Gut 16:Hei, eg må faktisk flytte hjemmefra no til neste semester. Skulen eg må gå på for å få utdanninga eg vill er 2.5 time fra mor og far. Har skaffet meg ein hybel. Eg kommer altså til å bo alene og ser f...
Her finner du svar på det meste
Skriv ut Tips en vennDel denne siden

Angst og panikkangst


colourbox.comHva skjer når angsten tar overhånd? Her kan du lese om symptomer og behandling av anfallene som mange unge lider av.


Quiz:
Snakk med noen
Mental helses hjelpetelefon:
810 30 030

Alltid åpen!
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
Kroppen vår reagerer på ulike måter når noe ikke er som det skal være. Er man forkjøla blir man blant annet slapp, fordi kroppen jobber med å kvitte seg med bakterier eller virus. Men helt friske ungdommer kan plutselig få anfall der de opplever en eller flere av følgende: Hjertebank, svetting, hyperventilering, skjelvinger, kvalme og magesmerter, svimmelhet og dødsangst. Angst kan oppstå på grunn av spesielle situasjoner som høyder, heiser eller flyturer, men kan også oppstå uten at noe spesielt har skjedd. Angst kan også vise seg som frykt for å få sykdommer, eller bli utsatt for en ulykke, eller at andre skal rammes.

Er du veldig sliten eller har du opplevd opplevd noe som føles tøft eller har du et stort press i en eller annen retning, kan kroppen reagere på det også.

Kombinasjon av hendelser
Ofte er det kombinasjonen av en mange hendelser som er utløsende. Man kan få angst av både fysiske og somatiske årsaker (for eksempel hjertesykdommer, brystsmerter, forandringer i kroppen) eller psykiske årsaker (for eksempel personlighetsforandringer, depresjon). Angst kan også være et delsymptom på bruk av medisiner eller rusmidler.

Panikkangst
Opplever du noen av disse symptomene, uten at det feiler deg noe egentlig? Det kan være panikkangst.
Panikkanfall kan dukke opp plutselig og uventet, og man kan oppleve intens angstfølelse.

Hva kommer angsten av?
Angst er én av kroppens forsvarsmekanismer. Det finnes mange ulike årsaker til at mennesker utvikler angst og dermed får redusert livskvalitet.

Angstlidelser kan slå til hos hvem som helst. Du kan være i toppform, og med et stabilt liv, panikken kan utløses av de minste hendelser.

Sammen med lege eller psykolog kan man kartlegge hvilke faktorer som spiller inn hos den enkelte. Lidelsen kan starte i forbindelse med en sykdom, eller av en sosial forstyrrelse.

Hvordan kan du få hjelp?
Ofte hjelper det å snakke med en lege eller helsesøster. De fleste vet om lidelsene, og kan gi gode råd for å kjempe mot dem.

Selv om det finnes et hjelpeapparat for psykiske lidelser, kan venner hjelpe. Ved å være til støtte for den man ønsker å hjelpe, være tillitsfull, lytte og gi de råd om at vennen kan få hjelp, har man vist ansvar som venn!

For litt mer alvorlige tilfeller kan legene skrive ut beroligende medisiner, eller man kan henvises til psykolog.
Den beste medisinen har likevel vist seg å være følelsen av at man kontrollerer anfallene mer og mer, og at de minsker i tid og styrke.

Hva kan du gjøre?
  • Aksepter anfallet:
    Dersom du lærer hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon kan du senere gjenkjenne symptomene. Forbered deg når du merker at det kommer. Prøv å få tankene over på noe annet, og om det ikke hjelpe – pust godt inn og husk at det ikke er farlig, bare ubehagelig.

  • Hold oversikten:
    Skriv en 'dagbok' over anfallene, der du fører opp styrke, varighet, hva som skjedde i forkant og hvordan du opplevde det. Dette kan hjelpe deg å finne mønster i lidelsen, og legge merke til at det går bedre.

  • Ta det ved roten:
    Kartlegg årsakene til panikkanfallet, og fjern eller forandre på det som kan påvirkes. Dette kan være livsstilsendinger som å bytte skole eller jobb, eller mindre forandringer som å kutte ut alkohol, kaffe eller brus.

