Sist oppdatert: 07.02.2012 kl. 23:11
Sparkstøtting (ill: Endre Hesthagen)
Jente:Foreldra mine virker lykkelige og da er det fint at de er skilte og har fått nye kjærester. Før klarte jeg ikke å akseptere at de hadde nye kjærester, men etter som tiden gikk, ble det mye enklere.
Gå til diskusjonen
Loading
Psykisk helse / følelser
Skriv ut Tips en venn0

Angst og panikkangst


colourbox.comHva skjer når angsten tar overhånd? Her kan du lese om symptomer og behandling av anfallene som mange unge lider av.


Quiz:
Snakk med noen
Mental helses hjelpetelefon:
810 30 030

Alltid åpen!
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
Kroppen vår reagerer på ulike måter når noe ikke er som det skal være. Er man forkjøla blir man blant annet slapp, fordi kroppen jobber med å kvitte seg med bakterier eller virus. Men helt friske ungdommer kan plutselig få anfall der de opplever en eller flere av følgende: Hjertebank, svetting, hyperventilering, skjelvinger, kvalme og magesmerter, svimmelhet og dødsangst. Angst kan oppstå på grunn av spesielle situasjoner som høyder, heiser eller flyturer, men kan også oppstå uten at noe spesielt har skjedd. Angst kan også vise seg som frykt for å få sykdommer, eller bli utsatt for en ulykke, eller at andre skal rammes.

Er du veldig sliten eller har du opplevd opplevd noe som føles tøft eller har du et stort press i en eller annen retning, kan kroppen reagere på det også.

Kombinasjon av hendelser

Ofte er det kombinasjonen av en mange hendelser som er utløsende. Man kan få angst av både fysiske og somatiske årsaker (for eksempel hjertesykdommer, brystsmerter, forandringer i kroppen) eller psykiske årsaker (for eksempel personlighetsforandringer, depresjon). Angst kan også være et delsymptom på bruk av medisiner eller rusmidler.

Panikkangst

Opplever du noen av disse symptomene, uten at det feiler deg noe egentlig? Det kan være panikkangst.
Panikkanfall kan dukke opp plutselig og uventet, og man kan oppleve intens angstfølelse.

Hva kommer angsten av?

Angst er én av kroppens forsvarsmekanismer. Det finnes mange ulike årsaker til at mennesker utvikler angst og dermed får redusert livskvalitet.

Angstlidelser kan slå til hos hvem som helst. Du kan være i toppform, og med et stabilt liv, panikken kan utløses av de minste hendelser.

Sammen med lege eller psykolog kan man kartlegge hvilke faktorer som spiller inn hos den enkelte. Lidelsen kan starte i forbindelse med en sykdom, eller av en sosial forstyrrelse.

Hvordan kan du få hjelp?

Ofte hjelper det å snakke med en lege eller helsesøster. De fleste vet om lidelsene, og kan gi gode råd for å kjempe mot dem.

Selv om det finnes et hjelpeapparat for psykiske lidelser, kan venner hjelpe. Ved å være til støtte for den man ønsker å hjelpe, være tillitsfull, lytte og gi de råd om at vennen kan få hjelp, har man vist ansvar som venn!

For litt mer alvorlige tilfeller kan legene skrive ut beroligende medisiner, eller man kan henvises til psykolog.
Den beste medisinen har likevel vist seg å være følelsen av at man kontrollerer anfallene mer og mer, og at de minsker i tid og styrke.

Hva kan du gjøre?

  • Aksepter anfallet:
    Dersom du lærer hvordan kroppen reagerer under en panikkreaksjon kan du senere gjenkjenne symptomene. Forbered deg når du merker at det kommer. Prøv å få tankene over på noe annet, og om det ikke hjelpe – pust godt inn og husk at det ikke er farlig, bare ubehagelig.

  • Hold oversikten:
    Skriv en 'dagbok' over anfallene, der du fører opp styrke, varighet, hva som skjedde i forkant og hvordan du opplevde det. Dette kan hjelpe deg å finne mønster i lidelsen, og legge merke til at det går bedre.

