Fra Somalia til Stavanger

Ayan følger ikke alltid hijabmoten, og forteller at far slett ikke er sjefen i hjemmet.

– Hvordan er det å være muslimsk kvinne i Norge?

– Mange tror de har svaret på dette spørsmålet. Derfor har alle disse usanne mytene om det å muslimsk kvinne i Norge dukket opp, og så føler man at en hele tiden skal bevise noe, eller motbevise noe annet.

Ayan Jama har bodd i Norge i hele livet.

– Jeg har aldri støtt på noe vondt her, sier Ayan, før hun legger til at ikke alle har hatt det like greit.
– Man har alle hørt historiene i media, og derfor må man bare brette opp armene og jobbe litt ekstra for alt, sier hun.
– Det som sårer er alt det, mer eller mindre, falske som en
møter på i media. Jeg blir provosert av at noen tror jeg lider. De skulle bare sett hvor fint jeg har det, og hvor bra jeg har gjort det. Ikke dra alle over en kam, tror jeg en smart mann sa en gang, forteller Ayan.

Født i Norge

– Jeg har bodd i Norge hele livet. Foreldrene mine kom fra Somalia noen år tidligere, og jeg ble født på et mottak i Fredrikstad. Da jeg var liten flyttet vi litt fram og tilbake mellom Jørpeland og Sørlandet, men etter første klasse på barneskolen har jeg alltid bodd i Stavanger.
En av mytene om muslimske familier, er at faren i huset er den ubestridte sjefen.

– Det er ikke far som bestemmer alt hjemme!

Det er et helt feil inntrykk. Det er en fin balanse mellom mor og far, akkurat som i ikke-muslimske familier.
Ayan er eldst av tre søsken. Hun har en søster og en bror.
– Det er klart han får litt spesialbehandling. Men ikke mer enn vi fikk. Det er jo han som er det lille barnet nå! Bortsett fra det er det ingen forskjellsbehandling mellom oss, sier hun og ler.

Viktig med studier

Ayan har som mange norske jenter valgt å fortsette utdanningen etter videregående. Nå studerer hun ved Universitetet i Stavanger, og går andre året på elektroingeniørlinja.
– Det blir en del øyenbryn, ja. Jeg valgte den retningen fordi jeg liker utfordringer, og det er veldig gøy å drive på med. Jeg er en utadvent person, så tenkte litt på helsefag først. Men så ble det ingeniør. Studiene er vanskelige, men jeg får hjelp. Det er gode opplegg med både forelesninger og hjelpetimer på skolen.
Familien ble nok ikke like overrasket over studievalget.
– Jeg har alltid vært "ingeniøren" hjemme. Det er jeg som fikser ting, forklarer hun.
– Når jeg ikke er på skolen så er jeg veldig aktiv. Har mange verv, blant annet i Muslimsk ungdom i Rogaland, MSOS (Den muslimske studentorganisasjonen) og islamsk kvinneforening i Rogaland. Jeg liker å bidra. Det er gode muligheter for meg i disse organisasjonene, og vi har mange aktiviteter.

Hijab

– Det er ikke sånn at jeg aldri tar den av! Mange tror at jeg må være alene i et mørkt rom når jeg tar den av, men det er helt feil. Jeg bruker den for eksempel i selskap med nær familie. Heller ikke hvis jeg bare er med jenter, sier den engasjerte jenta.
– Hijaben er ikke knytta fast på hodet mitt.
Hodesjalet endrer seg da også, som alle andre klesplagg, i takt med motebildet.
– Hijab er mote. Det er forskjellige sjal som er in. Det har nå for eksempel gått fra kvadratiske til rektangulære, sier Ayan.
– Jeg er en fargerik person, og følger ikke alltid hiljabmoten. Det er kjekt å leke seg med kombinasjoner. Det er så veldig stort utvalg! Hijaber finnes i masse farger og fasonger, og det går an å få med både blomster og glitter på. I tillegg kan du kjøpe fine nåler. Det er pynt, og pynt liker jeg.

Inntrykk i mediene

– Vi muslimer må være gode på å bevisstgjøre folk på at vi ikke er terrorister. Vi må være litt mer der ute. En enkel ting er å ta kontakt med naboene våre, som kan være det første steget. Vi må ikke være så inneslutta.

Selv om de fleste ser på dagens norske samfunn som mer åpent og integrert enn tidligere, mener Ayab at det ikke er alt som har blitt bedre.
– Da foreldrene mine kom til Norge, tenkte folk "Wow, en utlending–la oss bli kjent". Nå er det ikke sånt.
– Vi må bevise mediene at folk tar feil av oss. Vi må ta kontakt, og være åpne. Det er veldig viktig at folk snakker sammen, for da kan vi forstå og respektere hverandre. Ofte er det bare skrekkhistoriene som kommer ut. Historier om terror og æresdrap og sånn. Klart, det er noen ekstreme som tar helt av, men det er jo vold i ikke-muslimske familier også, det blir bare ikke vinklet på deres religion i media.


Av journalist Mari Hult