Du er ikke alene
Rundt femten prosent av befolkningen får et kraftig panikkanfall i løpet av livet. Det skjer hyppigst hos kvinner, og starter gjerne i alderen 18-35 år.



Av: Mari Hult, frilansjournalist
Kilder: Wikipedia, regjeringen.no, mental helse, psykiskhelse.no,




Les også

Nina fikk angst som 15-åring

illustrasjonsfoto (colourbox.com)– Det var da jeg begynte på videregående at det startet. Tidligere hadde jeg tatt veldig lett for skolen, og uten å legge ned arbeid fikk jeg toppkarakterer. Dette fikk meg inn på den mest prestisjefulle skolen, og det var jeg veldig stolt over, sier hun.
 

Eksamensangst?

Nervøs jenteMennesker er livredde for å gjøre det dårlig, og de er redde for dårlige resultater. Vi er selv våre hardeste kritikere, vi stiller høye krav til oss selv, og vi tenker kanskje at vi ikke greier å møte alle disse kravene. Angst er et vanlig problem, men det finnes gode råd.
 

Psykisk helse fra A - Å

A - Angst:
Den som er plaget av angst, kan ikke alltid peke på kilde for angsten. Tanke på eller et mentalt bilde av en antatt farlig situasjon, kan fremkalle angst. Angsten er på en måte mer inne i en selv.

B - Bulimi:
 


Spørsmål og svar

En gang da jeg lå i sengen min ble jeg grepet av fr...
Hei Jeg tror nok helst at det er en form for panikkanfall du har opplevd å ha.  At det rett og slett er en angst som gir denne fysiska "fastfrysingen" og følelsen av "noe".  Ma...

JEG SLITER MED Å FRAMFØRE TING FOR KLASSEN J...
Hei Det å bli engstelig av å stå foran klassen og fremføre, er ikke så uvanlig.  Når man er engstelig, så kan nettopp det skje, at man skjelver b&aring...

Hei! Problemet mitt er nok at jeg har en slags...
 Kjære gutt 16 år. Jeg skjønner du ikke har lyst til å ha det slik. Det er ikke lett å si hvorfor det er blitt som det har blitt. Etter de symptomene du beskriver ,så er det nok en angst du sli...

Hver gang vi har gym blir jeg fryktelig nervøs og ser ut som...
Hei Det er ikke godt å være redd og ikke møte noen forståelse for det av læreren. Dere har tydelig prøvd å fortelle gymlærer hvordan du har det uten at det har hjulpet. Kanskje du kan ta kontakt med ...

Gutt på 18 år som sliter med sosial angst og depresjoner.
Hei! I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Denne angsten som du føler, begrenser deg på flere områder og jeg skulle ønske du kunne håndtere angsten. For å kunne snu den...

Hvorfor har dere ikke no informasjon om angst?
Hei! Det er bra du etterlyser artikler om ting du gjerne vil lese mer om her på ung.no. Vi tar slike innspill seriøst for å få dekket inn alle områder som dere ungdommer er opptatt av. Nå har vi en...

Da jeg var 10 år så jeg halloween 4 hos en venn. Jeg ble vel...
Hei! Du har nok i alle fall blitt litt mer "hardhudet" slik at du ikke lar deg skremme så lett av skrekkfilmer lenger. Dette er jo gjerne en tilvenning, men det er nok like ofte at en slik oppleve...

Hvordan vet man at man har angst?
Hei. Angst kan vise seg som sterke plager som vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i magen. Angst kan oppstå på grunn av spesielle situa...

Angst.
  Kjære deg.   Jeg forstår dette er vondt for deg og at du ikke har det lett. Verden vil IKKE gå under i 2012. Det beste du kan gjøre for deg selv er å snakke med noen om hvordan du har ...

Jeg må så ofte på do og tisse.
Hei! For meg høres dette ut som en stress- eller angst- reaksjon og ikke som det handler om noe fysisk. Man kan rett og slett få en litt stressa blære, og det tror jeg du har fått. Jeg tenker a...

