Selvmord

Mange tenker tanken

Mange opplever å kjenne på tanken om å gi slipp på livet, kanskje spesielt i ungdomstiden. Det er mange forandringer i kroppen, men også i hodet. Det kan være lett å føle seg sårbar og utenfor, og mange sliter med å finne ut ’HVEM ER JEG?’. Men de aller, aller fleste kommer seg gjennom disse periodene, og mange opplever at de føler seg enda sterkere etter å ha kommet seg gjennom det.

Foreldre har ansvar, la dem ta ansvaret

Foreldre har alltid ansvar for sine barn. Foreldre som selv har det bra har lettere for å lese sitt barns signaler og lytte til problemer, enn foreldre som sliter med egne problemer. En del av de som har selvmordstanker har vanskelig for å snakke om sine følelser og problemer med andre ungdommer eller voksne. Men gjør det, kanskje du opplever at flere har hatt samme tanker og kommet seg gjennom det?

Gi klare signaler på at du har det vondt

Selvmordsforsøk hos unge oppleves ofte som uventet for de rundt, men mange ganger har tankene og problemene vært der i lang tid. Du kan få hjelp hvis du har selvmordstanker eller andre problemer.

Vær åpen, få fram tankene

Det kan være vanskelig for mennesker rundt å tolke og forstå de faresignalene unge sender ut. Men gjør det, det kan hjelpe deg. Å snakke åpent med hverandre er både viktig og befriende. Det kan være en måte å få frem tankene på og forstå at man har et behov for hjelp. Og det er mange som ønsker å hjelpe til om de får sjansen.

Sårbare

Unge som ønsker å ta sitt eget liv deler ofte en sårbarhet og har problemer med å takle motgang i livet. Sårbarheten kan komme av vanskelige opplevelser eller en vanskelig livssituasjon.

Følelsesmessige svingninger kan virke skremmende

Noen ungdom som forsøker å ta sitt eget liv har opplevd vanskelige krangler mellom de voksne i familien. Andre har hatt vonde opplevelser, for eksempel mishandling, overgrep eller lignende. Psykiske lidelser som depresjon, posttraumatisk stressyndrom eller symptomer på psykose kan være skremmende. Da er det spesielt viktig å snakke med noen og få behandling som kan hjelpe.

Opplever konflikter sterkere enn mange

Et selvmordsforsøk kan også utløses ofte av en oppskakende opplevelse som en krangel, brudd med noen som sto deg nær, eller at du har mislyktes i noe på skolen. Den som er sårbar kan oppleve konflikter og det å mislykkes mye sterkere og verre enn andre gjør. Å føle seg tilsidesatt eller tråkket på kan føre til at man føler seg voldsomt sint og kjempefortvilet. Dersom en ikke får hjelp til å takle disse følelsene, kan det føles som om selvmord er eneste utvei, men HUSK at det alltid er en som vil hjelpe deg.

Et rop om hjelp

De som sliter med selvmordstanker vil oftest leve, bare de ser muligheten til det. Men det kan også være et rop om hjelp. Og det finnes hjelp å få. Noen ganger er det nok å snakke om det. Snakk med helsesøster eller rådgiver dersom du går på skole. Du kan også henvende deg legen din eller en person fra PP-tjenesten. Dersom du ønsker det kan du få en henvisning til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP). Her kan du få snakke med en psykolog eller annen fagperson som kan hjelpe deg til å finne ut av vanskene dine og hjelpe deg til å få det bedre.

Har du en venn som er deprimert?

Hvis du har en venn som virker nedstemt og deprimert eller som forteller deg om sine selvmordstanker, er det viktig at du prøver å være en støtte og få han eller henne til å snakke med en voksen eller ta kontakt med en psykolog. Det kan være en viktig hjelp.

Behandling

Når du søker hjelp med dine problemer får du ofte tilbud om samtaleterapi. En psykolog eller terapeut har gjennom mange års utdannelse og erfaring lært å vise vei til en bedre tankegang og slik bedre dager. Noen ganger finner en ut at det er best med en innleggelse på sykehus for å finne ut hvilken behandling som trengs og for å gi mer omfattende hjelp. Prøv å ta imot hjelpen som tilbys. Selv om du ikke føler at det har noen hjelp der og da.

Terapeut

Det første skrittet i en behandling er ofte samtale med psykolog eller annen behandler. Ofte deltar hele familien i samtalen. Det er viktig å kjenne at det er folk rundt som er der for å støtte. Noen ganger trengs det også medisiner. Om legen beslutter at det fortsatt er fare for selvmordsforsøk får man bli igjen på sykehuset. Husk at målet med sykehusbesøket er å skape motivasjon for å ta imot støtte og hjelp utenfra i form av samtaleterapi.

Bytt psykolog om kjemien ikke klaffer

Noen har full klaff med terapeuten eller psykologen man treffer. Andre føler at det ikke er kjemi i det hele tatt. Men du har rett til å bytte terapeut. Be om en samtale med terapeuten eller psykologen før dere lager en plan for hvordan du skal komme deg videre. I en slik samtale kan du kjenne etter om dette er en person du har tillit til og som du tenker kan hjelpe deg.

Målet med den langsiktige behandlingen er:

• Å forhindre gjentakelser av selvmordshandlinger, selvdestruktive handlinger og fremtidige selvmord
• Å behandle eventuelle psykiske sykdommer
• Å behandle eventuell avhengighet av rusmidler
• Å hjelpe familien til å fungere bedre

___________

Basert på en artikkel av Monica Klasén McGrath, for Vårdguiden, Stockholm Län

Publisert i samtykke med Seksjon for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo.