Spørsmål
Hei. Jeg vil gjerne ha svar på noe.
Jeg har aldri likt skrekkfilmer, derfor unngår jeg dem med vilje, og hvis jeg først må se dem så lukker jeg øynene nesten hele filmen og later som om jeg har fått med meg alt vennene mine snakker om fra filmen. Grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg er redd hele tiden! Jeg er redd når legger meg, fordi jeg er redd noen skal drepe meg i søvne, eller at en vampyr skal suge blod av meg, eller at noen skal ta meg mens jeg leser på sengen. Jeg klarer ikke gå fra hjemme til busstasjonen om morgenen fordi jeg er redd jeg skal bli slått ned på veien, så jeg løper. Jeg er ekstra redd i mørket, da har jeg sånn hjertebank og jeg blir helt svimmel. Selv om jeg går med noen er jeg redd for at noe plutselig skal skje med oss, bli knivstukket eller noe annet fælt. Jeg klarer ikke være alene hjemme verken i dagslys eller mørket, jeg er redd det skal komme en innbruddstyv eller noe annet, så jeg pakker meg inn i tepper, og dekker til nakken min osv. Jeg klarer ikke dusje fordi jeg er redd noen skal ta meg, jeg liker ikke speil fordi jeg har følelsen av at noen er bak meg. Jeg snur meg hele tiden og ser uansett hvor jeg er, jeg ser alltid opp og ned trapper for å forsikre meg at det ikke er noen der. Jeg lar ikke katten min sove på rommet mitt om natten fordi jeg er redd for at han skal ta meg mens jeg sover. Jeg er redd for at det skal komme folk ut av plakater mens jeg sover, men jeg klarer ikke ta de bort fordi jeg er enda mer redd når det er en tom vegg der. Jeg er også redd for å være alene, jeg føler meg tryggere hvis jeg går med noen, men jeg føler meg ikke trygg da heller, jeg er fremdeles livredd. Jeg er redd for at zombier plutselig kan dra meg under bakken, eller plutselig stikker hånden opp av den. Jeg er redd for å bli dratt ned i toalettet av noen som kan bo i kloakken. Jeg har alltid vært redd for den siste tingen, men de andre tingene har kommet gjennom årene. Det jeg lurte på er om det er normalt å ha de slik. Er det mange som har det akkurat sånn?