 




Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

Millie
27/03/2010 - 23:48
Kjenner meg igjen i dette her.. Har hatt små perioder med disse symptomene de siste månedene, var skikkelig redd, skjønnte ikke hva som gikk av meg, men det har begynt å gå opp for meg at det kan være angst. Det er så tungt. føler ikke jeg kan prate med noen om det. ikke kjæresten min en gang, og det er så vondt. vet ikke hva jeg skal gjøre.. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar.)

ing
21/08/2009 - 16:41
jeg hadde angst for spesielle bakterier, og det var værst i ferien. måtte vaske meg på hendene hvert 10.minutt og fikk ikke fred. Nå som jeg har begynt på skolen igjen har det blitt mye bedre, og jeg prøver bare å få tankene inn på noe annet. Det hjelper.

Lillan
03/06/2009 - 09:33
Har lest igjennom det som står her og e forstår dokker alle så utruli godt! har hatt panikkangst sia 2003 når e bynt på videregående. Har vært et salig hælvette og kain ikkje kom lenger ned enn da e ha vært! Va berre flaks som gjor at e sett her idag! men folkens! da e hjelp å få! kain virk heilt umuli å fortsett livet sitt med angsten, men da går! Dokk MÅ berre se lyst på livet! høres sekkert heilt idiotisk ut og da syntes e også i begynnelsen, men e gikk t psykolog og hån e berre genial! vart meira sjølbevisst og fikk tell å gå på skola igjen! *stolt*. E tørt ikkje å gå ut av huset eller å vær aleina! E HATA Å VÆR ALEINA! men man må berre venn seg t da! da går bra! I promise! du må berre vær så sterk som du aldri har vært før og ta et tak og si at det e ditt liv og ikkje angsten sitt! I februar 2009 altså i år gikk e til en tankefelt terapaut og da e berre GENIALT! angsten min e nesten helt borte no! Ska fløtt førr me sjøl etterkvert no også! bi utruli bra! Men igjen t dokker alle med angst! stå på! da går bra førrda om angsten gjør at du ikkje vil lev lenger! jo meir du trossa dein jo meira førrsvinn dein! VÆR SÅ SNILL Å TENK DOKK GODT OM FØR DOKKER GJØR NOKKA DRASTISK! fins mange alternative behandlingsmetoda der ute som e verdt å prøv! og en siste teng! Ikkje sett inne å tenk negative tanka! kom d ut og vær sammens med folk og ha da arti!

TENK POSITIVT!!!

angst
13/04/2009 - 20:02
tar snart livet mitt snart;;; (red. Du kan sende inn spørsmål og få råd av psykolog på ung.no/oss. Du kan også ringe Røde Kors-telefonen for barn og unge på 800 33 321)

hei
04/02/2009 - 10:19
hater angst

Hysj
11/09/2008 - 03:00
Hva med den generelle angsten da? Den som alltid er der og hemmer deg uansett hvor du er? Panikkanfallene er jo håndfaste og vanvittig sterke, men denne usynlige angsten er faktisk den som plager meg mest.
Har allerede mista to skoleår pga. denne angsten... Sliter med andre heavy ting også, så den enorme angsten er vel egentlig "bare" en tileggslidelse i mitt tilfelle.
Skal ikke gå nærmere inn på det, da dette er en diskusjon angående angst.

jente14
15/08/2008 - 22:08
har sosial angst jeg og..ëkstremt mye for skolen.vet ikke hvordan jeg skal klare og komme meg på skolen etter sommerferien.. så vurderer selvmord . for ingen kjønner meg

Roguerezz
11/02/2008 - 14:46
Veit hvordan angst er... jeg fikk det da jeg var 10, søstera mi ble voldtatt og jeg turte ikke gjøre noe selv om jeg så det... har gått med skyldfølelse i flere år nå, sover ikke spesielt mye om natten heller, men det som er verst er det at jeg ikke orker å gå noe spesielt på skolen lenger, og jeg stoler ikke på NOEN folk i det hele tatt...de "kameratene" jeg har/hadde på skolen har nå blitt redd for meg.
Jeg har alltid vært sjenert, men panikk om det er 7+ mennesker i rommet er IKKE noe jeg har hatt hele livet...finnes det hjelp mot sosial angst?
(red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)

