Rettssaken etter 22. juli

Det er satt av 10 uker i vår til rettssaken etter terroren 22. juli på Utøya og i Regjeringskvartalet. Du kan ikke unngå å møte dette i hverdagen, fordi denne saken vil fylle aviser, nettaviser, radio og TV. Den blir snakket om på skolen og hjemme, og gjerningsmannens bilde blir vist overalt. Noen følger grundig med i all informasjonen som kommer, mens andre helst vil slippe å høre mer om det som skjedde. Saken vil ta lang tid. Hele denne tiden er spesiell, og derfor vil jeg gjerne komme med noen råd om hva som kan være lurt å gjøre i de ukene saken foregår.

Noen hovedpunkter som skrives mer om senere er:

• Respekter at det er svært ulike behov i forhold til hvor mye en ønsker å følge med i saken - dine venner kan tenke annerledes enn deg
• Forsøk å begrense det du utsetter deg for (det kaller vi for eksponering) til en daglig kort oppdatering
• Vær forberedt på at gjerningsmannen får mye fokus, mer enn de som ble rammet
• Det vil være normalt å bli urolig over noe av det du leser eller ser på TV, greier du å redusere eksponering, vil du sannsynligvis bli mindre urolig
• Bruk metoder som har virket for deg før om du blir urolig
• Bruk gjerne en venn eller voksen til å snakke med om du blir redd, trist eller urolig av det du hører
• Ta gjerne en prat med mor eller far eller en annen voksen om det som kommer frem i rettssaken, de har mer erfaring enn deg og kan forklare om det er noe du ikke skjønner

Vi er alle forskjellige - respekter hverandres ulikheter

Du kan komme til å reagere annerledes enn dine venner på det du hører om saken. Det betyr ikke at du er unormal, men vi reagerer alle så forskjellig på det vi hører. Noen blir sinte, andre triste. Noen spøker med det for å gjøre det mindre skremmende, andre forsøker å skyve det helt unna og ikke tenke på det. Like forskjellig kan vi forsøke å mestre det som gjør inntrykk på oss. Noen snakker mye om inntrykkene og tankene sine, andre blir tause. Noen synes det er godt å høre på musikk eller trene, for da slipper de å tenke på det. Det er helt ok å ikke involvere seg mye i alt det som kommer i media. Det er ikke slik at det finnes en mestringsmåte som fungerer for alle. I forhold til venner og voksne er det viktig at du respekterer at andre er forskjellig fra deg.

Begrens hvor mye du utsetter deg for

Vi vet at det for mange er viktig å få innsikt i hva som skjedde for å forstå det, samtidig som dette kan bli en sterk påkjenning. Fordi bevisføringen vil pågå i flere uker i en åpen rett (det betyr at media kan rapportere fra den), vil du kunne få sterke inntrykk gjennom beretninger, bilder og filmer som blir vist i media. Journalister vil daglig skrive om det som skjer inne i og utenfor rettssalene. Mange av de overlevende og etterlatte vil bli intervjuet. Det som presenteres er lagt til rette for at retten skal danne seg en mening om saken basert på en detaljert gjennomgang. Det kan føles sterkt ubehagelig og kjennes urovekkende at gjerningsmannen får så stor plass, mens de som er rammet får langt mindre fokus.

Fordi det er så mye sterk informasjon som kommer frem som kan gi sterke inntrykk, vil vi anbefale at du tenker deg godt om før du ser og leser mye av dette. Mitt råd er at du unngår å følge nøye med, og om det går bra for deg at du bare får med hovedpunktene ved å bruke kort tid en gang om dagen på nyhetene på TV eller nettet. Når du begrenser tiden du eksponerer deg selv for dette, er det mindre sjanser for at tanker og inntrykk fra rettssaken vil forstyrre hverdagen din og skolearbeidet ditt. Gjør det du pleier å gjøre og ikke bruk mye tid på rettssaken.

Du får altså et klart råd om å forsøke å begrense hva du leser, hører eller ser i media. Forskning viser tydelig at jo mer en tar inn av mediereportasjer, desto mer uro og plagsomme tanker (bilder) får man. Det betyr ikke at du ikke følger med, men at du begrenser dette til en daglig oppdatering mot slutten av ettermiddagen.

