Rehabilitering

Retten til helsehjelp gir deg blant annet rett til hjelp for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Har du en midlertidig eller varig funksjonshemning, har du med andre ord krav på rehabilitering.

Rett til rehabilitering?

Begrepet "helsehjelp" er sentralt ved fastsettelsen av hva man har krav på. Helsehjelp omfatter også rehabilitering. Rehabilitering er i forskrift definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Du finner forskrift om habilitering og rehabilitering på lovdata

Rett til helsehjelp og rehabilitering i kommunen

Hvem som har rett til hjelp i kommunen står i pasient- og brukerrettighetsloven § § 2-1a, som sier at pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Etter denne bestemmelsen har både personer med somatisk sykdom eller skade, psykiske problemer eller lidelser, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne krav på hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Hvilke helse- og omsorgstjenester kommunen skal sørge for å ha står i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Her er en rekke helse- og omsorgstjenester omfattet, blant annet rehabilitering, fastlegeordning, helsetjeneste i skoler og praktisk bistand.

Man litt forenklet si at kommunen har ansvaret for den helsehjelpen som spesialisthelsetjenesten (sykehusene/helseregionene) ikke har ansvaret for. Grensen for hva kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvaret for går i hovedsak på hvor spesialisert helsetjenesten er. For eksempel er det ikke kommunen som har ansvaret for å foreta en hjerteutredning. Dette ansvaret har spesialisthelsetjenesten.

Minstestandard

Nødvendig helsehjelp er å oppfatte som en rettslig minstestandard. Når man skal forklare hva det rettslig sett betyr å ha rett til nødvendig helsehjelp, sier man at retten omfatter et krav på at helsetjenestene som ytes holder en forsvarlig minstestandard. Det betyr at man ikke vil ha rett til et optimalt helsetilbud, men det helsetilbudet som tilbys må ut fra en faglig vurdering være tilstrekkelig forsvarlig.

Skjønnsmessige vurderinger

Den konkrete vurderingen av om du har rett til nødvendig helsehjelp beror på en del skjønnsmessige avveininger. Det må først avklares om man har et nødvendig behov for helsehjelp, for eksempel rehabilitering. Så må det avklares hvordan rehabiliteringen skal gis og i hvilket omfang, for eksempel 5 eller 10 timer i uken.

Det nærmere innholdet i helsehjelpen (rehabiliteringen) må fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Et rettskrav på rehabilitering fra kommunen vil kun foreligge når dette ut fra en minstestandard vurdering fremstår som "nødvendig helsehjelp". Kommunen står i utgangspunktet fritt til å velge hvilken type rehabilitering de vil tilby, men rehabiliteringen må kvalitativt og kvantitativt oppfylle det juridiske kravet til nødvendig helsehjelp.

Rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a sier at det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester.

Spesialisthelsetjenesten omfatter også rehabilitering.

Om man har rett til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten kommer an på om man defineres som rettighetspasient. Pasient- og brukerrettighetsloven har regler for hvem som har et juridisk krav på nødvendig helsehjelp som for eksempel rehabilitering.

I pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b står: “Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever."

"Nødvendig helsehjelp" i pasient- og brukerrettighetsloven omfatter også rehabilitering.

Hvem som er å anse som rettighetspasient og dermed har rett til å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er nærmere presisert en forskrift til § 2-1b, hvor vilkårene er som følger:

• Pasienten får en viss grad av redusert livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, og


• Pasienten, med det unntaket som er nevnt nedenfor, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

Ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet forklares i forskriften som at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livsfunksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.

Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk behandling kan bedre pasientens livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen.

Hvordan finner jeg hvilket tilbud som er best for meg?

Det kommunale rehabiliteringstilbudet gis i hovedsak gjennom fysioterapitjenesten i kommunen. Du bør derfor sjekke med den enkelte fysioterapeut om hvilket tilbud de har.

Når det gjelder mer spesialisert rehabilitering vil dette være et ansvar for de regionale helseforetakene. Hver enkelt helseregion har ansvaret for å tilby nødvendig rehabilitering til sine innbyggere. Tilbudet om rehabilitering gis dels ved egne helseinstitusjoner og dels ved eksterne opptreningsinstitusjoner som har avtale med helseregionen.

Det finnes også noen landsdekkende opptreningsinstitusjoner som for eksempel Sunnaas og Beitostølen helsesportssenter.

Sjekk ut tilbudene selv

Du kan selv ta kontakt med opptreningsinstitusjonen. De kan gi deg informasjon om hvordan du søker om plass.

Les også

Arbeidstakere med funksjonshemning Arbeidstakere med funksjonshemning er viktige ressurser i arbeidslivet. Det er viktig både for deg og samfunnet at du kan bidra i arbeidslivet hvis helsetilstanden din gjør det mulig. jobbressurs.no gir gode søkertips og informasjon som kan være nyttig når du skal søke jobb. Les mer

Funksjonshemmedes rettigheter i høyere utdanning Rettigheter for funksjonshemmede. Ingen har rett til høyere utdanning i dag, men utdanningsinstitusjonene er forpliktet til å legge til rette for funksjonshemmede i den grad det er mulig. Likevel er det store forskjell på hvor tilgjengelige de forskjellige utdanningsinstitusjonene er. Les mer