  • Ta det ved roten:
    Kartlegg årsakene til panikkanfallet, og fjern eller forandre på det som kan påvirkes. Dette kan være livsstilsendinger som å bytte skole eller jobb, eller mindre forandringer som å kutte ut alkohol, kaffe eller brus.

Du er ikke alene

Rundt femten prosent av befolkningen får et kraftig panikkanfall i løpet av livet. Det skjer hyppigst hos kvinner, og starter gjerne i alderen 18-35 år.



Av: Mari Hult, frilansjournalist
Kilder: Wikipedia, regjeringen.no, mental helse, psykiskhelse.no,




Les også

Nina fikk angst som 15-åring

illustrasjonsfoto (colourbox.com)– Det var da jeg begynte på videregående at det startet. Tidligere hadde jeg tatt veldig lett for skolen, og uten å legge ned arbeid fikk jeg toppkarakterer. Dette fikk meg inn på den mest prestisjefulle skolen, og det var jeg veldig stolt over, sier hun.
Les mer
 

Eksamensangst?

Nervøs jenteMennesker er livredde for å gjøre det dårlig, og de er redde for dårlige resultater. Eksamen nærmer seg - er du stressa? Det finnes gode råd!
Les mer
 

Psykisk helse fra A - Å

A - Angst:
Den som er plaget av angst, kan ikke alltid peke på kilde for angsten. Tanke på eller et mentalt bilde av en antatt farlig situasjon, kan fremkalle angst. Angsten er på en måte mer inne i en selv.

B - Bulimi:


Les mer
 

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

23.12.2011 15:06
Dr_Uglover
Hei jeg er en 21 år gammel gutt. Som har slitt veldig med nervene oppgjennom åra fra jeg var liten. vært å snakket mye med PPT å barneværnet etc. Men har aldri hatt et angst anfall før nå.... :S Har hatt 2 angst anfall di siste 3 ukene, å grunnen er vell. Redd for at XN skal såre meg flere ganger etter 6år så er d ikke bare å glemme hu heller på 5 måna (Fortsatt følelser for hu), eller at jeg ikke tåler amfetamin mere at jeg rett å slett blir overfølsom av d. Håper alle dere der ute som ikke har opplevd dette ennå slipper d. for jeg trudde serriøst jeg skulle få hjerteinnfarkt å stryk med. Prøvde desperat å overbevise meg selv om at d bare er hode som driver jø med meg, men d funka dårlig. Har slutta med all dop etter dette tilfelle der er amfetamina som gjør d. Siste anfall hadde jeg i dag faktisk kl 6 varte i 2 timer. men var ikke like skremmende å sterkt som d første jeg fikk, å takk lov for d! Veit d jeg har skrevet her e litt rotat å sånn. men er ikke noen proff formulerer ;P så får bare beklage den. Lykke til Videre folkens!
SvarRapporter

19.12.2011 19:37
Ei jente
Jeg har så sterk dommedagsangst. Det gjør så vondt å tenke på at verden kan ende vær dag og at vi skal brenne opp til døde. Jeg har hørt så mye at jeg skal gå fortapt. Det gjør så vondt jeg har lyst å ende livet mitt så jeg slipper å ha det så vondt.
SvarRapporter

19.12.2011 19:02
Maria
Angst er nok det jævligste som går an å ha! Jeg har det selv, og det er så forferdelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det går litt i bølger, men når det er veldig ille føler jeg at det aldri kommer til å gå over. Jeg er så redd for å bli gal, miste kontrollen, bli syk. I grunn er jeg redd for alt mulig. Jeg har ikke følt meg helt trygg på over et halvt år. Jeg har gått to ganger i uka hos psykologen min i to måneder. Han er veldig flink, og jeg har blitt bedre. Det er bare viktig å ha tålmodighet. Det er normalt at man får tilbakefall også. Det er viktig å utfordre seg selv, ikke unngå det du er redd for, det vil bare gjøre alt mye verre. Det viktigste tror jeg må være å snakke med noen om det. Ikke sitt med følelsene alene. Snakk med helsesøster, lege, foreldre. Bare det i seg selv kan hjelpe. Husk på: Det blir bedre. Alle med angst sier at det blir bedre. Bare hold troen på deg selv, for du er BRA, jeg lover deg! Du er verdt like mye som meg, og jeg er like mye verdt som hvem som helst andre. Fortsett å kjempe, snart blir det bedre!!
SvarRapporter

