DU skal bli hørt når foreldrene dine skilles

Mamma, pappa, jeg og søsteren min bor i spania for tiden, og nå skal mamma og pappa sende meg til norge sånn at jeg kan bo til bestemor, men har de lov til å gjøre det?

Foreldrene mine skiltes for 4 eller 5 år siden, fordi mamma var utro. Jeg tenkte aldri at det kom til å skje, uansett hvor masse de krangla. Det kom en kveld da de satt og så på tv, mens jeg, broren og søstra mi hadde lagt oss. De trodde at vi sov, men jeg var våken. Lå og hørte på at mamma fortalte at hun ville skilles. jeg husker den kvelden som om det skulle ha vært igår. Men uansett , etter det slet jeg veldig. Selv om det var mamma som hadde gjort noe dumt, så ga jeg pappa skylden. Jeg prata ikke med han, og jeg flytta inn med mamma. Når jeg prøvde å være hos faren min så måtte jeg alltid ringe moren min midt på natta fordi jeg ikke klarte å være der. Jeg har fått tilbake litt kontakt med pappa , men ikke mye. Er der to/tre dager i måneden. Men etter skilsmissen så har jeg og mamma også fått veldig dårlig kontakt. Det eneste vi gjør er å krangle, og i slutten av 7. var jeg hos psykolog, og jeg kutta meg. Selvmordstanker.. , Jeg er 14 nå, og noen ganger så tenker jeg at jeg ikke orker mer. føler ikke at jeg har et ordentlig hjem. Jeg har fått høre veldig mange ganger de siste dagene at jeg må flytte til faren min fordi mamma ikke orker å ha meg i huset lenger, men det kommer ikke til å skje. og da har jeg tenkt en del på fosterhjem. men jeg veit ikke hvordan jeg skal fortelle det til mamma.. Og når jeg begynner å få selvmordstanker igjen, så synes jeg at det begynner å bli ganske ille.

hei! mamma og pappa er separert.. nå sier mamma at hun vil ha hovedomsorgen og pappa vil ha oss like mye. jeg kommer ofte i mellom og mamma har gode (tåpelige) grunner og det samme har pappa.. de har spurt meg om hvem jeg vil bo mest hos og da svarte jeg at jeg vil bo like mye hos ver... mamma sier nei til det og pappa sier ja...! mamma sier også til pappa at hun skal gå til retten og kjempe for å ha oss mesteparten av tiden... jeg er så lei av å være hjemme for tiden av t jeg bare vil stikke av.. jeg føler heller ikke at jeg har noen å snakke med og det er ikke så mange som fårstår hvordan jeg har det.. hva skal jeg gjøre?!
hilsen ei forvirret jente på 12 år.. (red: Du kan stille spørsmål og få råd og hjelp på ung.no/oss)

Jeg har skilte foreldre det er veldig 50/50 om det er bra eller dårlig. Nå slipper jeg all kranglingen og truingen. Men nå bor jeg mest hos pappa fordi jeg har dårlig forhold til mamma og hos pappa har jeg mye(litt for mye) ansvar, så det er ganske kjipt.
Men jeg tror det handler om å bli vandt til det, og samtidig at foreldre kan respektere barna, med at de f.eks. ikke vil bo så mye hos den ene, eller vil ha lenger tid før man må pakke og flytte til den andre.

Foreldrene mine er skilt. Jeg bor til vanlig hos mor, og er hos far annen hver helg. Det tar 2 timer med buss og ferge for å komme til ham. Far har fått seg ny dame, å vi hater hverandre! jeg kalte henne jævla kjerring engang, da tok hun tak i øret mitt å stod å bannet i trynet på meg..! Jeg har ikke lyst å være der så lenge hun er der. Far sier bare at han skal snakke med henne og at vi må oppføre oss så oppfører hun seg. Men jeg vil ikke være der uansett. det er bare stress å reise frem og tilbake hele tiden, og det er ikke gøy å omgås noen man ikke liker som bare er sur hele tiden! Å når jeg skal til far er det alltid noe jeg vil være med på som foregår der mor bor.
Jeg er dritt lei av å reise frem og tilbake! Kan jeg selv bestemme når jeg er 15år(16 til sommeren) at jeg ikke vil reise dit? hva tror dere? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
>

Mine foreldre har vært skilt i 4-5 år og jeg hater å dra i mellom. skulle ønske jeg bare kunne bo alene, men jeg er bare 13 da, men jeg tror ikke det finnes noen ordentli løsning med mindre du foreterekker den ene foreldren framfor den andre. Enig?