:O
06/01/2008 - 21:55
helt enig med usikker, i 10. klasse jeg droppa alle muntlige, som førte til at jeg fikk et ikke så bra snitt..angst er min største frykt, hilsen g16

usikker
06/01/2008 - 16:01
Er redd for å lese foran klassen når læreren ber meg om det. Alt går i stå og jeg klarer ingenting. I løppet av noen sekunder har jeg hjerte i halsen og vanskelig for å puste rolig. Blir helt vill inni meg lissom. Stemmen skjelver å jeg klarer så vidt å presse fram setningene. Noen ganger flyter alle ord sammen og det blir umulig og se. Får ikke nok luft lissom. Prøver å unngå det å godt som mulig mn når jeg likevel må klarer jeg ikke å konsentrere meg resten av timen. Har prøvd å snakke om det men føler ikke at jeg har fått noe hjelp. Redselen fører til at jeg gruer meg til å gå på skolen å tenker på det hele tiden. Blir urolig og trist. Men hva kan man gjøre da? Når du ikke lenger klarer å styre dine egene følelser...
(red: du kan sende inn spørsmål til oss og få svar på ung.no/oss)

moii
15/11/2007 - 17:10
har angst å er deprimert ekke hyggelig det ass det tar nesten knekken på hverdagen min slitsomt å dra på skolen å slitsomt å gjøre noe. har skilte foreldre å har blitt mobbet. å alt som er dumt har hendt (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/omoss)

jente
01/11/2007 - 01:39
Slitter med 3 typer angst jeg. Kommer meg så vidt på skolen om dagene og blir sittene inne på rommet resten av dagen. Får mye støtte fra familie og venner.Klasse min vet at jeg har angst, men det virker som alle er redde for i det hele tatt å se på meg, utrolig kjipt. Jeg har også veldig forståelses fulle lærere, men en er veldig sånn "Herregud det kan ikke være så vanskelig å bare svare!!" Angst er noe dritt og syns at folk som ikke forstår hvordan det er eller har angst selv bare bør holde kjeften sin hvis de ikke kan støtte de!

Jenta
19/10/2007 - 18:51
Jeg har angst for å sove, ikke hver kveld, men ganske ofte. Merker jeg en bitteliten forandring i kroppen tror jeg at jeg har blodpropp, kreft, osv. og tror jeg ikke kommer til å våkne hvir jeg sovner. Jeg fikk dette etter jeg fikk tarmslyng for 3 år siden, legene merket det ikke før det nesten var for sent. De hadde sendt meg hjem med diagnose: omgangsjuken. Det gjør meg redd for å dra til legen også. Så ekke lett å tro jeg har alle verdens sykdommer samtidig som jeg er redd for hva legen vil si.

....
19/09/2007 - 04:08
Har angst for å gå på skolen... Har angst for å gå i byen... Har angst fordi for ett år siden ble jeg utsatt for ett overgrep... Jeg er ganske redd for gutter, har alltid hvert det... Men det ble verre etter den opplevelsen...

anonym
19/09/2007 - 00:53
Jeg har angst ! jeg er redd for at alle skal gjøre meg noe hele tiden ! er i et miljø som ikke er svært bra, men uansett er redd for alt å alle vet ikke hvorfor, men det er bare sånn ..

meeg
11/09/2007 - 22:08
jeg fikk angst etter at moren min døde.

Wasp
07/08/2007 - 18:37
Jeg ble mobbet på barneskolen... det var en peride når jeg gråt meg i søvn om kvelden, og hadde vondt i magen når jeg stod opp(fordi jeg måtte tilbake til skolen).Vær gang læreren skulle ha meg til å si noe foran klassen ble jeg sprut rød, og begynte å stamme... Jeg skjønner veldig godt at det er fælt å ha angst!

