Kenneth måtte møte til en samtale hos politiet

Kenneth går på ungdomsskolen, men begynner å bli lei av teoretiske fag og ønsker å begynne å jobbe i stedet. Han skulker mye og oppholder seg for det meste ved og i et kjøpesenter i sentrum om kveldene. Han er sammen med en gjeng hvor de fleste er tatt for nasking og drikking på offentlig sted. Like etter midnatt en kveld blir Kenneth tatt av politiet og kjørt hjem til sin mor. Noen dager senere får hans mor brev fra politiet hvor det står at han sammen med sin mor er innkalt til politiet til en 'samtale' om Kenneth og forhold omkring miljøet han oppholder seg i. I brevet står det at de er pliktig til å møte, hvis ikke kan de bli hentet.

Hvorfor?

Politiet kan bringe hjem 'barn som driver omkring på egen hånd etter kl. 2200'.

Politiet kan også pålegge barn og deres foresatte å møte til en bekymringssamtale hvis politiet har 'grunn til å tro at noen under 18 år har begått en straffbar handling'.

Når du er under 15 år er det ingen krav om at du skal ha begått en kriminell handling for å bli innkalt til en bekymringssamtale. Det er nok at politiet er bekymret.

Hvorfor vil politiet prioritere dette

Noe av det aller viktigste politiet gjør er å forebygge, særlig for å hindre at ungdommer rekrutteres til kriminalitet. Derfor gjør politiet en del for at ungdom ikke skal bli kriminelle. En ting er bekymringssamtalen. Politiet tror at denne samtalen kan få deg til å forstå hva som er i ferd med å skje med deg. Og politiet gjør dette for å hjelpe, og forhåpentligvis gi deg et dytt på veien til å lære å ta ansvar. De jobber med etablerte kriminelle, derfor vet de godt hvordan en kriminell karriere ser ut og vil at du ikke skal være en av dem de møter igjen om noen år som ordentlig kriminell.

Politiet kan hente deg hjemme

Politiet kan hente deg hjemme eller på skolen hvis du ikke møter til en bekymringssamtale, men de ønsker og anbefaler deg å møte frivillig. Dette er ikke et avhør, og det kommer ikke på rullebladet at du har vært inne til en samtale med politiet.

Lovverk

Se Politilovens § 13.

Kilde: Politidirektoratet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kriminalitetsforebyggende råd