Teksting av norske filmer

Budskapet fra Inger Marie, Guri, Annci og Kim er klart: – Ja til flere tekstede norske filmer!

Dette har jeg ventet lenge på, utbryter Inger Marie Jakobsen Sylte (25). Hun så den kritikerroste norske filmen Monstertorsdag sammen med venninnen Guri og kjæresteparet Annci og Kim. Ingen av de fire tunghørte ungdommene har vært på en norsk spillefilm på mange år. Nå håper vennegjengen at de slipper å gå glipp av flere norske storfilmer.
– Ja til flere tekstede norske filmer, samstemmer de.

Monstertorsdag tekstet
Den norske filmen 'Monstertorsdag' er tekstet. Det betyr at hørselshemmede får bedre utbytte av norske filmer.

Bakgrunnsstøy forstyrrer
– Jeg får lite ut av å se en norsk film uten tekst, sier Inger Marie. På grunn av mye mumling, vanskelige dialekter og mye bakgrunnsstøy er det svært vanskelig for oss tunghørte å få med seg hva som blir sagt. Teksting er derfor avgjørende for at vi skal kunne ta del i kulturlivet på lik linje med alle andre. Sammen med Kim Rand-Hendriksen har hun gjennom ungdomsorganisasjonen Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) vært aktiv i kampen for kinoteksting. – Det er liten vits å sitte helspent med øreantennene på maks gjennom en hel kinofilm, når det likevel er smått med hva en får med seg av hva folk sier, er de to enige om.

Lite penger til teksting
Men dessverre er det ikke alle norske filmer som vil få undertekster. Det er bare satt av 1 million kroner til slik teksting, og det holder bare til fem-seks filmer i året, i følge Film & Kino. Det er opp til filmprodusentene å bestemme hvilke filmer dette vil gjelde for.

Neste film ut
– Jeg lager film for å kommunisere med et publikum, sier filmskaperen Margreth Olin. – Å diskriminere hørselshemmede ved å gjøre vår felles kulturarv utilgjengelig for dem er uhørt og totalt uakseptabelt, både for meg som filmskaper og for staten som støtter filmproduksjon med midler fra de goder som skal tilkomme fellesskapet. Olins film Ungdommens råskap er en dokumentar om skoleungdom. Alle de ti kopiene er tekstet.

Utvalgte filmer skal tekstes
Valgerd Svarstad Haugland beklager at ordningen med teksting av norskproduserte filmer har kommet sent i gang. Nå skal flere filmer tekstes for hørselshemmede, lover hun. Alle kopiene av utvalgte filmer skal tekstes, i tråd med HLFs krav. Vi ønsker å ta hørselshemmedes situasjon på alvor og gi også dem muligheten til å oppleve norske filmer, sier kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.

Fem års kamp for teksting
Monstertorsdag er den første norske spillefilmen som er tekstet for hørselshemmede med offentlige midler.

• Oktober 1999
  Sofies verden får 20 millioner kroner i statsstøtte. Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) gjør kulturmyndighetene oppmerksom på at FNs standardregler slår fast at staten har ansvaret for å gjøre kulturelle tilbud tilgjengelig for funksjonshemmede.
  
• Mai 2001
  Hørselshemmedes landforbund (HLF) betaler tekstingen av en kopi av suksessfilmen Elling.
  
• August 2001
  HLF finansierer tekstingen av samtlige 56 kopier av filmen Det Største i Verden. Initiativet høster massiv applaus både fra publikum og filmbransjen.
  
• November 2001
  Stortinget uttaler at hørselshemmede skal ha mulighet for å se tekstede filmer.
  
• Mars 2003
  Ungdomsopprør.
  VG skriver om de tredve tunghørte ungdommene som deler ut løpesedler utenfor Saga kino i Oslo. HLFU-leder Kim Rand-Hendriksen utfordrer statssekretær Yngve Slettholm i Kulturdepartementet: – Bli med meg på kino med øreklokker på! Slettholm takker høflig nei.
  
• April 2003
  En utredning fra Norsk Filminstitutt slår fast at teksting av norske spillefilmer vil være lønnsomt for filmbransjen.
  
• Oktober 2003
  Kulturministeren legger inn penger til kinotekst på norske spillefilmer for budsjettårene 2004 og 2005.
  
• Filmhøsten 2004
  Ingen norske filmer tekstet ennå. Dagbladet skriver at HLF mener produsentforeningen stikker kjepper i hjulene for teksting av norsk film. Storfilmer som Uno og Hawaii, Oslo går utekstet på kino.
  
• Oktober 2004
  Filmen Monstertorsdag har premiere. Filmen er tekstet i alle 40 kopier. Det er den første filmen den norske stat har gjort tilgjengelig for hørselshemmede. Kultur og kirkedepartementet forlenger teksteprosjektet til 2006.

Kilde: Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

Ditt navn	Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!