Novelle: "Lille gutten"

Den lille gutten smiler som en sol, og danser rundt som en apekatt. Han bærer bøkene sine i hånda. Ei jente går ved siden av han. Hvis du ser hennes øyne, kan du merke at hun liker ham veldig godt. Hun er større enn ham. Hun har kledd fint på seg, og klærne hennes glimrer som gull.

Novella er skrevet av Abdi Khadar


Hun legger merke til noe lyder som kommer fra bak henne. Det er en Toyota som er full av soldater. Bilen kjører ved siden av dem, og begynner å senke farten, men den fortsetter å kjøre videre. Hun begynner å gå saktere, og hun holder i hånda til gutten. Den lille gutten ser jenta, og han merker at noe er galt.

De kommer nær der de bor, et sted i utkanten av Mogadishu. De hører en blanding av skrik og hyl, men de ser ikke hvor lyden kommer fra. De merker at lyder kommer fra omgivelsene der de bor, og skrikene og hylene blir sterkere. Hun står helt stille, og holder fast i hånda til gutten.

Nå er alt klart, og de ser hva som skjer der. De ser den Toyotaen som de hadde sett for noen minutter siden. Den er ikke full lenger. Noen soldater står ute, og noen er inne husene. Tre soldater kommer mot dem. Beina deres begynner å skjelve, og de kan ikke skjule følelsene sine en gang, selv om de vil skjule det.

Den lille gutten mister kontrollen totalt, og han står ikke lenger, han faller ned på baken. Jenten står enda der, og hun glemt den lille gutten som hun hadde holdet i hånda. Den egentlige grunnen til at hun kommer å glemme er at hun ser mora og faren hennes som blitt skutt. Hjertet hennes slår veldig hardt og raskt. Hun har mistet stemmen, hun er sjokk.

Nei, hun snubler og slår seg i kneet og begynner å blø. Hun mister makten til å stå stille og blodet fra magen drypper ned på bakken og danner bitte små bloddammer. hun vil begynne å gråte, men ikke denne gangen. Nei, nå har hun ikke tid til å gråte. Hun kjenner ikke en gang at det gjør vondt, selv om det er et stygt sår.

Hun ruller med øynene og kaster et raskt blikk på disse blodsporene, men det er ikke bare hennes egne bloddammer. På den andre siden liger de tre soldatene, dem er skutt og døde. På den høyre siden av henne liger den lille gutten som var besvimte for noen minutter siden, men han er kommet til bevissthet nå. Han ser søsteren sin som blør. Å nei det er den eneste søsteren som han har. Han hadde også en stor bror, men han døde i den borgerkrigen som skjer i Somalia.

Han siter stille og nå skjønner han ikke noe lenger. Han hører en svak stemme som kommer fra søsteren sin. Å nei han begynner å skrike, men han måtte høre søstera si, hva vil hun fortelle til ham. Han bøyde hode sitt får å høre hva hun sier. Han skjønner ikke en gang hva hun sier, men de siste ordene som kommer fra munnen hennes er" lev godt broren min".

Les også

Krisene vi aldri hører om I Julen 2004, da en tsunami tok livet av tusenvis av mennesker og tillintetgjorde hele landsbyer, ble alle verdens øyne rettet mot Øst-Asia og Stillehavet. Kanskje var det det at norske liv gikk tapt som skapte mest oppstyr her hjemme. Kanskje var det typen katastrofe, og det at den kom nesten helt uten forvarsel. Les mer

Fra Somalia til Stavanger Ayan følger ikke alltid hijabmoten, og forteller at far slett ikke er sjefen i hjemmet. Les mer

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.













Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!