspolitisk redskap er i denne sammenheng fortsatt av direkte betydning. Likevel er militærmakt kun ett av flere virkemidler for å nå overordnete sikkerhetspolitiske mål. Dette krever at eventuell bruk av militærmakt samordnes med politiske, diplomatiske og økonomiske virkemidler.

Kilde: Forsvarsdepartementet

Les også

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!