Rettigheter for ungdom med funksjonshemning
Under dette temaet har vi samlet artikler med informasjon om hvilke rettigheter ungdom med nedsatt funksjonsevne har på et vidt spekter av områder (utdanning, økonomi, bolig, støtteordninger, arbeidslivet m.m.) Her er en oversikt over noen av artiklene du finner under dette temaet. Sjekk også lengre ned på siden for å se alt.
Denne konvensjonen handler om at alle skal ha samme rettigheter. Den skal sikre at alle, også de med nedsatt funksjonsevne, kan være med på det som skjer i samfunnet. Alle skal ha rett til omsorg og trygghet.
På disse sidene om funksjonshemmedes rettigheter brukes det en del ord som ikke akkurat er dagligtale for alle. Her finner du forklaringene på ordene.
Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonshemning og kronisk sykdom. Her kan du blant annet få hjelp med dine bolig-, arbeids-, tilgjengelighets- og helsespørsmål.
Alle har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester i den kommunen de oppholder seg i. Hvis du trenger hjelp til helsetjenester eller praktisk å klare deg i dagliglivet, kan du henvende deg til kommunen din. Kommunen har plikt til å informere deg om de ordninger som finnes.
Det skal være tilrettelagt for at alle skal kunne benytte seg av transportmidler for å komme seg dit de skal. Her finner du informasjon om hva du kan forvente deg av transport med fly, tog, buss og båt.
Universell utforming betyr at produkter, bygninger, utemiljøer og kommunikasjonsmidler skal være tilgjengelig for alle - uansett om man har en funksjonshemning eller ikke. Dette betyr f.eks. at nettsider skal være godt tilpasset blinde som bruker leselist og busser og tog er lett å bruke selv om man sitter i rullestol.
Har du behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser, kan du ha rett til en
individuell plan. Du kan selv be om dette, men både kommunen og helseforetaket har plikt til å ta initiativ til å lage en individuell plan. Hvis du vil skal du få mulighet til å delta aktivt i utarbeidelsen av planen.
Ingen har rett til høyere utdanning, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for funksjonshemmede i den grad det er mulig. Likevel er det store forskjeller på hvor tilgjengelige de forskjellige utdanningsinstitusjonene er.
På sidene til Likestillingsombodet er det samla informasjon om korleis likestillingslova verkar på ulike område. Her finn du dei rette paragrafane i likestillingslova med forklaringar til lovteksten.
Elever har rett til tilpasset opplæring dersom de har behov for det. Her finner du informasjon til deg som lurer på hva spesialundervisning er og hvem som har rett til dette.
Trenger du ekstra tid på eksamen, hjelpemidler for å få med deg pensum, eller inngangspartiet til forelesningssalen må legges til rette for at du skal komme inn? Her finner du reglene som gjelder rundt rett til tilpasning for studenter ved høgskoler og universitet.
Lurer du på om du kan slippe sidemål for å konsentrere deg bedre om hovedmålet i norsk? Eller har du plager som gjør det vanskelig å delta i gymtimene? Her finner du reglene som gjelder fritak i videregående opplæring.
Skal du begynne på videregående og får lang skolevei? Eller du har en funksjonshemning eller sykdom som gjør at du trenger transport til skolen? Her finner du oversikt over reglene som gjelder for gratis skoleskyss.
Du som har en funksjonshemning har rettigheter til hjelp og støtte i hverdagslige aktiviteter.
Allergi som gjør det vanskelig å sitte lenge i klasserommet midt i pollensesongen? Senebetennelse i armen og vanskeligeheter med å skrive? Eller behov for bestemte hjelpemidler for å gjennomføre eksamen? Skolen plikter å hjelpe deg med tilrettelegging på prøver og eksamen!
Å få delta i det man har interesse for og være en del av laget er viktig for alle. En funksjonshemning kan noen ganger være til hinder, men mye er mulig hvis man bare tenker litt annerledes og tilrettelegger litt.
Du har egne rettigheter fra du er født, for eksempel retten til å ha et navn, statsborgerskap eller rett til å mene noe om hvor du skal bo hvis foreldrene dine ikke bor sammen. Her finner du en liste med oversikt over aldergrensene for når du kan gjøre hva, fra 0 til 18 år.
Det er viktig å være klar over at du i utgangspunktet har selvbestemmelse i alle saker som angår din helse fra du har fylt 16 år. Det er den
helserettslige myndighetsalderen. I noen tilfeller kan du bestemme selv allerede fra 12 år hvis det er naturlig ut fra alder og modenhet, f.eks. i spørsmål om prevensjon.
Mange funksjonshemmede og kronisk syke har vanskeligheter med å leve med sin sykdom, møte hverdagen, søke arbeid, bruke internett, finne ut av offentlige tilbud og lover. Noen har opplevd store forandringer i hverdagen og i livet etter å ha fått en sykdom. Det finnes kurs som kan hjelpe deg med å mestre hverdagen bedre.
Har du planer om å studere ved høgskole eller universitet? Pass på at du har de fagene som kreves fra videregående skole.
Du trenger ikke å takke nei til arbeid eller utdanning selv om du har helseproblemer som gjør det vanskelig for deg å benytte offentlig transport. Dersom du har spesielt behov for det, kan du få dekket utgifter til transport. Du kan også søke om spesiell parkeringstillatelse hvis du er forflytningshemmet.
Arbeidstakere med funksjonshemning er viktige ressurser i arbeidslivet. Det er viktig både for deg og samfunnet at du kan bidra i arbeidslivet hvis helsetilstanden din gjør det mulig.
jobbressurs.no gir gode søkertips og informasjon som kan være nyttig når du skal søke jobb.
Ungdom har de samme rettighetene som voksne arbeidstakere. Får du problemer, kan du ta kontakt med Arbeidstilsynet på 815 48 222 eller stille spørsmål på
ung.no/oss. I denne artikkelen finner du oversikt over dine rettigheter som arbeidstaker.
Hos lege og andre behandlere med driftsavtale må du betale en egenandel. For medisiner på blå resept må du også det. Her får du en oversikt over hva som gjelder av regler for egenandeler og mulighet for refusjon av utgifter ved helseplager.
Hvis du blir syk mens du er i arbeid har du rett til sykepenger fra trygden. Sykepengene skal kompensere for tapt arbeidsinntekt. For å ha rett til sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.
Retten til helsehjelp kan inkludere blant annet rett til rehabilitering. Rehabilitering skal bidra til å gi deg best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
En graviditet når du er funksjonshemmet kan gi ekstra utfordringer. Du har ikke krav på permisjon selv om funksjonsnedsettelse/kronisk sykdom gjør graviditeten ekstra vanskelig, men du kan bli sykemeldt på lik linje som andre. Far til barnet kan ha rett til foreldrepenger hvis mor er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet når det er født.
Alle har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester i den kommunen de oppholder seg i. Hvis du trenger hjelp til helsetjenester eller praktisk å klare deg i dagliglivet, kan du henvende deg til kommunen din. Kommunen har plikt til å informere deg om de ordninger som finnes.
Det finnes i dag ingen ordning som sikrer funksjonshemmede rett til bolig. Kommunene kan organisere en ordning med bolig for funksjonshemmede på forskjellige måter, og det finnes også økonomiske støtteordninger for å få skaffet seg en tilrettelagt bolig.