Hjelp i hverdagen

Du som har en funksjonshemning har rettigheter til hjelp og støtte i hverdagslige aktiviteter.

Tekniske hjelpemiddel hjemme og på jobb

Reglene om stønad til tekniske hjelpemidler finner man i all hovedsak i folketrygdloven. Det betyr at det er NAV man må henvende seg til for å få tekniske hjelpemidler. Folketrygdloven skiller mellom tekniske hjelpemidler i arbeid og utenfor arbeidslivet.

Når det gjelder arbeid kan det gis stønad til tekniske hjelpemidler som kan bidra til at man kan få eller beholde arbeid.

Stønad til tekniske hjelpemidler utenfor arbeidslivet gis når det er nødvendig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet eller for å kunne bli pleid i hjemmet.

Det er ikke laget noen liste over hvilke hjelpemidler det kan gis stønad til, men NAV har forhandlet frem avtaler med leverandører av ulike hjelpemidler.

Normal saksgang er at man får bistand av ergoterapeut i kommunen til kartlegge hjelpemiddelbehovet.

Praktisk bistand, støttekontakt, avlastning med mer

Rettighetene til omsorgstjenester, finner du i pasientrettighetsloven, mens pliktene for kommunen er i helse- og omsorgstjenesteloven.

Helse- og omsorgstjenesteloven sier at «pasient – og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen». For å forstå hva dette betyr, kan den gamle sosialtjenesteloven gi veiledning fordi den sa at den som har krav på hjelp er den som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie daglige gjøremål. Både personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, nedsatt funksjonsevne, sosiale problemer eller rusmiddelproblem er omfattet.

Hvilke tjenester kommunen skal tilby, fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, § 3-6 og § 3-8:

• personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,
  
• plass i institusjon,
  
• avlastningstiltak

Kommunen skal i tillegg ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid og tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som en av flere måter å organisere personlig assistanse på. Den enkelte har imidlertid ikke automatisk rett til å få disse tjenestene. Les mer om dette nedenfor.

Personlig assistanse; praktisk bistand, opplæring og støttekontakt

Personlig assistanse omfatter praktisk hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, hjelp til egenomsorg og personlig stell. Dette kan for eksempel være hjelp til å stå opp, kle på seg, innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, og snømåking. Opplæring går ut på å bli bedre i stand til å klare dagliglivets ulike gjøremål. Hjelpen kan være organisert som hjemmehjelp, BPA eller på annen måte. Bistand til å delta i fritidsaktiviteter er også omfattet.

Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. Kommunen plikter å ha et tilbud om BPA, men selv om du søker om BPA, kan kommunen velge å organisere hjelpen på en annen måte om de finner det mest hensiktsmessig. Det er likevel slik at pasientrettighetsloven § 3-1 bestemmer at det skal legges stor vekt på hva du selv mener blant annet når det gjelder om praktisk bistand skal organiseres som BPA eller på annen måte.

Du kan lese mer om BPA på helsetilsynet.no.

Støttekontakt

Støttekontakten skal bidra til at man får en mer meningsfull fritid. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en støttekontakt eller organisering av ulike aktivitetsgrupper og individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Støttekontakten kan være med på konserter, kino, fotballkamper og mange andre fritidsaktiviteter.

Du kan lese mer om støttekontakt på helsetilsynet.no

Andre tjenester

De øvrige sosiale tjenestene vil vi ikke gå nærmere inn på her, men du finner en oversikt med mer informasjon om alle sosiale tjenester på helsetilsynet.no.

Du finner helse- og omsorgstjenesteloven på lovdata.no
Du finner pasientrettighetsloven på lovdata.no.

Håndbok om helse- og sosialsektoren i kommunen

Klagemuligheter

Det er fylkesmannen som behandler klagen dersom du ikke er fornøyd med vedtaket. Du kan lese mer om klagerettigheter på helsetilsynet.no.

Ledsagerbevis

Personer med nedsatt funksjonsevne som har behov for ledsagelse til ulike former for aktiviteter kan få ledsagerbevis. Ledsagerbevis er imidlertid ikke en lovpålagt ordning. De fleste kommuner har likevel innført ordningen. Ordningen skal gi fri tilgang for ledsager til offentlige kultur- og fritidsarrangementer og offentlige transportmidler som godtar ordningen. Brukeren bestemmer selv hvem som til enhver til skal ledsage. Søknad om sendes til kommunen.

Du kan lese mer om ledsagerbevis på bufetat.no.


Kilde: FFO

Les også

Hva betyr det egentlig å være funksjonshemmet Personer med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer blir ofte omtalt som funksjonshemmede. En person er funksjonshemmet i det øyeblikk han/hun er et sted eller i en situasjon der han/hun ikke klarer å fungere godt fordi stedet eller situasjonene ikke er tilpasset. Les mer

Se filmen "Unge tanker om kjærligheten" Å få seg en kjæreste krever ofte at du tar initiativ. Anja sier i filmen "tør å få dem", men hvis du føler deg annerledes kan utfordringen være ekstra stor. Les mer

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Kan en jeg kjenner bli støttekontakt?
Hei Hvis man har det vanskelig sosialt, eller har ulike sammensatte problemstillinger, så kan det være mulig at man kan få en støttekontakt.  Du kan prate med helses&osl...