Om du er ungdom eller barn så tells det ikke for voksne for de foelderene ELSKER deg så høyt!at synes at om du er 15 eller 12 år så synes de forsatt at du er dems lille barn de hvet ikke at du har vokost og du vil si dine meniger men de er viktig og hre hva forelderene synest

Mine foreldre ble uvenner i dag natt. Faren min har ligget med en annen !
Jeg klarer ikke å stoppe å gråte. De snakket og kranglet hele natta. De tror ikke jeg hørte det. Nå skal jeg gå hjemme fra.Det føles forfardelig !
De skal skille seg. Men de sa at de syns at det er urett ferdig mot oss
Faren min sa at det var deilig ! MEn moren min spurte. Det var så vondt å høre moren gråte ;( Hun har til og med limt på klistre merke på bildet av familien vår
over faren da. Hva skal jeg gjøre ?
(red: du kan stille spørsmål og få gode råd fra oss på ung.no/oss)

Hei, igjen! Glemte bare å legge til at egentlig så bare både jeg og mine søsken et godt forhold til begge foreldrene. Bare sånn så man ikke tror at det er noen problemer med DET.. For det kom litt utydelig fram.
Det var alt (:

Hei! Må bare si først at dette er en veldig god side for unge, og at det er mye interessant å finne her, også mye god hjelp (:

Men over til det jeg hadde på hjertet i dag:
Mitt "problem" er på mange måter det samme som "Anonym" sitt.
Foreldra mine ble skilt i fjor (juni). For meg, som var eldst i en søskenflokk på 3, så var det veldig deilig. De hadde kranglet hele vinteren, og jeg skjønte at de ikke orket mer av hverandre. Dette var tungt og sårt, og jeg var den eneste i barneflokken som visste at de ikke hadde et godt forhold. Mine to småbrødre merket nok den dårlige atmosfæren i hjemmet vårt, men tenkte ikke mer over det. Jeg var ofte redd for at foreldrene mine skulle begynne å krangle etter at jeg hadde lagt meg. Dette kunne oppstå midt i hverdagen, så jeg var veldig sliten psykisk på skolen. Men så kom mamma inn på rommet mitt klokken to på natta, etter at alle sov, på grunn av min "redsel" og fortalte at de to tenkte på skilsmisse. Jeg har hørt at dette er den dårligste måten å fortelle barna det på, altså midt på natta, men slik ble det med meg. Den natta lå jeg lenge og tenkte på hvordan DET kunne bli. Jeg hadde ALDRI trodd at MINE foreldre kom til å skilles, det var utenkelig. Men siden jeg bare ble mer og mer sliten så ble jeg lettet da mamma dro litt lenger unna. Dette var jo i sommerferien, så vi traff hverandre jo hele tiden nesten. Jeg og mine to yngre brødre ble hos pappa.

Situasjonen nå, snart ett år etter, er sånn at mine brødre drar til min mor annenhver uke, mens jeg blir her hos min far. Jeg kommer til mamma annenhver helg. JEG syns det er enklest slik, pga. at jeg nå går i 10.ende klasse og må konsentrere meg om den. (Har søkt en linje jeg må jobbe HARDT for, for å komme inn på..) Det går forsåvidt greit, men det er noen små problemer som dukker opp.
Når mamma flytta fikk JEG adresse hos hun. Brødrene mine hadde adresse hos min far. Men siden jeg er den som er mest hos min fra, så har jeg bedt foreldrene mine ofte om de kan endre den. Posten sender brev til meg til et sted jeg er kun annenhver helg, og noenganger kommer den litt for sent til MEG (hvis det er noe sånt som har med et møte og gjøre som er en bestemt dato, det har skjedd i alle fall 2 ganger). Dessuten så har jeg søkt til VGS og da blir skole plukket ut via postadressa. Det kan jo få konsekvenser. Men foreldrene mine vil ikke snakke om det, og jeg blir veldig frustrert. Jeg er nå 15, og syns JEG burde få bestemme selv. Jeg må tross alt tenke mye på skole og VGS og ta mange valg nå dette året, og syns derfor at adresse burde vært et eget valg for 15-åringer. Men nå har jeg "pusha" dem så mye at nå må de skrive under på et skjema jeg har fått fra Posten / Skatteetaten. De har ikke gode nok grunner til at jeg må ha adressa hos mamma heller. Og det mener jeg altså, det er ikke bare noe jeg tror eller sier fordi jeg er 15. Jeg har mange bedre grunner enn dem..

Også et lite "problem" til. Det er det som har med "Anonym" sitt innlegg å gjøre.
Jeg er jo hos mamma annenhver helg, og det har til nå vært helt greit. Men nå i det siste har jeg blitt veldig sliten pga. alt skolearbeidet og diverse aktiviteter jeg er medc på. Jeg er også litt sliten av å reise hit og dit annenhver helg, selv om det bare er ANNENHVER helg. Det er hele tiden et konstant mas om dette med skilsmisse-stedene hele tiden, og jeg er så lei den praten der. Akkurat nå ønsker jeg bare en helg helt alene i ro og fred. Slippe og tenke på hvor jeg er, eller hvor jeg skal. Bare jeg helt alene og slappe av hodet mitt. Jeg vet at hvis jeg blir her hos min far så får jeg være litt alene i helga, for han drar ofte på tur når barna er hos mamma. Men hvis jeg forteller at jeg ønsker å være her (altså hos min far) så blir mamma veldig kranglete. Hun mener jeg aldri har noen god grunn til å være her. Det irriterer meg. Jeg er veldig sliten nå og ønsker litt fred og ro. Hos mamma er det full rulle hele tiden med brødrene mine og hun selv. Forrige helg var jeg en kveld alene i huset og det var veldig deilig, mildt sagt. Jeg skulle ønske jeg kunne fått flere sånne kvelder (uff, så egoistisk jeg høres ut), men jeg trenger fred. Jeg orker ikke hit-og-dit maset konstant..
Det er jo kjent fra før det med at barn i skilsmisse-familier snakker om hvem man skal være sammen med når, men man må ikke glemme at hvert enkelt menneske må få litt tid alene i sitt eget pusterom av og til.
Jeg trenger det nå.
Jeg håper noen er enige..

Dette ble litt langt, men jeg hadde så mye på hjertet. FINT OM NOEN SVARER PÅ NOEN AV MINE SPØRSMÅL (:
-

mine foreldre ble skilt forrige uke! føles litt rart:S

Jeg har skillte foreldre, det kan være...ikke så bra men andre ganger, ja... bedre. På julaften foreksempel vi får feire to julaftener. Men like mange pakker som når vi har foreldre som henger sammen. Mamma har kjæreste, pappa har ikke og jeg vil ikke at han skal få det heller. Jeg er til mamma og pappa annen hver uke og det er greit. Men noen ganger er det sånn at jeg må være mere til mamma fordi pappa må reise til forsellige steder via jobben. Men det tar jeg igjen senere. Det er egentlig ikke så gøy fordi jeg er litt sånn pappajente. Men uansett er det ikke noe galt med mammaen min nei. Og jeg trives like godt på begge steder. :)

Hilsen: AnOnYm:P

Mine foreldre er skilt, og de har begge fått seg nye kjærester. Først var jeg veldig lei meg, men så gikk det mye bedre etter en stund...

Jeg har også skilte foreldre og syntes det er gale og helt tåpelig at jeg egentlig må være oss pappa når jeg ikke vil...

