Valget

Vinden suste og lugget hardt i trærne. Himmelen var mørk og truende, regnet nærmet seg med stormskritt. Muhammed satt inne på rommet sitt og stirret ut vinduet. Han hadde vondt i hele seg og visste ikke hva han skulle gjøre - hva kom faren til å si om han fikk se han slik?

Novellen er skrevet av Stine Marie

Muhammed kledde av seg og tuslet inn i dusjen.

Han vasket seg grundig, slik at det så vidt var mulig å se noen sår. Alt blodet var borte. Da han kom ut av dusjen ble han stående og granske sitt eget speilbilde. Han dro hånden gjennom sitt blanke, svarte hår og så langt inn i sine mørke, dype øyne. Han var høy, men spinkel. Når han smilte avslørte han tannreguleringen sin. Han hatet den.

Idet han var ferdig å kle på seg, kom faren, Ali, hjem.

Som Muhammed hadde fryktet tok det ikke lang tid før faren la merke til sårene han hadde i pannen. Han holdt Muhammeds hode med begge hender, og straks ble Alis ansikt preget av et forskrekket uttrykk. Der var ikke første gang Muhammed kom hjem med sår og blåmerker.

Faren sa likevel ikke noe, før de satt med middagen foran seg.

”Hva har skjedd?” spurte han med hard stemme. ”Ingenting.” svarte Muhammed kjapt. Han stirret ned i bordet. Han orket ikke å fortelle. Nå høljet det ute. Regnet rant som tårer nedover vinduene. Muhammed burde ha visst at faren ikke kom til å gi seg så lett. ”Hva har skjedd, sa jeg?!” det var ikke lenger et spørsmål.

Muhammed hadde ikke annet valg enn å fortelle.

Det tok litt tid før han begynte. Faren sa ingenting, bare satt å så på han med såre øyne. Ali ble rasende da Muhammed fortalte hva som hadde skjedd, men Muhammed ville ikke at han skulle gjøre noe med det, da kom det bare til å bli verre.

Alarmen ringte klokken 07.00. Det var en ny dag. Ikke noe Muhammed gledet seg til. Da han kom til skolen gjemte han seg. Først da skoleklokken hadde ringt, og skoleplassen lå øde, turde han å liste seg inn til klasserommet.. Da han kom inn så alle på han. ”Dette er fjerde gang du er for sen denne uken! Jeg vil gjerne ha et ord med deg etter skolen” sa læreren med krass stemme. Muhammed smilte svakt til henne.

Da læreren lot han gå den ettermiddagen trodde han at alle elevene hadde forlatt skoleplassen.

Men utenfor skolen stod det noen gutter og ventet på han. Muhammed visste godt hvem det var. Frykten spredde seg som ild i brystet. Han kjente at han ble klam og svett i hendene. Guttene var enda mer hardhendt denne dagen, enn dagene før. Da de endelig forsvant rundt hjørnet lå Muhammed igjen, gråtende på den våte, harde bakken. Det hadde ikke sluttet å regne.

Ali ventet på Muhammed, og møtte han i gangen med engang han kom hjem.

Han så nøye på sønnen sin og fikk tårer i øynene. Ali ville ta med sønnen sin tilbake igjen. Tilbake til Pakistan.

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.




Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!