05/07/2007 - 05:00
hei er en gutt på 21 år som ble voldtatt da jeg var 13 år og har levd med dette siden. jeg har anmeldt dette og politiet i bodø har lagt saken ned flere ganger og denne personen som har gjort dette mot meg komemr stadig vekk på døra mi. eller ringer meg eller sender brev jeg er dritt lei dette je ghar mest lyst til å ta saken i mine egne hender men gjhør nok ikke det har litt verdighet igjen i meg. men har anmeldt det åp nytt nå i januar og de holder på med den enda har fått advokat og div anna.
men e si bare en ting til dokker pedofile dokker e ferdi alle sammen. førr dere føkker med hue til folk og ødellegger en god del. jeg har angst er sint hele tiden vennene mine sier at jeg ikke må være så sint de vet alt om meg og hva som har skjedd. men som sagt jeg har levd med dette i 8 år nå og viss purken skal hjelpe folk så få ræva i gir å få ting i gang jeg er dritt lei dette
pedofile blir stilt som syke det er dem ikke dette har dem bestemt seg for å gjøre å klager på sin egen helse kyss meg en viss plass. det tror ikke jeg noe på nei dette har de bestem selv og når man sier det til politiet så sier dem at de skal gjøre noe med det det er tull de gjør ikke noe med det. de ser på deg selv som problemet.
jeg har gjort mye kriminelt oppåver tia mi men det har jeg sona førr men sånne ting kan de ta ikke folk som blir ødelagt reste nav live sitt nei d......en ta ozza hva sak ljeg gjøre er det noe nsom kan hjelpe meg litt der

25/06/2007 - 18:41
Je har angst selv... Trudde det var angst for noen år siden , men jeg fant ut at det ikke kunne være det.. Etter noen år ble jeg værre og jeg var redd for masse.. For 3 år siden mista veninna mi faren sin..Han tok livet sitt... Hun begynte med selvskading,Jeg var den eneste hun stolte på..Så jeg måtte støtte henne.. etterhvert sluttet hun med selvskading- men hun begynte heller og skade MEG! Hun stakk med med passer,tente på håret mitt,trua med kniver og ikke minst sa "drepe" ordet HELE tida.. Jeg lot hun fortsette.. Til slutt sprakk jeg og jeg kom på møte med lærerene... Jeg fikk all skylda... Da jeg sa det , fikk jeg bare beskjed om: "nå overdriver du,Hun kan ikke noe for det!" Det ble ikke tatt alvorlig, alt gikk liksom greit også på ett halvt år.. Men plutselig nå i slutten av 9.klasse( dette startet sommerferien før 8.klasse) Så var jeg der, plutselig stod henne over meg med den kjøttkniven..Jeg fikk panikk... Men tok det som en spøk, som jeg alltid har gjort.. men innerst inne hadde jeg det forferdelig... Jeg skjulte alt i en god stund. men da morra hennes kjørte på meg med bil, og bare lo etterpå...DA greide jeg ikke mer... Jeg grein hele tida, og til slutt skrev jeg brev til rektor om alt som hadde hendt... 5 sider med bare ting HUN har gjort... Det er sykt!... Nå ble det endelig gjort noe med... -Men det er alt for sent- Jeg har sterk angst, tørr INGEN ting.. Nå er hun bedre, og jeg har fått alt selv.. Så nå er det MEG alt har gått utover.. av noe som ikke var noe sak som jeg trudde.. Men nå er det gått for langt!


Nei , denna angsten ,denna angsten! HUFF:..
Lykke til alle som sliter med detta samme!!!!! :)

lackadaisycats
17/06/2007 - 14:05
Jeg har angst... det er jo meningsløs frykt egentlig... men jeg er nå ikke så sikekr på at det er det likevel... Jeg VET at det er noen som er etter men, og da er det naturlig å være obs på ting rundt meg... Jeg vet at noen holder øye med meg, og da kan jeg bli redd om jeg bare sitter i et rom. PANG! Der kom frykten... er et noen der? Hvor? Hva var det for en lyd? For ingenting...
Men det somi er irriterende er at ingen tror meg når jeg sier ting som at lærerne er spessielt ute etter MEG. For det er de!! Når jeg blir redd for ingenting så er det ofte det at jeg er redd for at det er noen itt eller annet sted som bare... ja...

dee
14/06/2007 - 15:41
har angst selv, har gått i arv fra fars side.
Det hjelper litt å bli forbanna og gjerne slå noe. hehe. må bare hjelpe seg selv. og bli forbanna fordi man har det så får du sinne følelsen istedenfor.

Matt
13/06/2007 - 13:16
jeg mener at folk med angst gjerne har en grunn til dette, og istedenfor å sitte hjemme, kanskje oppsøke problemets kilde, og forsøke å rette opp problemet.

