Foreldrene bestemmer

Det er foreldrene dine som bestemmer hva du skal hete, men foreldrene dine kan ikke kalle deg hva som helst. De kan ikke velge et navn som kan bli til ulempe for deg. Foreldrene dine må melde fra til folkeregisteret om hva du skal hete innen 6 måneder etter at du er født.

Skifte navn

Navneloven har også regler om hvordan du kan skifte fornavn eller etternavn. Hvis du vil endre navnet ditt, må du eller foreldrene dine søke om dette. Fram til du er 18 år, må foreldrene dine skrive under på søknaden.

Før du fyller 12 år, er det bare foreldrene dine som skriver under på søknaden. De må ikke ha ditt samtykke for å endre navnet ditt, men de bør høre på hva du mener om saken.

Fra du er 12 år, skal både du og foreldrene dine skrive under på søknaden. Det betyr at foreldrene dine må ha ditt samtykke hvis de ønsker å endre navnet ditt, men også at du må ha samtykke fra foreldrene hvis du ønsker å endre navnet ditt. Hvis du eller foreldrene dine nekter, vil søknaden bli avvist. Da vil du beholde det navnet du allerede har.

Nedenfor finner du nye navneregler

Folk ønsker seg bindestreksnavn og nå kan endelig få det.

Ny navnelov trådde i kraft fra januar 2003. Nå kan man altså ha to etternavn, så lenge man setter bindestrek i mellom.

Etternavn som bæres av 200 personer eller færre er beskyttet.

Er du ikke en av dem, må alle de (opptil 200) personene som allerede har navnet godkjenne at du kan ta det som etternavn.

Samboere kan ta felles etternavn

på samme måte som ektefeller dersom de har felles barn eller har bodd sammen som par i minst to år.

Som mellomnavn eller etternavn kan man ta mors eller fars fornavn med -sønn eller -datter bak

(Ola Norman kan for eksempel døpe en datter Kari Olasdatter). Denne skikken eksisterte i Norge fram til 1923, og gjelder fortsatt på Island.

Kan man få avslag på navnesøknaden?

De fleste avslagene på søknad om navneendring skyldes at familienavnet de vil ta er 'beskyttet', noe det er når det er mindre enn 200 som har dette navnet.

Hvorfor vil man endre navn?

De fleste navnesøknadene kommer fra damer som vil ha pikenavnet sitt tilbake, f.eks. etter en skilemisse, men også fra folk som har et vanelig etternavn og som ønsker et mer spesielt et. Noen ønsker også å fornorske navnet sitt, og slik endre litt på stavemåten. Det er ganske få som ønsker å skifte navn helt.

Eksempel på navn som har blitt godkjent: Værsågod

Grunnen til at navnet ble godkjent, er bl.a. at ingen har valgt det før (dvs. at det ikke er beskyttet), at det ikke er til ulempe for noen, og at det ikke er negativt ladet.

Hvordan søker man om å bytte navn?

Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding om det til folkeregisteret, som avgjør om endringen skal godtas. Meldingen sendes til folkeregisteret for den kommunen hvor du bor og er registrert bosatt.

Når du kontakter Folkeregisteret, får du tilsendt søknadspapirer for navnebytte.

Folkeregisteret er ofta lokalisert sammen med skattekontoret.

Oversikt.

Fram til du er 18 år må både du og forledrene dine skrive under på søknaden om å bytte navn.

(Navnelovens § 11. Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker )

Hvor mange heter det samme som deg?

Sjekk det ut hos statistisk sentralbyrå (www.ssb.no)

Navneloven

På Statistisk Sentralbyrås nettsted kan du sjekke hvor mange som har det samme navnet som deg.

Kilde: Barneombudet og Statistisk Sentralbyrå