Lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse (kvinnelig omskjæring) er forbudt i Norge ved lov.

Hvis du blir kjønnslemlestet mens du bor i Norge, og foreldrene dine kunne ha avverget det, har foreldrene dine begått et lovbrudd. Både den som utfører kjønnslemlestelsen og de som medvirker, kan straffes. Det betyr blant annet at foreldre, eller andre, ikke har lov til å ta deg med til noen som skal utføre inngrepet, verken i Norge eller i utlandet. Dette gjelder uansett om du selv ønsker å bli kjønnslemlestet.


Hvis du bor hos noen andre enn foreldrene dine, kan de føle ansvar for å få deg omskåret. De vil vise at de gjør det de tror er forventet av dem. Det kan derfor være viktig å være oppmerksom på faren for å bli kjønnslemlestet også hvis du bor hos besteforeldre, steforeldre eller andre i tilknytning til ferie i det landet du eller foreldrene dine kommer fra.
Loven forbyr også å gjenskape en tidligere kjønnslemlestelse. Det er altså ikke lov på nytt å sy igjen en kvinne som tidligere har vært gjensydd og er åpnet i forbindelse med fødsel.

Forbud mot kjønnslemlestelse

Lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr 74 §.

Lov om forbud mot kjønnslemlestelse som trådte i kraft i 1996, forbyr alle typer av kjønnslemelsestelse. Loven består av to deler, et forbud og en avvergelsesplikt. Lov om forbud mot kjønnslemlestelse gjelder både i Norge og i utlandet. Loven skal beskytte jenter mot å bli kjønnslemlestet.

Loven

§1 Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller et uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte.

Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. Samtykke fritar ikke for straff. (Lov om forbud mot kjønnslemlestelse).

Avvergelsesplikten påbyr en rekke offentlig og private ansatte å forsøke å avverge at kjønnslemlestelse får skje. Når disse får kunnskap om at noen kan bli kjønnslemlestet, har de en lovbestemt plikt til å avverge at lemlestelsen blir gjennomført, for eksempel ved å melde fra til barnevernstjenesten eller politi. Denne plikten går foran vanlig taushetsplikt.

Avvergelsesplikten

§2 Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettlig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å søke avverget en kjønnslemlestelse, jf. § 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk. (Lov om forbud mot kjønnslemlestelse).

Det er straffbart å bidra til at noen blir kjønnslemlestet, eller å unnlate å avverge kjønnslemlestelse, men det er ikke straffbart å være kjønnslemlestet.

Opplysningsplikten

Kjønnslemlestelse er alvorlig omsorgssvikt. I tillegg til avvergelsesplikten kan offentlig og private ansatte også ha en lovpålagt plikt til å opplyse barnevernstjenesten om omsorgssvikt. Det kan være i tilfeller hvor du selv risikerer å bli kjønnslemlestet, eller du har søsken som risikerer å bli kjønnslemlestet, eller at du selv eller dine søsken har komplikasjoner uten at dere får nødvendig helsehjelp.


Kilde: NKVTS

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.




Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!