Dette er viktige ting. Gjør man feil med én jente, ringer hun rundt til alle de andre jentene og forteller hvor håpløs du er, sier Mia Børjesson, utdannet sosionom og sexolog, og har arbeidet med unge jenter og gutter i Sverige siden begynnelsen av 1980­-tallet.

Hun er på Gand Videregående skole i Sandnes. Et femtitalls gutter har funnet veien til den gamle gymsalen – til en time bare for gutter. Jentene har vært inne timen før. De skal få høre om STEP, og få vite litt om hvorfor Tarzan ikke snakker med Fantomet.

– Du vet, det er utrolig dumt av dem. Tenk hvor mye nytte Tarzan og Fantomet kunne hatt av hverandres erfaringer. I stedet er de i hver sin jungel, så å si, og enser ikke hverandre, sier Mia.

Guttene kommer slentrende

Noen snakker i mobiltelefon, noen med walkman i ørene. Ikke alle tar ut proppene når Mia snakker. Men hun lar seg ikke avspore.

– Så lenge jeg ser at de ler på de rette plassene, vet jeg at de hører likevel. For noen ungdommer er disse temaene vanskelige. De må skape en distanse, og gjør det ved å virke fullstendig uinteressert, sier hun.

"Ingen går rundt å kjenner seg så himla vellykket hele tiden"

Mia Børjesson er svensk, 42 år og mor til tre gutter. Hun er utdannet sosionom og sexolog, og har arbeidet med unge jenter og gutter i Sverige siden begynnelsen av 1980­tallet. Ved Ungdomsmottagningen i Partille kommune arbeider Mia med ungdommer både individuelt og i gruppe. Hun har i flere år hatt ansvaret for et prosjekt som heter «Systerskap» hvor eldre jenter får opplæring slik at de kan lede jentegrupper med yngre jenter. Mia har holdt «kick­off» for STEP i en årrekke for Voksne for Barn, og er trives med ungdommer.

Om elefanter og selvtillit

Selvtillit står sentralt i det Mia formidler, og hvordan bil­det man har av seg selv kan ta over styringen i livet.

– Jeg var i Thailand med min familie for tre­fire år siden. Det var utrolig heftig med alle elefantene. Når vi tittet ut fra bungalowen om morgenen kunne det stå en elefant utenfor døren! Vi la merke til at de kun bandt elefantene med et lite rep om halsen, festet til en tynn pinne som var stukket ned i bakken. Mine barn spurte meg "Hvorfor rømmer ikke elefantene, mamma?". Jeg visste ikke, og spurte flere elefantpasserne om det samme; rømmer ele­fantene ofte? Svarene jeg fikk var "Nei, de rømmer aldri. Hvor skulle de ta veien?" Da vi kom hjem fant jeg en artikkel i Illustrert Vitenskap om elefanter. Det stod for­klart hvordan elefantpasserne bandt elefantungene fra de var små med sterke jernlåser rundt nakken festet til solide påler i bakken. De forsøkte å gå av sted én gang, to gang­er, hundre ganger, helt til det ble en programmert sannhet i deres hoder at det ikke nyttet å rive seg løs fra båndet.

Alt for mange unge menn og kvinner har en slik indre røst; Nei det går ikke. Nei, det kan du ikke, det der får du aldri til. Elefantene, som er verdens største dyr og veier flere tonn, kan bare lett sparke til pinnen de er bundet til å være fri. Det samme kan dere! Dere duger! Dere har masse fine sider og styrke til å klare utfordringene, sier Mia.

Hvordan skjønne at en jente er interessert?

Det er vesentlig kunnskap for en ung mann. Det blir musestille i salen. SMS-­tastingen opphører for en kort stund.

– Jenter gjør tre ting. De ser på deg, ser bort, ser igjen, smiler, ser bort, ser på deg – og så gjør de det – de drar fingrene gjennom håret! Da kan du være sikker på at hun har lyst til å bli kjent med deg. At hun kan tenke seg å danse med deg.

Guttene ler. Kjenner seg kanskje igjen.

– Men hva gjør guttene?

Jo, dere bruker øynene mye mer. Hever øyebrynene ørlite grann. Og så bruker dere tommelen. Tommelen opp, det er bra.

Utsiden og innsiden

Mia snakker om innsiden og utsiden. Utsiden skal signa­lisere at vi er pene, snille, hyggelige, glade, at vi har en egen stil, er selvsikre, har humor, er smarte og slanke.

– Når jeg våknet på hotellrommet i dag, så jeg meg i speilet og sa "hvor du er PEN, Mia, stilig! Og for en foreleser du er! Hvor heldige de er som skal få høre deg i dag». På vei hjem fra jobb sier jeg til meg selv «FOR en bra sosionom jeg er!» Og så populær! Jeg blir bare bedt på ALLE fester. Får SMS’er hele tiden. Mia kom hit, Mia vær med oss! Mia, Mia, Mia!

– Har dere det slik også? Ungdommene ler.

Alle har en innside. Her er vi utilstrekkelige, dumme, lei oss, sårbare, mislykkede, ensomme, usikre og redde. De voksne har en tendens til å hylle alle utsidee­genskapene, alt som er vellykket. Men man må ha både en innside og en utside for å være et helt menneske! Ingen ønsker venner som bare er vellykket hele tiden. Vi vil gjerne bli kjent med innsiden også. Det går mot slutten av foredraget. Mia reklamerer for STEP­gruppene, lister legges frem. De som er interessert i å være med, kan skrive seg opp.

Du er spesiell

– Vet dere hvor mange spermier det er i en utløsning? 200 millioner! De forlater mannen og farer inn i kvinnen i en fart på rundt 40 kilometer i timen. Inntil 1993 trodde man at det var et kappløp blant spermiene om å komme først fram til egget. Men så fant man ut at spermiene leg­ger seg rundt egget, og at egget velger hvilket spermie det vil ha. Spermiene bruker den lille halen til å flørte med; «ta meg, nei ta heller meg!» Det betyr at dere er utvalgt, hver og en av dere! Slik avslutter Mia.

Hva er STEP

STEP er et forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert og hovedmålet er å øke unges kunnskaper, innsikt og mulighet til å mestre sin egen livssituasjon og utvikling.

I «STEP – ungdom møter ungdom» har man vektlagt to tiltak spesielt: samtaletjenesten og jente­ og guttegrupper.

I samtaletjenesten kan ungdom bistå yngre og jevnaldrende i spørsmål som berører hverdagslivet.

I opplæringen legges det spesielt vekt på kommunikasjon og samtaleteknikk opp­læring i drift av jente­ og guttegrupper. Elevene får oversikt over hjelpeinstanser i lokalsamfunnet. Andre temaer for opplæringen er rusmisbruk, spiseforstyrrelser, relasjoner og vennskap, mestring, seksualitet, identitet, selvbilde og presenta­sjonsteknikk.

Les mer om Step her

Kilde: Psykisk helse i skolen

Tekst og FOTO: INGEBORG VEA