06.05.2011 16:23
Pomba
Heisann angst ,deprisjoner og tvangstanker er meget sliten,men når man kommer over det etter en periode da har man lært mye. HUSK: Stå i angsten når den kommer den blir mindre etter hvert og da blir du mye tryggere på deg selv, angsten topper seg aldri så mye at du dør :D Stå på alle med angst, det tok meg 9 år å bli frisk, men det var verdt det
SvarRapporter

31.12.2010 20:03
Jente 12
Jeg har angst, og den følelsen er helt for jævlig. Det gjør på en måte vondt både psysisk og litt fysisk, og man blir så redd at man HELLER vil dø en å oppleve det igjen :b (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få råd)
SvarRapporter

27.03.2010 23:48
Millie
Kjenner meg igjen i dette her.. Har hatt små perioder med disse symptomene de siste månedene, var skikkelig redd, skjønnte ikke hva som gikk av meg, men det har begynt å gå opp for meg at det kan være angst. Det er så tungt. føler ikke jeg kan prate med noen om det. ikke kjæresten min en gang, og det er så vondt. vet ikke hva jeg skal gjøre.. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar.)
SvarRapporter

21.08.2009 16:41
ing
jeg hadde angst for spesielle bakterier, og det var værst i ferien. måtte vaske meg på hendene hvert 10.minutt og fikk ikke fred. Nå som jeg har begynt på skolen igjen har det blitt mye bedre, og jeg prøver bare å få tankene inn på noe annet. Det hjelper.
SvarRapporter

03.06.2009 09:33
Lillan
Har lest igjennom det som står her og e forstår dokker alle så utruli godt! har hatt panikkangst sia 2003 når e bynt på videregående. Har vært et salig hælvette og kain ikkje kom lenger ned enn da e ha vært! Va berre flaks som gjor at e sett her idag! men folkens! da e hjelp å få! kain virk heilt umuli å fortsett livet sitt med angsten, men da går! Dokk MÅ berre se lyst på livet! høres sekkert heilt idiotisk ut og da syntes e også i begynnelsen, men e gikk t psykolog og hån e berre genial! vart meira sjølbevisst og fikk tell å gå på skola igjen! *stolt*. E tørt ikkje å gå ut av huset eller å vær aleina! E HATA Å VÆR ALEINA! men man må berre venn seg t da! da går bra! I promise! du må berre vær så sterk som du aldri har vært før og ta et tak og si at det e ditt liv og ikkje angsten sitt! I februar 2009 altså i år gikk e til en tankefelt terapaut og da e berre GENIALT! angsten min e nesten helt borte no! Ska fløtt førr me sjøl etterkvert no også! bi utruli bra! Men igjen t dokker alle med angst! stå på! da går bra førrda om angsten gjør at du ikkje vil lev lenger! jo meir du trossa dein jo meira førrsvinn dein! VÆR SÅ SNILL Å TENK DOKK GODT OM FØR DOKKER GJØR NOKKA DRASTISK! fins mange alternative behandlingsmetoda der ute som e verdt å prøv! og en siste teng! Ikkje sett inne å tenk negative tanka! kom d ut og vær sammens med folk og ha da arti!