Hovedtemaet i straffesaken

Enhver strafferettssak skal ifølge norsk lov ha fokus på gjerningspersonen og hans/hennes handlinger for å belyse saken best mulig. Når saken kommer opp for retten vil det avholdes det som kalles en hovedforhandling. Det er de bevisene og det som fremkommer der, som dommerne dømmer ut fra. Hovedtemaet for rettssaken er hva tiltalte har gjort og hvorfor. Tiltalte vil få anledning til å forklare hvordan han tenker om hvordan verden er. På forhånd vet vi at han forstår den helt forskjellig fra oss andre og at hans oppfattelse er ekstrem. Derfor vet vi at mange vil synes at hans forklaringer er rare og at det gjør vondt å høre dem. De som har mistet sine kjære eller som overlevde i Oslo og på Utøya vil få liten plass i rettssaken. Mange vil oppleve dette som urettferdig. Det kan også du være forberedt på. Alle etterlatte og overlevende har fått oppnevnt en bistandsadvokat som skal passe på deres interesser i saken, og gi hjelp og støtte. I tillegg så er det andre støttepersoner fra kommunene de kommer fra (helsevesenet) som vil gi de som ble direkte rammet støtte.

Hvordan kunne han gjøre det?

Noen av dere strever med å forstå hvordan et menneske kunne gjøre det gjerningsmannen har gjort. Det er ikke enkelt, fordi det er vanskelig å forstå for voksne også. Vi som er psykologer bruker av og til noen ord eller begreper som feiltanker, tankeforstyrrelser eller tankesykdommer for å forklare dette. Det vil si at vi tenker at gjerningsmannes gale og forstyrrede tanker har fått utvikle seg fordi han har levd i en egen verden på internett, der han har hatt kontakt med andre med feiltanker. Etter hvert har han tenkt seg at han er med i en krig. Noen mener at han derfor er syk og ikke kan dømmes til fengsel, mens andre mener at ikke kan være det fordi han har planlagt dette så nøye. For å undersøke om han er syk så har noen psykiatere med lang erfaring fra å snakke med mennesker med tankeforstyrrelser snakket med gjerningsmannen. Men det er dommerne som skal bestemme. Det viktigste for deg er å vite at slike alvorlige tankeforstyrrelser er veldig sjeldne.

Mulige utfall av rettssaken

Rettssaken har ikke mange utfall. Gjerningsmannen har utført disse handlingene og kan enten bli dømt til fengsel, forvaring, eller han kan bli kjent strafferettslig utilregnelig (syk). Hvis det siste skjer vil det bli avsagt dom for overføring til tvungent psykisk helsevern, det vil si at han må være på et sykehus hvor han ikke slipper ut. Uansett er det grunn til å anta at gjerningsmannen ikke vil slippe ut i samfunnet på mange, mange år. Det er også slik at rettens dom kan ankes, slik at det blir en ny rettssak. Saken vil da komme opp i lagmannsretten, og skyldspørsmålet skal avgjøres av en jury bestående av 10 legmenn/-kvinner. Det er vanskelig å si når dette blir. Hvis saken ankes herfra kommer den til Høyesteretts ankeutvalg, som må godkjenne at saken kan fremmes for Høyesterett.

Bruk mestringsstrategier som virker for deg

Om du blir urolig eller oppskaket over det du hører i forbindelse med rettsaken, så kan det være lurt å finne en måte å dempe dette på. Kanskje har du funnet ut gode metoder tidligere som virker for deg. Har du det, så bruk hva du har lært. Du er ekspert på de mestringsmekanismene som virker for akkurat deg. Likevel vil jeg skrive noen råd her som har hjulpet mange:

• Ring, snakk med, eller vær sammen med noen. Mange opplever at det å være med andre og gjøre hyggelige ting, eller snakke om situasjonen om en har behov for det, er til god nytte
• Innhent fakta for å få klarlagt ting dersom det er noe du tenker mye på. Du kan f.eks. spørre dine foreldre, en lærer eller en annen voksen
• Bruk musikk, hvile, fysisk aktivitet og avslapping for å redusere spenning. Dette er et av de viktigste råd vi kan gi. Slike stressmestringsmetoder sikrer at du beholder overskudd og energi
• Forsøk i størst mulig grad å gjøre det du vanligvis gjør
• Gjør gjerne noe hyggelig som tar tankene bort fra rettssaken

Det som er skrevet om hva som skjer under rettssaken er bygget på informasjon fra Oslo Tingrett.

Psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi