Årsaker til terrorisme

Begrepet terrorisme er sterkt omstridt, ikke minst spørsmålet om hvem som skal kalles terrorist. Hva tenker du - er du redd for terrorisme? Ta vår vote og lær mer om begrepet.

Etter de voldsomme angrepene 11. september 2001 mot World Trade Center (New York) og det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon (Washington), erklærte USA krig mot terrorismen.

Terrorismen ble utropt til den største trusselen mot USAs og verdens sikkerhet. Daværende president Bush erklærte at USA ville fortsette denne krigen til terrorismen var utryddet. Mange hevdet derimot at det hjelper lite å bekjempe terrorismens uttrykksformer eller symptomer, hvis man ikke samtidig gjør noe med de grunnleggende årsakene som gir terrorismen grobunn.

• Hvordan kommer terrorisme til uttrykk?
  
• Hva er de bakenforliggende årsakene til terrorisme?
  
• Hva utløser terrorkampanjer?

HVA ER TERRORISME?

I FN har det vist seg vanskelig å komme fram til en felles definisjon av hva terrorisme er. Noen hevder at terrorisme først og fremst er metoder for å oppnå politisk innflytelse ved å bruke vold mot sivile. Den kortsiktige hensikten er å skape frykt og oppnå en effekt også på andre enn de direkte ofrene. Disse effektene kan være å få oppmerksomhet for en sak, formidle ulike budskap, få innfridd krav, eller diskreditere motstandere. Alle som gjør bruk av slike metoder, er dermed å betrakte som terrorister.

Andre vil skille mellom terrorisme som illegitim vold og legitim kamp for selvbestemmelse og mot fremmed okkupasjon. Da sier det seg selv at "den enes terrorist blir den andres frihetskjemper".

Forbyr terroristiske handlinger

Men selv om det ikke er enighet om hvem som skal kalles terrorister, har FN-systemet likevel klart å bli enige om å forby en rekke typer terroristiske handlinger, som blant annet gisseltaking og flykapringer, angrep mot flytrafikk og skipsfart, terrorbomber, og annet.

TYPER TERRORISME

Det er vanlig å skille mellom lokal eller "hjemmedyrket" terrorisme og internasjonal terrorisme hvor borgere eller territorium til flere stater blir berørt. De fleste terrorhandlinger er lokale. Terrorisme blir også brukt av ulike typer aktører for helt forskjellige formål. Terrorisme forekommer i mange ulike uttrykksformer:

• selvmordsaksjonister som kjører fullastede passasjerfly,
  
• bilbomber inn i bygninger, eller
  
• statlige agenter som myrder opposisjonelle til skrekk og advarsel for andre.

Terrortyper

Blant "opprørerne" er det vanlig å skille mellom:

• sosialrevolusjonær (eller venstre-)terrorisme
  
• høyreekstrem eller rasistisk terrorisme
  
• nasjonalistisk eller separatistisk terrorisme
  
• religiøs terrorisme og
  
• énsaks-terrorisme.

HVOR OPPSTÅR TERRORISME?

Terrorisme kan oppstå i rike så vel som i fattige land, og både i demokratier og i autoritære stater. Med et slikt mangfold i uttrykksformer og målsettinger ville det være overraskende om det fantes én felles årsak til terrorisme. Likevel trekker politikere og andre ofte fram enten fattigdom, statlig støtte til terrorgrupper eller fanatisk ondskap som den ene
grunnleggende årsak til terrorisme. Forskere avviser nå at det finnes noen slik enkeltårsak, ei heller noe felles sett av årsaker.

HVA KAN FØRE TIL TERRORISME?

1. Mangel på demokrati, sivile rettigheter og rettssamfunn – altså brudd på menneskerettigheter – er en viktig forutsetning for flere former for terrorisme. De mest demokratiske og de mest totalitære samfunn (samfunn der regjeringen kontrollerer alle sider ved samfunnslivet) har den laveste forekomsten av opposisjonell vold.

Myndigheter som er villige til å utøve ekstremt undertrykkende brutalitet, kan knuse all opposisjon. Moderat undertrykking har derimot en tendens til å forsterke opprørsviljen. Under Stalins totalitære diktatur i daværende Sovjetunionen fantes det ikke muligheter for å drive opprørskamp av noe slag. Dagens Russland er langt fra noe perfekt demokrati, men det gir større spillerom for opprørsgrupper som bruker terror.

2. Manglende evne eller vilje – hos myndighetene – til å integrere og lytte til opposisjonelle grupper eller nye samfunnsklasser kan føre til at de fremmedgjøres fra det politiske systemet.

3. Rask modernisering

Rask modernisering i form av høy økonomisk vekst henger også sammen med framvekst av ulike former for ideologisk terrorisme.
Særlig ser vi dette i land hvor rask oljerikdom har ført til en hurtig overgang fra stammesamfunn til et globalisert samfunn – jf. en rekke land rundt Persiabukta. Mange av de sentrale aktivistene i al-Qaida kommer fra Saudi-Arabia.

4. Når tradisjonelle verdier blir borte

Når tradisjonelle verdier og sosiale mønstre blir borte eller synes ubetydelige, kan nye radikale ideologier (ofte basert på religion og/eller nostalgi for en gloriøs fortid) framstå som attraktive for visse deler av befolkningen. Samtidig kan det moderne samfunnet også legge til rette for terrorisme gjennom å gi tilgang til rask transport og kommunikasjon (jf. globalisering), nyhetsmedier, slagkraftige våpen og liknende.

Mange terrorister har høy utdanning, og behersker moderne teknologi. Ofte inngår de i – og får støtte fra – nettverk som kan ha forgreininger over store deler av verden. Selv om mange terrorgrupper er motstandere av mange sider ved globalisering og modernitet, er de selv et uttrykk for det samme.

5. Ekstreme ideologier av sekulær (verdsliggjort) eller religiøs karakter er i det minste en mellomliggende årsak til terrorisme

, selv om folk vanligvis slutter seg til slike ideologier av mer grunnleggende politiske eller personlige årsaker. Når noen først blir med i en ekstrem gruppe, vil de gradvis ta opp i seg gruppens spesielle verdensbilde og verdier. Ideologiene får dermed gjerne en egendynamikk og tjener til å fortolke hendelser, demonisere fiender og rettferdiggjøre ugjerninger.

6. Historiske tradisjoner for politisk vold, borgerkrig, revolusjoner, diktatur eller okkupasjon

kan bidra til å senke terskelen for aksept av politisk vold og terrorisme. Dette kan hindre utvikling av ikke-voldelige normer. Offerrolle og en opplevelse av at det er begått en historiske urett, kan også utnyttes til å legitimere terrorisme. Når barn vokser opp i en kultur som forherliger martyrium, hevn og hat mot andre etniske, nasjonale eller religiøse grupper, vil dette kunne øke deres vilje til å støtte eller utføre ekstreme voldshandlinger siden.

7. Illegitime og korrupte myndigheter gir ofte opphav til opposisjonsgrupper som tyr til terroristiske virkemidler.

Særlig gjelder dette om det ikke finnes realistiske muligheter for å få skiftet ut disse regimene med et mer troverdig og legitimt styresett – eller i det minste et regime som representerer opposisjonens verdier og interesser.

8. Diskriminering på grunnlag av etnisk eller religiøs tilhørighet er hovedårsaken til etno-nasjonalistisk terrorisme.

Når minoriteter systematisk blir fratatt sine rettigheter til like sosiale og økonomiske muligheter, hindret i å uttrykke sin kulturelle identitet eller blir utestengt fra politisk innflytelse, kan dette få noen til å ty til terror.

9. Opplevelse av sosial urettferdighet er en viktig motiverende årsak til særlig sosialrevolusjonær (venstre-) terrorisme.