Pappa og mamma ble skilt pga pappa slo mamma

mamma og pappa :
pappa flyttet til spania når de skilte seg og har vært gift 2 ganger siden det er 6 år siden. Ser han bare to ganger i året nå

Da folka skilte seg ble jeg boende 40-60% mellom mamma og pappa. Pappa er litt merkelig egentlig(blir for mye å prøve å beskrive) men jeg mistrives litt hos han og vil egentlig flytte fast til mamma, men jeg "tør" ikke å prate om det(til han) fordi jeg synes det er litt ekkelt å prate med han om at "jeg bare stikker ifra han", jeg vil også regne med at han vil bli sur/leiseg om jeg sier det og vil si no som "da vil jeg ikke se deg"aktig....: prøver å bygge mot:P vet heller ikke om jeg kan bestemme slikt Skilsmiss = psykisk/fysisk slit, et helvete hele dritten når pappa hater mamma..

...hvis det var meg dere skrev til da..xD *flau*

Dere trenger jo ikke klikke da =S Høres jo ut som at dere ble sinte pga det jeg skrev! =S

når man er 15år er man fortsatt bare et barn, om mora di sier at hun vill at du skal være hjemme i påska eller ikke fordi du var der i vinterferien så betyr det kansje bare at hun endelig har fri og har lyst til å tilbringe litt tid med deg? prøv å se det fra en litt annen side, tenk før du snakker!

Ej mæ he no skilte foreldre.. ekje nokke gale i det..
og du so sa dei alle daga dej osv..
Snakk me folka då.. sei meiningane dine.. sei te f.eks fardin.. att du hata ho kjærringa as hvis du jer det.. og att dei ska dra sej te helvete utta huset.. hvis ikkje so vil du faenkje bo me an.. og att du bære flytta tej mordi.. hvis an ikkje høre på dej.. nja.. kall det en trussel om du vil.. men før faen.. Ej hadde iallfall sakt frå.. til og me te ho so fardin e sammen me.. att du bære syns o laga ett helvete før dej.. og att du syns ho bære kan dra te helvete..

Jeg synes at når man blir 15, skal man ha rett til å bestemme hvor og når man skal bo. Man skal ikke bare "bli lagt stor vekt" på, for det hjelper lite. Det burde være en rett.

Jeg trives ikke så godt hos min mor av forskjellige grunner, og jeg vil være mer til pappa. Det er ikke særlig enkelt, for det ender opp med at min mor tror jeg er misfornøyd med henne og bortkjemt. Uansett, til høsten håper jeg å få til en ordning hvor jeg bor annenhver uke til mamma og pappa. Mindre pakking - mindre stress.

mine foreldre skilte seg etter sommeren ifjor, og i november flyttet mamma LANGT vekk. Jeg ville ikke at hun skulle det, men turde ikke si annet enn at det var greit. Det tar nesten 3 timer å fly til henne, er der ikke så ofte, det kan gå 3-4 mnd fra hver gang jeg er der og jeg syns det er skummelt, for jeg må reise alene og må bytte fly. Nå må jeg bo med pappa og hans nye kjæreste, med to unger. jeg klarer de ikke! de bråker og skriker og griner hele tiden. du kan nesten ikke si hei til de en gang når de er sur uten at de klikker og hater deg ++ det er noe drit hele greien !

Jeg har hatt skilte foreldre i ca. 4 år.
Jeg er hos mamma i vekene og hos pappa anna hver helg pluss 1 dag i veka. Det er veldig slitsom å reise til han en dag i veka, men verken mamma eller pappa forstår dette. Di vil ikke engang prøve å forstå, å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få slippe å reise til han en dag i veka. Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Enig med anonym...

jeg har skilte foreldre og mamma sier at vi ikke får til pappa i påske ferien for at vi var der i vinterferien. men vi bruker å være til mamma hele tiden ellers så jeg synest dette er KJEMPE urettferdig.

JEg har skilte foreldre, og jeg syns det er forferdelig!!! jeg blir sliten av det