Hva bør jeg gjøre?
Spørsmål
Hei jeg er en jente på 15. For ett halvt år siden var jeg en av de mange ungdommene som ønsket å få seg jobb å tjene penger. Til slutt fikk jeg jobb som dagblad-bud. Det var mildt sagt grusomt å måtte stå opp klokken 8 hver helg for å gå ut i hvilket som helst vær å levere aviser til morgengretne naboer. Har ingenting i mot å stå opp tidlig, men når en gleder seg til ukedagene er det noe galt. Jeg var bare dagblad-bud i 2/3 måneder, men det føltes som en evighet. Grunnen til at jeg sluttet var at jeg ble tilbudt jobb på Libris, hvor jeg hadde vært på arbeidsdager året før. Jeg var selvsagt overlykkelig. Endelig skulle jeg slippe å måtte gå med avisene, og endelig skulle jeg få tid til å være med vennene mine igjen. Jeg fikk mer tid til å være med vennene mine. Men fortsatt stresset jeg litt med å få tid til alt. Før var det skole og venner. Nå var det skole, jobb og så venner. Det hendte at jeg byttet litt om på viktighetskalaen min, men man er bare ung en gang! Å jobbe på Libris var ganske vanskelig i starten, og jeg holder fortsatt på å sakte men sikkert komme inn i hele prosessen. Det var igjen arbeidsdager via skolen, og jeg fikk sjansen til å jobbe for lokalavisa i tre dager. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og håpet at jeg kunne lære litt hvordan det er å være journalist. Men de hadde lite tid de dagene jeg var der, så det endte opp med at de sendte meg ut for å ta ulike oppdrag alene. Men jeg syntes det var veldig greit, og fikk skrevet 3 artikler. Da neste uke kom var alle artiklene mine i avisen.Jeg fikk mye god feedback fra folk på skolen, inkuldert lærere. Da jeg sjekket hotmailen min spurte de om jeg kunne tenke meg å jobbe frilans for dem. Jeg hadde allerede en jobb, men når noen spør meg, en 15 åring, om jeg vil jobbe med ett yrket jeg faktisk vurderer og utdanne meg til svarer jeg selvsagt ja. Så nå har jeg skole, 2 jobber og venner jeg må ha tid til. Jeg fikk nettopp karakterkortet mitt, og snittet mitt var 5,3. Selvsagt ble jeg kjempe glad, men alt jeg klarer å tenke på er at jeg må holde det slik, og jeg vet ikke om jeg kan klare det med alt de andre jeg har å gjøre. Greit nok, jeg er ikke av den typen som trenger å øve veldig lenge på en prøve for å få god karakter, men litt tid trenger alle. Jeg stresser hele tiden med å få gjort alt jeg skal gjøre. Libris er ganske greit siden jeg jobber, og så er jeg ferdig. Men lekser, prøver og frilans jobben er ikke slik. Jeg må lage tid, og det ender ofte med lange netter. Jeg må også prestere bra, fordi både avisen og lærere har forventninger til meg. Som om ikke det var nok går jeg også på cheerleading 2 ganger i uken, og jeg er elevrådsleder som gjør meg til medlem av SU og SMU. Altså kjedlige møter jeg absolutt ikke har tid til Vennene mine begynner å bli irriterte fordi jeg aldri har tid til dem. Noe jeg skjønner. Jeg er bare 15, og jeg føler meg allerede som en av de folkene som lever for å jobbe. Det er som om jeg aldri får slappet helt av. I tillegg er det snart tid for å søke på vidergående skoler. Jeg vet ikke helt hva jeg vil bli. Pappa har lyst at jeg skal bli lege eller advokat, siden jeg har så gode karakterer. Alle rundt meg spør hele tiden "hva skal du jobbe som når du blir voksen". Og med en gang jeg svarer "vet ikke", så begynner de. "Bli advokat, du er så smart", "Bli veterinær, du er så glad i dyr", "Bli kunstner, du er så flink til å tegne", "Bli statsminister, du er så flink til å snakke for deg","Bli modell, du er så pen" "Bli journalist, du er så flink til å skrive", "Bli komiker, du har så UTROLIG bra humor". Og ja, selvsagt blir jeg smigret. MEN enda familien min, lærerne mine, og folk på skolen skryter av meg daglig har jeg utrolig dårlig selvtilitt. eg har konstant presentasjonsangst, og føler alltid at jeg kunne gjort en bedre jobb med feks. en artikkel, eller skoleoppgave. Og selv når jeg leverer det inn og de sier at det var bra føler jeg fortsatt at det ikke var bra nok. Av og til føler jeg meg bare dum, teit, rar, stygg og at jeg ikke hører til noen steder. Jeg har mange gode venner, og de fleste jeg møter liker meg. Men til tider føler jeg meg så utrolig alene. Jeg har aldri hatt ett serriøst forhold med en gutt, og av og til begynner jeg å lure på hva som er galt med meg. Jeg vet ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvilken vei jeg vil gå. For mange høres dette sikkert bare idiotisk ut, og det har jeg forståelse for. Jenta som er så heldig å ha to jobber, har gode karakterer, mange venner og folk som skryter av henne hele tiden har vel ingen problemer? Men jo hun har det. Viss dette var litt uklart var spørsmålene jeg ville ha svar på: Hva bør jeg gjøre?, Hvorfor føler jeg det slik?, Hvordan kan jeg finne ut hvem jeg er og hva jeg vil?, Er det bare jeg som har det slik? Hvorfor føler jeg meg så alene? Er det noe galt med MEG?