Meg
11/06/2007 - 16:39
HAAAAATER ANGSt!!! jævla dritt greie, faen i helvete.ååå, hvorfor meg!!?!?!?!?

tibster
26/05/2007 - 18:16
K folkens, på tide med litt positivitet! Det kommer til å høres banalt ut, men det er fordi det er sånn. Jul 2006 fikk jeg plutselig angst, hadde mine gruner til å få det, men det er da litt irrelevent. Anyway, 19 år og satt hjemme og holdt på å klikke av redsel. Fikk angsten i panikkanfall, og de som har hatt det vet vel det er helt SYKT! Forferdelig, ubeskrivelig ræva følelser og tanker og alt det som følger med. Heldigvis så er jeg utstyrt med nok selvinsikt for å finne ut av hva jeg skal gjøre i diverse situasjoner, vet at ikke alle har det like lett for å gjøre det, men man må jo lære seg det, og presse seg til det! Vanligvis betyr det å gjøre det vanskeligste... For meg var det å innrømme det for meg selv, og så til legen som jeg gikk til. Jeg gikk da til legen fordi jeg hadde blitt sikker på at det hadde klikka for meg psykisk, trodde jeg hadde blitt gal eller noe. Men, etter mye prating med henne så fikk jeg nok informasjon om angst for å forstå at det IKKE ER FARLIG! lesson nr 1. Hun ba meg komme tilbake, 3 ganger faktisk. Hun er bare en vanlig familielege, og det var ikke noe legearbeid det hun drev med, vi bare prata egentlig, det var terapiaktig, men ikke terapi. Poenget er at det hjalp. Litt og litt, jeg var der en gang i måneden, 3 måneder på rad. Siste time var i Påska 2007. Det var først etter siste timen at noe løsna for meg.

Nøkkelen her er å finne en lege som eier medmenneskelighet og som tar seg tid til alt, ikke bare folk som er skikkelig syke. Første legen jeg var hos var da ikke sånn, så jeg prøvde en lege til. Hun var flott, tok seg tid til meg og det vi gjorde var egentlig bare å prate og hva som skjer med meg.

Det eneste hun gjorde var å gi meg kredibelt informasjon om hvorfor angsten var der, hvordan angsten er, hvordan det er viktig å bare gi den tid, for den går vekk til slutt, etc... Hun overbeviste meg diverse ting, og ga meg grunnlag for å bearbeide det videre derfra, uten hjelp.

I dag er det så si borte. Tok jo 5 mnd med opp og ned, og det hender jeg fortsatt får antydninger til angsten, så det kommer til å ta en stund til det er helt vekk, men greian er å først be om hjelp, lære seg å rasjonalisere det og mestre det og reflektere over all ting godt og vondt, og til slutt lærer man hvem man er og hvordan det er viktig å være ærlig med seg selv og alle andre. Og husk folkens, vi er unge, det er faktisk, teit nok, HELT VANLIG for ungdom å få diverse psykiske reaksjoner og lidelser og alt mulig drit, fordi vi er unge og driver og lærer hvem vi er, hva vi ønsker med livet vårt, hva vi mener om ting, og alt dette kan jo bli skummelt fordi det e så nytt og ukjent, og som alltid så blir man først redd for det ukjente...

Lykke til! trust me, det går bra hvis man bare tør å gjøre noe med det ;0)

17/05/2007 - 17:53
Forstår dere alle sammen veldig godt hvor frustrerende, deprimerende og fælt det er å ha sterk angst... Har det selv.. Har så og si hatt det hele livet... Skulle ønske det var lett og bli kvitt denne angsten så man kunne leve ett så og si normalt liv.. Livet blir så dystert liksom når man ikke klarer å få fyllt det med litt gode ting... Blir det mye depresjoner og angst så virker ofte livet så inmari grått og trist... Ser ikke helt noen mening liksom... Helt klart att det er kjempe viktig med nettverk. Det er noe jeg savner.. Før hadde jeg flere enn bare psykologen jeg kunne prate med om ting... Men nå har jeg så og si ingen igjen... Og det er trist. Hender man trenger å få pratet ut om ting :/
Ønsker dere alle lykke til med å bli friske fra angsten :)

gjør noe!!!
17/03/2007 - 18:47
jeg kjenner mange som sliter psykisk, mine nærmeste, og jeg selv, men INGEN får hjelp, ennå vi oppsøker hjelp, og når man har angst er det ikke lett å stå på sine krav og be om hjelp, og når vi gjør det, blir vi oversett og da får man bare mest lyst å gi opp. man sklir så ut av systemet. vi blir sett ned på, og føler oss mindreverdige. jeg vet det er veldig mange idag som sliter og ikke får hjelp, gi oss en lykkepille og alt blir bra? det er ikke så enkelt. alt vi trenger er forståelse og respekt, at noen tar seg tid til oss og hjelper oss. hvorfor er det ingen som ser det? hvorfor er det ingen som gjør noe?