TENK POSITIVT!!!
SvarRapporter

13.04.2009 20:02
angst
tar snart livet mitt snart;;; (red. Du kan sende inn spørsmål og få råd av psykolog på ung.no/oss. Du kan også ringe Røde Kors-telefonen for barn og unge på 800 33 321)
SvarRapporter

04.02.2009 10:19
hei
hater angst
SvarRapporter

11.09.2008 03:00
Hysj
Hva med den generelle angsten da? Den som alltid er der og hemmer deg uansett hvor du er? Panikkanfallene er jo håndfaste og vanvittig sterke, men denne usynlige angsten er faktisk den som plager meg mest.
Har allerede mista to skoleår pga. denne angsten... Sliter med andre heavy ting også, så den enorme angsten er vel egentlig "bare" en tileggslidelse i mitt tilfelle.
Skal ikke gå nærmere inn på det, da dette er en diskusjon angående angst.
SvarRapporter

15.08.2008 22:08
jente14
har sosial angst jeg og..ëkstremt mye for skolen.vet ikke hvordan jeg skal klare og komme meg på skolen etter sommerferien.. så vurderer selvmord . for ingen kjønner meg
SvarRapporter

11.02.2008 14:46
Roguerezz
Veit hvordan angst er... jeg fikk det da jeg var 10, søstera mi ble voldtatt og jeg turte ikke gjøre noe selv om jeg så det... har gått med skyldfølelse i flere år nå, sover ikke spesielt mye om natten heller, men det som er verst er det at jeg ikke orker å gå noe spesielt på skolen lenger, og jeg stoler ikke på NOEN folk i det hele tatt...de "kameratene" jeg har/hadde på skolen har nå blitt redd for meg.
Jeg har alltid vært sjenert, men panikk om det er 7+ mennesker i rommet er IKKE noe jeg har hatt hele livet...finnes det hjelp mot sosial angst?
(red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
SvarRapporter

06.01.2008 21:55
:O
helt enig med usikker, i 10. klasse jeg droppa alle muntlige, som førte til at jeg fikk et ikke så bra snitt..angst er min største frykt, hilsen g16
SvarRapporter

06.01.2008 16:01
usikker
Er redd for å lese foran klassen når læreren ber meg om det. Alt går i stå og jeg klarer ingenting. I løppet av noen sekunder har jeg hjerte i halsen og vanskelig for å puste rolig. Blir helt vill inni meg lissom. Stemmen skjelver å jeg klarer så vidt å presse fram setningene. Noen ganger flyter alle ord sammen og det blir umulig og se. Får ikke nok luft lissom. Prøver å unngå det å godt som mulig mn når jeg likevel må klarer jeg ikke å konsentrere meg resten av timen. Har prøvd å snakke om det men føler ikke at jeg har fått noe hjelp. Redselen fører til at jeg gruer meg til å gå på skolen å tenker på det hele tiden. Blir urolig og trist. Men hva kan man gjøre da? Når du ikke lenger klarer å styre dine egene følelser...
(red: du kan sende inn spørsmål til oss og få svar på ung.no/oss)
SvarRapporter

15.11.2007 17:10
moii
har angst å er deprimert ekke hyggelig det ass det tar nesten knekken på hverdagen min slitsomt å dra på skolen å slitsomt å gjøre noe. har skilte foreldre å har blitt mobbet. å alt som er dumt har hendt (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/omoss)
SvarRapporter

01.11.2007 01:39
jente
Slitter med 3 typer angst jeg. Kommer meg så vidt på skolen om dagene og blir sittene inne på rommet resten av dagen. Får mye støtte fra familie og venner.Klasse min vet at jeg har angst, men det virker som alle er redde for i det hele tatt å se på meg, utrolig kjipt. Jeg har også veldig forståelses fulle lærere, men en er veldig sånn "Herregud det kan ikke være så vanskelig å bare svare!!" Angst er noe dritt og syns at folk som ikke forstår hvordan det er eller har angst selv bare bør holde kjeften sin hvis de ikke kan støtte de!
SvarRapporter

19.10.2007 18:51
Jenta
Jeg har angst for å sove, ikke hver kveld, men ganske ofte. Merker jeg en bitteliten forandring i kroppen tror jeg at jeg har blodpropp, kreft, osv. og tror jeg ikke kommer til å våkne hvir jeg sovner. Jeg fikk dette etter jeg fikk tarmslyng for 3 år siden, legene merket det ikke før det nesten var for sent. De hadde sendt meg hjem med diagnose: omgangsjuken. Det gjør meg redd for å dra til legen også. Så ekke lett å tro jeg har alle verdens sykdommer samtidig som jeg er redd for hva legen vil si.
SvarRapporter