Svar
Du har skrevet en ryddig og oversiktlig sak om hvordan livet ditt er for tiden. Det ble veldig klart for meg at det er travelt, og at det er HELT nødvendig å prioritere noe bort. -Antagelig så du det også selv mens du skrev, og er kanskje allerede igang med å rydde unna noe av alle oppgavene som henger over deg. Hvis ikke du er igang, vil jeg oppfordre deg til å lese grundig igjennom det du har skrevet en gang til og tenke at det er en annen person som skriver og det er du som skal gi råd til denne personen. Du er så klok at du vil se hvilke råd som er gode. Din utfordring blir å FØLGE rådene.
En klok kollega av meg pleier å si: Når man sier "ja" til noe, sier man "nei" til noe annet. For deg har det blitt slik at du har sagt "ja" til spennende oppgaver og "nei" til god tid til venner og til å ha det litt rolig. -Man MÅ altså gjøre noen valg, selv om det er vanskelig. Alternativet, at du blir ennå mer sliten og stresset og føler deg utilstrekkelig, er verre. -Det er bra at du kjenner dette nå, for da har du muligheten til å hinder at det blir FOR mye over tid.
Det er slett ikke noe galt med deg. Det er normalt at det kan gå ut over både selvfølelse og annet når man får for mye å gjøre.
Man kan kjenne at man har så lyst til ALT og det kan være veldig vanskelig å vite hva man skal velge når alt er spennende. Man kan kjenne etter hva som er den største energityven og velge etter det, og man kan kjenne etter hva man virkelig liker aller beste eller hva som utfordrer aller mest og velge utfra det. Noen ganger er det riktig å velge det som stjeler mest energi, men er en enkel måte å komme til målet på, mens andre ganger er det riktig å velge det som er mest utfordrende og som man lærer mest av. -Kjenn etter hva som er målet for jobbene dine for eksempel. -Å få lett-tjente penger, eller å lære mye og utfordre deg selv mye. -En av disse oppgavene bør nok velges bort, så du ikke sliter deg ut. -Men det går jo an å si ifra hvorfor du velger dem bort, og si ifra om at du eventuelt kan komme tilbake siden, for eksempel for en sommerjobb.
Ved å tenke slik frem og tilbake og reflektere over positivt og negativt, fordeler og ulemper, blir du mer kjent med deg selv og du vil ta gode valg for deg selv. I forhold til skole, høres det i alle fall ut som du har tenkt å studere videre, og da trenger ikke valget om videregående å bli så vanskelig. -Så får du jo tenketid på videregående og så vil du finner mer og mer ut av hva du har mest lyst til.
Se råd i artikler under.
Lykke til!
Stress
Føler du at du får for liten tid til å gjøre alt du skal? Jobb, lekser, trening? Sørg for å utnytte den tiden du har. Hvis du er vant med å sette deg foran tv'en når du kommer hjem fra skole eller jobb, vil en tidsfrist eller trange planer fort gjøre deg stresset. Av Hege, ungdomsjournalist ung.no
Hvordan få tid til alt i hverdagen
Skole vs. deltidsjobb, trening og fritidsaktiviteter. Mye å gjøre? Her får du tips til hvordan prioritere skolearbeid, når timeplanen er full fra morgen til kveld.
Tilbake til spørsmål og svar om Identitet
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om identitet
