Rett til egen bolig?

Der er i dag ingen ordninger som juridisk sikrer funksjonshemmede en individuell rett til bolig. Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i NAV, skal kommunen medvirke til at vanskeligstilte kan få bolig, men dette betyr ikke at kommunen må skaffe enkeltpersoner bolig. De har altså ikke en rettslig plikt til det. Derimot er kommunen pålagt å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke klarer dette selv. Det kan for eksempel være plass på et hospits.

Ellers er det slik at det i mange kommuner er satt opp omsorgsboliger som skal være godt tilrettelagt for funksjonshemmede. Noen av boligene disponeres av kommunen og tildeles etter søknad, mens andre for eksempel er organisert som borettslag.

Støtteordninger til bolig

Husbanken

Husbankens ordninger er grunnlån, startlån, tilskudd og bostøtte. Noen av dem administreres av kommunen. Du kan søke om ytelser fra Husbanken enten du bor alene eller sammen med andre.

Grunnlån

Grunnlån kan innvilges til vanskeligstilte i boligmarkedet. Med vanskeligstilte menes først og fremst personer med svært dårlig økonomi. Grunnlån er i utgangspunktet forbeholdt dem som skal finansiere oppføringen av ny bolig. Det kan da gis et grunnlån på inntil 80 % av de prosjektkostnadene som Husbanken har godkjent. Rent unntaksvis kan det innvilges grunnlån til kjøp av brukt bolig. Husbanken viser til at dette kan være aktuelt i distrikter der det er vanskelig å få lån gjennom en privat bank. Det er Husbanken som skal ha søknaden om grunnlån.

Startlån

Startlån er økonomisk behovsprøvd og kan innvilges til funksjonshemmede og andre vanskeligstilte i boligmarkedet. Det kan gis startlån til kjøp av ny og brukt bolig. Både selveier- og borettslagsbolig er omfattet av ordningen. Ved oppføring av egen bolig gis startlånet som topplån. Startlån kan dermed gis sammen med privat banklån eller grunnlån. Det gis ikke høyere startlån enn det man anses å kunne betjene økonomisk. Er det ikke mulig å få en egnet bolig til det man kan få i lån, kan det i tillegg innvilges boligtilskudd. Det er kommunen som skal ha søknaden om startlån.

Tilskudd

I tillegg til lån kan det også gis tilskudd. Tilskuddet er strengt økonomisk behovsprøvd. Størrelsen på tilskuddet vil avhenge av boligbehovet, for eksempel at man må ha en større bolig på grunn av funksjonshemningen, husstandens økonomi og om man kan ha rett til bostøtte. Har man rett til bostøtte vil det bety at man kan klare å betjene et høyere lån og dermed kan behovet for tilskudd bli mindre. Søknad om tilskudd sendes til kommunen.

Tilskudd til tilrettelegging

Det kan gis tilskudd for å dekke utgifter til tilrettelegging av bolig, for eksempel til å utvide døråpning eller gi plass for heis. Vær oppmerksom på at tilskuddet bare gjelder utbedring av selve boligen. Hjelpemiddel, som for eksempel heis må du søke om å få som hjelpemiddel fra NAV.

Du kan få tilskudd både til bolig du allerede bor i eller bolig du skal flytte til. Størrelsen på tilskuddet avgjøres etter en helhetsvurdering. Det vil blant annet bli lagt vekt på om du kan ha rett til støtte fra andre offentlige ordninger som for eksempel NAV.

Det kan også gis tilskudd til utredning og prosjektering.

Søknaden sendes til kommunen din.

Bostøtte

Bostøtte er en økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene i fellesskap. Ordningen er både praktisk og økonomisk behovsprøvd, og den skal sikre at personer med lav inntekt og høye boutgifter kan få hensiktsmessig bolig.

Bostøtteordningen omfatter de fleste husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.

Det stilles visse krav til boligen for at bostøtte kan mottas, for eksempel at boligen er godkjent for helårs bruk og har eget bad og toalett samt muligheter til matlaging og hvile.