19.09.2007 04:08
....
Har angst for å gå på skolen... Har angst for å gå i byen... Har angst fordi for ett år siden ble jeg utsatt for ett overgrep... Jeg er ganske redd for gutter, har alltid hvert det... Men det ble verre etter den opplevelsen...
SvarRapporter

19.09.2007 00:53
anonym
Jeg har angst ! jeg er redd for at alle skal gjøre meg noe hele tiden ! er i et miljø som ikke er svært bra, men uansett er redd for alt å alle vet ikke hvorfor, men det er bare sånn ..
SvarRapporter

11.09.2007 22:08
meeg
jeg fikk angst etter at moren min døde.
SvarRapporter

07.08.2007 18:37
Wasp
Jeg ble mobbet på barneskolen... det var en peride når jeg gråt meg i søvn om kvelden, og hadde vondt i magen når jeg stod opp(fordi jeg måtte tilbake til skolen).Vær gang læreren skulle ha meg til å si noe foran klassen ble jeg sprut rød, og begynte å stamme... Jeg skjønner veldig godt at det er fælt å ha angst!
SvarRapporter

05.07.2007 05:00
tøffing fra nord
hei er en gutt på 21 år som ble voldtatt da jeg var 13 år og har levd med dette siden. jeg har anmeldt dette og politiet i bodø har lagt saken ned flere ganger og denne personen som har gjort dette mot meg komemr stadig vekk på døra mi. eller ringer meg eller sender brev jeg er dritt lei dette je ghar mest lyst til å ta saken i mine egne hender men gjhør nok ikke det har litt verdighet igjen i meg. men har anmeldt det åp nytt nå i januar og de holder på med den enda har fått advokat og div anna.
men e si bare en ting til dokker pedofile dokker e ferdi alle sammen. førr dere føkker med hue til folk og ødellegger en god del. jeg har angst er sint hele tiden vennene mine sier at jeg ikke må være så sint de vet alt om meg og hva som har skjedd. men som sagt jeg har levd med dette i 8 år nå og viss purken skal hjelpe folk så få ræva i gir å få ting i gang jeg er dritt lei dette
pedofile blir stilt som syke det er dem ikke dette har dem bestemt seg for å gjøre å klager på sin egen helse kyss meg en viss plass. det tror ikke jeg noe på nei dette har de bestem selv og når man sier det til politiet så sier dem at de skal gjøre noe med det det er tull de gjør ikke noe med det. de ser på deg selv som problemet.
jeg har gjort mye kriminelt oppåver tia mi men det har jeg sona førr men sånne ting kan de ta ikke folk som blir ødelagt reste nav live sitt nei d......en ta ozza hva sak ljeg gjøre er det noe nsom kan hjelpe meg litt der
SvarRapporter

25.06.2007 18:41
mhmm
Je har angst selv... Trudde det var angst for noen år siden , men jeg fant ut at det ikke kunne være det.. Etter noen år ble jeg værre og jeg var redd for masse.. For 3 år siden mista veninna mi faren sin..Han tok livet sitt... Hun begynte med selvskading,Jeg var den eneste hun stolte på..Så jeg måtte støtte henne.. etterhvert sluttet hun med selvskading- men hun begynte heller og skade MEG! Hun stakk med med passer,tente på håret mitt,trua med kniver og ikke minst sa "drepe" ordet HELE tida.. Jeg lot hun fortsette.. Til slutt sprakk jeg og jeg kom på møte med lærerene... Jeg fikk all skylda... Da jeg sa det , fikk jeg bare beskjed om: "nå overdriver du,Hun kan ikke noe for det!" Det ble ikke tatt alvorlig, alt gikk liksom greit også på ett halvt år.. Men plutselig nå i slutten av 9.klasse( dette startet sommerferien før 8.klasse) Så var jeg der, plutselig stod henne over meg med den kjøttkniven..Jeg fikk panikk... Men tok det som en spøk, som jeg alltid har gjort.. men innerst inne hadde jeg det forferdelig... Jeg skjulte alt i en god stund. men da morra hennes kjørte på meg med bil, og bare lo etterpå...DA greide jeg ikke mer... Jeg grein hele tida, og til slutt skrev jeg brev til rektor om alt som hadde hendt... 5 sider med bare ting HUN har gjort... Det er sykt!... Nå ble det endelig gjort noe med... -Men det er alt for sent- Jeg har sterk angst, tørr INGEN ting.. Nå er hun bedre, og jeg har fått alt selv.. Så nå er det MEG alt har gått utover.. av noe som ikke var noe sak som jeg trudde.. Men nå er det gått for langt!