Store forskjeller i inntektsfordeling (snarere enn fattigdom i seg selv) kan henge sterkt sammen med framvekst av sosialrevolusjonær terrorisme. Deltakere i venstrerevolusjonære grupper er oftest ikke spesielt fattige selv – de er gjerne studenter eller tilhører middelklassen – men de har ofte en sterk opplevelse av urettferdighet som drivkraft for sin aktivisme.

Mislykkede eller svake stater kan utnyttes som tilholdssteder
Terrorisme kan for noen opposisjonelle framstå som et fristende alternativ dersom de ikke ser andre realistiske muligheter til å få skiftet ut undertrykkende myndigheter. Mislykkede eller svake stater mangler evne eller vilje til å håndheve kontroll over eget territorium og opprettholde statens voldsmonopol. Dette skaper et makttomrom som terrororganisasjoner kan utnytte for å skaffe seg sikre tilholdssteder, treningsleirer og baser for terroraksjoner.

I Libanon, Sudan, Afghanistan og i stammeområdene i det nordvestlige Pakistan har staten vært svak. Terrorgrupper har derfor kunnet operere relativt fritt der. Det sistnevnte området har vært det viktigste tilfluktstedet for al-Qaida etter at de ble fordrevet fra Afghanistan.

Både protestanter og katolikker i Nord-Irland, og palestinerne under israelsk okkupasjon eller i landflyktighet, har levd i generasjon etter generasjon med et dypt hat til fienden. For mange framstår derfor terrorisme og hevn som legitim motstandskamp.

HVA KAN UTLØSE TERRORISME?

Karismatiske ideologiske ledere

som er i stand til å omsette utbredt misnøye og frustrasjon til en politisk agenda for voldelig kamp, er en avgjørende faktor bak framveksten av en terrorgruppe eller -bevegelse. Misnøye og opplevelse av urett er ikke nok – noen må omsette dette til et program for (voldelig) handling. Osama bin Laden, Andreas Baader og Ulrike Meinhof er eksempler.

Utløsende hendelser

er de direkte for-anledningene til terroristiske handlinger. Slike 'triggere' kan være provoserende handlinger fra fiendens (ev. myndighetenes) side, tapte kriger, massakrer, omstridte valg, politivold eller andre opprørende hendelser som nærmest roper på respons eller hevn.

KAN MAN BLI KVITT TERRORISMEN?

I flere land, bl.a. Italia og Tyskland, har et viktig bidrag til å få slutt på terrorismen vært å tilby amnesti eller redusert straff dersom (eks-) terrorister samarbeider.

Andre steder har terrorgrupper fått mulighet til å delta i den politiske prosessen hvis de bryter med terrorismen og får innfridd en del av sine politiske krav gjennom forhandlinger. Dette gjelder blant annet Nord-Irland og Sri Lanka, hvor det er gjort store framskritt i retning av varig fred.

Forhandle om terroristenes metoder

Mange terrorgrupper representerer legitime interesser og klagemål, selv om de bruker totalt uakseptable metoder. Disse er det likevel mulig å forhandle med.

Andre terrorgrupper har så absolutte og totalitære målsetninger at det utelukker ethvert kompromiss.

Hvis målet er å fordrive eller utrydde mennesker av feil rase, etnisk opprinnelse eller religion, eller å utbre en religion over hele verden ved hjelp av vold og terror, så er det ikke mulig å komme slike grupper i møte. Da vil etterretning, politi, rettsapparat
og eventuelt bruk av militærmakt nødvendigvis utgjøre de sentrale mottiltakene, ofte forsterket gjennom ulike former for internasjonalt samarbeid. Men også denne typen ekstrem terrorisme næres av noen underliggende forhold som det kan være mulig å påvirke, for dermed å redusere rekruttering til ytterliggående grupper.


Av Tore Bjørgo, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)


Tenker du mye på terror? Ta vår vote og del dine tanker.