Studenter har som hovedregel ikke rett til bostøtte. Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som har rett til slik støtte. Personer som bor sammen med studenter kan heller ikke motta bostøtte. Det gjelder noen unntak, blant annet kan student som forsørger egne barn ha rett til bostøtte. Det samme gjelder dersom studenten deltar i et arbeidsrettet tiltak gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram osv. Dette kan også gjelde personer som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram mv, som ellers ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen.

Bostøtteordningen har øvre grenser for hva som regnes for "godkjente boutgifter". Denne grensen kan overskrides dersom overskridelsen skyldes behov for spesialtilpasning av boligen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Det blir også fratrukket en egenandel som varierer med inntekten. For husstander med medlem som har uførepensjon eller yrkesskadedekning etter folketrygdloven, og som i tillegg er ung ufør, er det en egen inntektsgrense. Bostøtten beregnes ut fra forholdet mellom husstandens boutgifter og samlede inntekter. Når de andre vilkårene er oppfylt, utregnes differansen mellom faktiske boutgifter og det som kalles "rimelige" boutgifter, det vil si det beløpet husstanden selv bør ha evne til å betale i boutgifter.

Bostøttereglene er basert på konkrete vilkår og mange sjablongberegninger. Det innebærer at reglene ikke er særlig skjønnsbaserte. På bakgrunn av opplysninger om husstanden, husstandens inntekt og om selve boligen, kan bostøtten vanligvis regnes ut direkte. En slik regnemodell er tilgjengelig på Husbankens hjemmeside. Her finner du også søknadsskjema for bostøtte samt diverse brosjyremateriell.

I noen tilfeller er det likevel aktuelt med skjønnsvurderinger i stedet for sjablongberegning. Kommunens boligetat eller servicetorg gir opplysninger om dette, og skal hjelpe til med utfylling av søknadsskjema etc. når det er behov for dette.

Søknad om bostøtte skal sendes til bostedskommunen. Bostøtte blir utbetalt månedlig.

Les mer på husbankens nettsider

Du finner Forskrift om bostøtte på Lovdata

Ta kontakt med din kommune for å få mer informasjon og hjelp.

Bo alene eller sammen med noen?

Både for støtteordninger fra Husbanken, fra Lånekassen og for enkelte ytelser etter folketrygdloven kan det få betydning om du er samboer, samboer med felles barn, ugift, gift eller skilt. Der hvor det legges vekt på ekteskap er det avgjørende om ekteskapet er inngått eller oppløst etter ekteskapsloven. Utenlandsk ekteskap som anerkjennes i Norge er likestilt. Registrert partnerskap er også likestilt med ekteskap. Også samboere skal i enkelte tilfeller likestilles med det å være gift. Det gjelder hvis to ugifte personer lever sammen og har felles barn under 18 år, eller hvis de tidligere har vært gift med hverandre. Det er viktig at du alltid opplyser NAV om det skjer endringer i din sivilstatus.

Sivilstatus kan ha betydning for ulike trygdeytelser. For eksempel for uføreytelser så avhenger størrelsen på grunnpensjonen av om man er gift eller likestilles som gift. Pensjonist som er gift eller likestilles som gift får 85 % av grunnbeløpet i grunnpensjon, mens for enslig pensjonist utgjør grunnpensjonen 100 % av grunnbeløpet.

Størrelsen på ulike ytelser kan også avhenge av økonomien til ektefelle eller person som likestilles med ektefelle. For eksempel kan det ytes ektefelletillegg til uførepensjonist som forsørger ektefelle, partner eller samboer. For at en person skal regnes som selvforsørget må vedkommende har arbeidsinntekt eller annen inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 1 G (G = grunnbeløpet), da regnes ektefellen som selvforsørget. Har vedkommende inntekt under 1 G regnes vedkommende altså ikke som selvforsørget, og det kan ytes ektefelletillegg. Uførepensjonist som forsørger barn under 18 år kan ha rett til barnetillegg. Dette er også et tillegg som er avhengig av inntekt. Bor barnet sammen med begge foreldrene inntektsprøves tillegget mot begge foreldrenes inntekt.

Ta kontakt med NAV hvis du har spørsmål rundt dette.

'Kilde: FFOs Rettighetssenteret