Nei , denna angsten ,denna angsten! HUFF:..
Lykke til alle som sliter med detta samme!!!!! :)
SvarRapporter

17.06.2007 14:05
lackadaisycats
Jeg har angst... det er jo meningsløs frykt egentlig... men jeg er nå ikke så sikekr på at det er det likevel... Jeg VET at det er noen som er etter men, og da er det naturlig å være obs på ting rundt meg... Jeg vet at noen holder øye med meg, og da kan jeg bli redd om jeg bare sitter i et rom. PANG! Der kom frykten... er et noen der? Hvor? Hva var det for en lyd? For ingenting...
Men det somi er irriterende er at ingen tror meg når jeg sier ting som at lærerne er spessielt ute etter MEG. For det er de!! Når jeg blir redd for ingenting så er det ofte det at jeg er redd for at det er noen itt eller annet sted som bare... ja...
SvarRapporter

14.06.2007 15:41
dee
har angst selv, har gått i arv fra fars side.
Det hjelper litt å bli forbanna og gjerne slå noe. hehe. må bare hjelpe seg selv. og bli forbanna fordi man har det så får du sinne følelsen istedenfor.
SvarRapporter

13.06.2007 13:16
Matt
jeg mener at folk med angst gjerne har en grunn til dette, og istedenfor å sitte hjemme, kanskje oppsøke problemets kilde, og forsøke å rette opp problemet.
SvarRapporter

11.06.2007 16:39
Meg
HAAAAATER ANGSt!!! jævla dritt greie, faen i helvete.ååå, hvorfor meg!!?!?!?!?
SvarRapporter

26.05.2007 18:16
tibster
K folkens, på tide med litt positivitet! Det kommer til å høres banalt ut, men det er fordi det er sånn. Jul 2006 fikk jeg plutselig angst, hadde mine gruner til å få det, men det er da litt irrelevent. Anyway, 19 år og satt hjemme og holdt på å klikke av redsel. Fikk angsten i panikkanfall, og de som har hatt det vet vel det er helt SYKT! Forferdelig, ubeskrivelig ræva følelser og tanker og alt det som følger med. Heldigvis så er jeg utstyrt med nok selvinsikt for å finne ut av hva jeg skal gjøre i diverse situasjoner, vet at ikke alle har det like lett for å gjøre det, men man må jo lære seg det, og presse seg til det! Vanligvis betyr det å gjøre det vanskeligste... For meg var det å innrømme det for meg selv, og så til legen som jeg gikk til. Jeg gikk da til legen fordi jeg hadde blitt sikker på at det hadde klikka for meg psykisk, trodde jeg hadde blitt gal eller noe. Men, etter mye prating med henne så fikk jeg nok informasjon om angst for å forstå at det IKKE ER FARLIG! lesson nr 1. Hun ba meg komme tilbake, 3 ganger faktisk. Hun er bare en vanlig familielege, og det var ikke noe legearbeid det hun drev med, vi bare prata egentlig, det var terapiaktig, men ikke terapi. Poenget er at det hjalp. Litt og litt, jeg var der en gang i måneden, 3 måneder på rad. Siste time var i Påska 2007. Det var først etter siste timen at noe løsna for meg.

Nøkkelen her er å finne en lege som eier medmenneskelighet og som tar seg tid til alt, ikke bare folk som er skikkelig syke. Første legen jeg var hos var da ikke sånn, så jeg prøvde en lege til. Hun var flott, tok seg tid til meg og det vi gjorde var egentlig bare å prate og hva som skjer med meg.

Det eneste hun gjorde var å gi meg kredibelt informasjon om hvorfor angsten var der, hvordan angsten er, hvordan det er viktig å bare gi den tid, for den går vekk til slutt, etc... Hun overbeviste meg diverse ting, og ga meg grunnlag for å bearbeide det videre derfra, uten hjelp.

I dag er det så si borte. Tok jo 5 mnd med opp og ned, og det hender jeg fortsatt får antydninger til angsten, så det kommer til å ta en stund til det er helt vekk, men greian er å først be om hjelp, lære seg å rasjonalisere det og mestre det og reflektere over all ting godt og vondt, og til slutt lærer man hvem man er og hvordan det er viktig å være ærlig med seg selv og alle andre. Og husk folkens, vi er unge, det er faktisk, teit nok, HELT VANLIG for ungdom å få diverse psykiske reaksjoner og lidelser og alt mulig drit, fordi vi er unge og driver og lærer hvem vi er, hva vi ønsker med livet vårt, hva vi mener om ting, og alt dette kan jo bli skummelt fordi det e så nytt og ukjent, og som alltid så blir man først redd for det ukjente...

Lykke til! trust me, det går bra hvis man bare tør å gjøre noe med det ;0)
SvarRapporter

17.05.2007 17:53
Vår
Forstår dere alle sammen veldig godt hvor frustrerende, deprimerende og fælt det er å ha sterk angst... Har det selv.. Har så og si hatt det hele livet... Skulle ønske det var lett og bli kvitt denne angsten så man kunne leve ett så og si normalt liv.. Livet blir så dystert liksom når man ikke klarer å få fyllt det med litt gode ting... Blir det mye depresjoner og angst så virker ofte livet så inmari grått og trist... Ser ikke helt noen mening liksom... Helt klart att det er kjempe viktig med nettverk. Det er noe jeg savner.. Før hadde jeg flere enn bare psykologen jeg kunne prate med om ting... Men nå har jeg så og si ingen igjen... Og det er trist. Hender man trenger å få pratet ut om ting :/
Ønsker dere alle lykke til med å bli friske fra angsten :)
SvarRapporter

17.03.2007 18:47
gjør noe!!!
jeg kjenner mange som sliter psykisk, mine nærmeste, og jeg selv, men INGEN får hjelp, ennå vi oppsøker hjelp, og når man har angst er det ikke lett å stå på sine krav og be om hjelp, og når vi gjør det, blir vi oversett og da får man bare mest lyst å gi opp. man sklir så ut av systemet. vi blir sett ned på, og føler oss mindreverdige. jeg vet det er veldig mange idag som sliter og ikke får hjelp, gi oss en lykkepille og alt blir bra? det er ikke så enkelt. alt vi trenger er forståelse og respekt, at noen tar seg tid til oss og hjelper oss. hvorfor er det ingen som ser det? hvorfor er det ingen som gjør noe?
SvarRapporter

17.03.2007 14:21
voksen
Angst er ikke bra;sliter deg ut på en tung ubeskrivelig måte...går det ann å bli kvitt det for alltid en gang
SvarRapporter

06.03.2007 05:26
....
Gjøres absolutt ikke nok for folk med angst.
Om man ikke greier å snakke med noen om det, ikke greier å gå til legen?
man kommer INGEN vei..
hva blir det av slike personer?
SvarRapporter

26.02.2007 22:49
bare meg
jeg føler at dere har utelukket noe generelt da dere beskriver angst. jeg føler ikke at angst nødvendigvis bare er nervøsitet,sjelving, muskelspenning, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet og magesmerter. jeg har sterk angst, spesielt etter perioder i det "sorte hullet", deprisjoner. jeg føler ofte at ting blir ekstremt intenst.. lyder blir ofte høyere og mer skremmende og ikke menst føler jeg redsel for ting jeg ikke tenker over i gode perioder.. du føler at du ikke har kontroll! angst er slitsomt, og jeg vet at å ikke over analysere hendelser hjelper veldig med å ikke få sterke angstanfall.. til dere som har det som meg.. prøv å prat med noen med en gang det skjer.. det hjelper deg å få kontroll på situasjonen;)
SvarRapporter

15.02.2007 18:40
malene
malene

Hate Angst..Ikkje noke lett å ha det!!
Har hatt angst i mange år, men det er no i det siste det har blitt verre.=(..tørr ikkje å gå alene noken plasser lengre=( veldig slitsomt!
SvarRapporter

12.02.2007 00:13
kitty
angst er jo ikke lett. har det jeg.
SvarRapporter


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn
Din kommentar (HTML-tagger fjernes)
 


Spørsmål og svar

Vennen er redd for å dø av at hjertet plutselig skal stoppe.
Hei Hvor sannsynlig er det egentlig at hjertet plutselig stopper på en 14 åring?  Du kan prøve å stille ham dette spørsmålet.  Hvis han virkelig er eng...

Redd for å framføre
Hei Jeg forstår at du syns situasjonene der du må prestere noe fremfor de andre er ubehagelige.  Veldig bra av deg å ta dette opp og ønske å gjøre noe med d...

Jeg bruker veldig langtid på og sovne fordi jeg tenker på satan og d...
HeiJeg vet jo ikke hvor alvorlig dette problemet er for deg.  Hvis det er slik at det gjør det redd for å legge deg og det går mye ut over søvnen din og livet for&oslash...

Har fått diagnosen ADD og bruker Concerta. Må jeg bruke prevensjon n...
Hei!   Jeg tenker umiddelbart at det første spørsmålet ditt burde du fått svar på av legen. Selv om du har time hos psykiateren din om en stund, kan du ringe til...

JJeg har angst som feks. redd for å legge meg, gå på skolen, v...
HeiFørst vil jeg si at jeg er veldig glad for at du har tatt kontakt med oss. Du beskriver godt din situasjon og hvordan angsten begrenser ditt liv. Å ha angst slik du opplever det, er ti...

Jeg er redd for å dø og sliter med angst ift det.
Hei Hei og tusen takk for at du skriver inn.   Når jeg leser det du skriver får jeg veldig vondt av deg og måten du har på. Det høres ut som om vonde tanker og f...

Etterreaksjon etter mobbing?
Hei Det du opplever, er en form for panikkangst og sosial angst.  Det er ikke så uvanlig at vanskelige opplevelser som for eksempel mobbing, kan gi slike reaksjoner i ettertid.  Alle ...

Gutt på 18 år som sliter med sosial angst og depresjoner.
Hei! I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Denne angsten som du føler, begrenser deg på flere områder og jeg skulle ønske du kunne h&aring...

Jeg er livredd for sprøyter.
Hei   Det å ha sprøyteskrekk eller angst for å se blod, angst for at det skal skje noe med helsa o.l.  er egentlig en veldig naturlig følelse og en av de "naturli...

Hver gang vi har gym blir jeg fryktelig nervøs og ser ut som en dust, for...
Hei Det er ikke godt å være redd og ikke møte noen forståelse for det av læreren. Dere har tydelig prøvd å fortelle gymlærer hvordan du har det uten ...

 

Ukens tema

Mobbing er feigt!
SI IFRA, ikke gi opp! Les mer på ung.no/mobbing.

Still oss et spørsmål








Mest lest på ung.no



Hva skjer når du bryter loven?


Hvordan bruker du PC i skoletimene?

jente pc (colourbox.com)







Se resultat
 

Trygg og smart på nett

Sikkerhet på nettet, ung.noÅ surfe, chatte, blogge og lage egne hjemmesider er både morsomt og lærerikt. Men internett er åpent for alle, og det er fort gjort å støte på ubehagelige personer eller innhold. Følg denne huskelista for å beskytte deg selv og dine venner.
Les mer
 

Er du en god venn?

Venner
Det er viktig å ta vare på hverandre. Mener du selv at du er en god venn?



Se resultat
 

Samenes festdag

6. februar er samefolkets dag, og i den anledning har ung.no tatt en prat med to ungdommer med samisk bakgrunn. En prat om fordommer, samehumor, festdagen og andre sider ved å være ung same i Oslo.
Les mer
 
RSS