voksen
17/03/2007 - 14:21
Angst er ikke bra;sliter deg ut på en tung ubeskrivelig måte...går det ann å bli kvitt det for alltid en gang

....
06/03/2007 - 05:26
Gjøres absolutt ikke nok for folk med angst.
Om man ikke greier å snakke med noen om det, ikke greier å gå til legen?
man kommer INGEN vei..
hva blir det av slike personer?

bare meg
26/02/2007 - 22:49
jeg føler at dere har utelukket noe generelt da dere beskriver angst. jeg føler ikke at angst nødvendigvis bare er nervøsitet,sjelving, muskelspenning, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet og magesmerter. jeg har sterk angst, spesielt etter perioder i det "sorte hullet", deprisjoner. jeg føler ofte at ting blir ekstremt intenst.. lyder blir ofte høyere og mer skremmende og ikke menst føler jeg redsel for ting jeg ikke tenker over i gode perioder.. du føler at du ikke har kontroll! angst er slitsomt, og jeg vet at å ikke over analysere hendelser hjelper veldig med å ikke få sterke angstanfall.. til dere som har det som meg.. prøv å prat med noen med en gang det skjer.. det hjelper deg å få kontroll på situasjonen;)

15/02/2007 - 18:40
malene

Hate Angst..Ikkje noke lett å ha det!!
Har hatt angst i mange år, men det er no i det siste det har blitt verre.=(..tørr ikkje å gå alene noken plasser lengre=( veldig slitsomt!

kitty
12/02/2007 - 00:13
angst er jo ikke lett. har det jeg.

Legg inn en melding!

Ditt navn
Din e-mail (valgfritt)
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
 
Vote

Vote

Har du vist deg naken eller lettkledd på nett?








Kommentaren

Kommentaren

Gut 16:Hei, eg må faktisk flytte hjemmefra no til neste semester. Skulen eg må gå på for å få utdanninga eg vill er 2.5 time fra mor og far. Har skaffet meg ein hybel. Eg kommer altså til å bo alene og ser faktsik ikke på det som noe problem, kanskje litt einsamt ...
Gå til diskusjonen
Hjelpetjenester
Anmeld
Diskuter

Kommentaren

Gut 16:Hei, eg må faktisk flytte hjemmefra no til neste semester. Skulen eg må gå på for å få utdanninga eg vill er 2.5 time fra mor og far. Har skaffet meg ein hybel. Eg kommer altså til å bo alene og ser faktsik ikke på det som noe problem, kanskje litt einsamt ...
Gå til diskusjonen
Quiz

Quiz

Hva vet du om psykisk helse?

Spørsmål: Kan forventninger fra seg selv og samfunnet rundt gi deg psykisk stress og psykiske plager?
Nei, det går ikke an.
Ja, absolutt.
 

Skal du flytte hjemmefra?

blokkerNoen flytter hjemmefra fordi de er nødt, enten fordi de ikke kan bo hjemme lengre, eller fordi skolen de skal gå på ligger langt unna foreldrenes bosted eller. Andre flytter hjemmefra for de selv ønsker det og føler det er på tide.
 

Familieferie?

familieferie (colourbox.com)Det er ikke alltid like gøy å måtte være med kjedelige foreldre på ferieturer eller på helgeturer på familiehytta. Eller er det det? ung.no har spurt 6 ungdommer i alderen 16-17 år ut om ferieturer sammen med foreldre og familie.
 

Er du miljøvennlig?

Driver du resirkulering av søppel og tomemballasje?






 

Enslige mindreårige asylsøkere

Enslige mindreårige asylsøkereEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.
 
RSS