Foreldrene mine stoler ikke på deg, og på skolen loggfører de alt jeg gjør. Har de lov til å overvåke meg?
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
Spørsmål
hej. jeg er ei jente på 16 år som har et lite frihets problem. jeg har desverre vært litt mye hoss helsesøster og pp- tjenesten i skoletiden og har fått litt fravær. det fikk mor og far et skriv om og de tilkalte et møte med læreren min. jeg var der og de ble enige om at alle lærerene jeg har i timene skal loggføre alt som jeg gjør i timene, og friminuttene. snakker jeg i telefonen i friminuttene blir det loggført hvis lærerene mine ser det, står jeg sammen med kjæresten min ute på skolegården i friminuttene blir det også loggført. arbeidsinsatasen min i timene, hva jeg gjør i timene osv blir loggført og sendt til foreldrene mine hver fredag. jeg føler meg totalt overvåket bade på skolen og hjemme. og det går utover skolearbeidet mitt. dette har blant annet dukket opp fordi at foreldrene mine ikke liker kjæresten min. de har aldri snakket med han, men etter at jeg ble sammen med han så har de sluttet å tro på meg å det er skjeldent jeg får lov til å gå noen steder alene for de er redde for at jeg skal møte ham. men jeg lurer på, har foreldrene mine og lærerene mine lov til å "overvåke" meg på den måten? og hva skal jeg eventuelt gjøre?
Svar
Hei du jente på 16!
Jeg forstår at du føler deg forvirret og provosert over slik omgivelsene dine kontrollerer deg for tiden og kanskje synes du ikke dette minner mye om respekt for deg som menneske! Du spør om de har lov å overvåke deg på den måten? Foreldre har plikt til å passe på deg til du er 18 år. Hva innebærer det? Det finnes kloke og ukloke måter. Er de bekymret for noe som gjør at du kan skeie ut i livet på en eller annen måte, skulker skolen, rus, at du gjør noe kriminelt, eller lignende, så plikter de som foreldre å sjekke ut hva hva du som 16 åring holder på med. Det er foreldrene dine som får ansvaret, om de ikke passer godt nok på deg.
Foreldrene dine ser ut til å være tydelig bekymret for noe, men eksakt hva de er bekymret for er det vanskelig for meg å si utifra brevet ditt. Jeg vet for eksempel ikke hva som er tema hos helsesøster og PPT som du ikke har nevnt.
Men du skal tenke på det at du har livet foran deg. Og du kan forme dette livet ditt selv nå mye mer enn da du var liten. Foreldrene dine er bare ute etter å vite om de kan gi deg den tilliten at du styrer ting selv. Vær derfor nøye med å vise dem hvordan du er til å stole på. Det å bli voksen innebære at man tar mer ansvar og må løse en del utfordringer i forhold til andre mennesker, slik som voksne jo må gjøre overfor barn. Og husk at foreldrene dine er de menneskene det er aller viktigst å komme godt ut av det med. Du kommer til å forandre ditt syn på dem også når du blir eldre. Du skal også vite at det er mange ungdommer som sliter med det samme som du gjør nå.
Det beste jeg tror du kan gjøre er å ta en prat med foreldrene dine om livet ditt. Jeg vil tippe at du trenger deres støtte også. Kanskje det vil hjelpe om du åpner deg mer om hva du tenker om livet og fremtiden. Om det er nettopp her problemet ligger, at foreldrene dine ikke er så lette å prate med, kan du si til dem at du vil ha en viktig samtale med dem ved nærmeste Familiekontor. Der tilbys hjelp til vanskelige samtaler, og man forsøker å høre alles synspunkter. Slik kan du kanskje lettere klare å skjønne foreldrene dine og de skjønne deg. Du kan kanskje lettere klare å få dem til å forstå noe om hva det er du trenger. Helsesøster kan sikkert hjelpe dere å finne nummeret dit eller du leter det opp på nettet under www.bufetat.no.
Og tenk over dette i mellomtiden; når problemet er løst, hvordan vil det være da? Foreldrene dine vet kanskje hva du holder på med? Eller de vet at de kan spørre deg og få et svar de stoler på? Dere snakker kanskje sammen om viktige ting, og du bruker dem som støtte i livet ditt, fremfor å se dem som fengelsvoktere? Når problemet er løst, har du begynt å gjøre det lettere for dem å stole på deg på noen måte? Nettopp fordi du begynner å bli voksen, er det mer som er opp til deg nå enn før. Og fordi det er deg selv det kommer an på, kan jeg ikke gjøre annet enn å håpe at du har fått noen ideer ut av dette svaret og ønske deg lykke til!
Vennlig hilsen
familiepsykologen,
ung.no
Tilbake til spørsmål og svar om Hjemmesituasjon
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om hjemmesituasjon
