Sist oppdatert: 24.05.2012 kl. 19:18
Smarties:Er ikke meningen med gym at vi skal legge til oss gode vaner for resten av livet? Eller har jeg misforstått helt?
Loading
Emne
- 22. juli 2011
- 5 på gata
- Adopsjon
- Aldersgrenser
- Alkohol
- Arbeid
- Asyl- og innvandring
- Barnekonvensjonen
- Barnevern
- Bistand
- Blogg
- Bolig
- Demokrati
- Diskriminering
- Doping
- Dårlig råd
- Ekteskap
- Engasjert?
- Europa / EU
- Film og TV
- Flytte hjemmefra
- Forbruker
- Forelskelse
- Fritid
- Frivillig arbeid
- Funksjonshemning
- Førerkort
- Graviditet
- Hjelpetjenester
- Homofil
- Hør HER!
- Identitet
- Innlegg
- Kjønnslemlestelse
- Konfirmasjon
- Konfliktløsning
- Krig og fred
- Kriminalitet
- Kropp og helse
- Kultur
- Leksehjelp
- Likestilling
- Lov og rett
- Lovbrudd
- Mat og kosthold
- Menneskehandel
- Miljøvern
- Minoriteter
- Mobbing
- Mobil
- Musikk
- Nettvett
- Noveller
- Omskjæring
- Organisasjoner
- Politi
- Prevensjon
- Problemer hjemme
- Psykisk helse / følelser
- Pubertet
- Rasisme
- Reise
- Reklame
- Religionsfrihet
- Rettighetene dine
- Rusmidler
- Russetid
- Samer
- Seksuelle overgrep
- Sex og samliv
- Skilsmisse
- Skolehverdag
- Slanking
- Sorg
- Sosialhjelp
- Spill
- Spiseforstyrrelser
- Stat og kommune
- Stipend og støtte
- Studier i utlandet
- Tester
- Tobakk
- Trening og idrett
- Tvangsekteskap
- Utdanning
- Utenlandsopphold
- Valg 2013
- Vennskap
- Verneplikt / Forsvaret
- Vold
- Yrkesvalg
- Ytringsfrihet
- Økonomien din
Skilsmisse
De fleste blir berørt på en eller annen måte av samlivsbrudd. Det kan være deg selv det gjelder, eller en i din familie, en venn eller en nabo. Hva skjer når man skiller seg og hva er dine rettigheter som barn i en skilsmissefamilie?Vote:
Quiz:
Har du tips til andre som opplever skilsmisse?
Skriv det i kommentarfeltet nederst på siden.
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
Omorganisering av familielivet
Det å skilles er i dag en ganske vanlig måte å omorganisere familielivet på. Vi tenker ofte på det som slutten på familielivet - i stedet for en nettopp omorganisering av måten å være sammen på.Skilsmissen kan være en like stor omstilling for barna som for foreldrene, og de fleste blir følelsesmessig påvirket når foreldrene flytter fra hverandre.
Vil ikke leve sammen
Hvis Stine og Kristian flytter hver for seg fordi de ikke lenger vil leve sammen som ektefeller eller samboere, kaller vi det et samlivsbrudd. Det gjelder både når begge ønsker å bryte samlivet, og når for eksempel Stine reiser mot Kristians ønske fordi hun ikke lenger vil fortsette samlivet.Søknad om separasjon
Hvis Kristian og Stine er gift og Kristian eller Stine eller begge ønsker å skilles, kan de søke om separasjon på et søknadsskjema som de får hos fylkesmannen. Søknaden sendes fylkesmannen i det fylket der de sist bodde sammen.I loven står det at en ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. Dersom Kristian eller Stine ikke ønsker fortsatt å være gift, kan de kreve separasjon. De trenger ikke gi noen begrunnelse ut over dette for å ha krav på separasjon.
Separasjonstiden
I separasjonstiden er Kristian og Stine fortsatt formelt gift. De kan derfor ikke gifte seg på nytt i denne tiden. Hvis de var samboere uten å være gift før bruddet, gjelder ikke reglene om separasjonstid.Skilsmisse
Kristian eller Stine kan kreve skilsmisse ved bevilling av fylkesmannen når det har gått ett år etter at de fikk separasjonsbevilling. Det er ikke nødvendig at de er enige om å skilles. Ønsker bare Stine skilsmisse, har hun krav på å bli skilt, selv om Kristian ikke ønsker dette.Foreldreansvar
Barneloven åpner for at foreldrene kan ha foreldreansvaret sammen selv om de lever hver for seg. Er dette ikke mulig, for eksempel fordi foreldrene ikke kan samarbeide, kan det bestemmes at bare den ene skal ha foreldreansvaret. Når foreldrene ikke lever sammen, må det også bestemmes hvem barna skal bo fast hos.Foreldrene må til mekling
Hvis foreldre ikke blir enige om hvor barna skal bo og hvordan fordelingen skal være, må myndighetene, vanligvis en domstol, ta avgjørelsen. Er barna under 16 år, skal mekling mellom foreldrene være forsøkt før saken kan reises for retten. Dommeren skal snakke med barnet eller den unge før saken avgjøres. Avgjørelsen skal alltid rette seg etter det som er best for barnet eller den unge. Det er bare foreldrene som kan reise sak for retten. Den unge selv har ikke denne adgangen. Samboere med felles barn under 16 år skal måtte mekle ved samlivsbrudd, på samme måte som gifte.Underholdningsbidrag
Når det gjelder forholdet til barna, underholdsbidrag til ektefelle og/eller barn, deling av formuen, arv og enkelte andre spørsmål, gjelder de samme reglene under separasjonen som etter skilsmissen. Ved separasjonen opphører Kristian og Stines felles ansvar for underhold av familien. Hvis barna skal bo hos Kristian etter separasjonen, får han rett til barnebidrag og utvidet barnetrygd. I enkelte tilfeller kan Kristian også få rett til stønad til enslig forsørger etter folketrygdloven. Informasjon om Barnebidrag kan du finne hos NAV
Hvor skal du bo? Hva sier Barneloven om dine rettigheter?
7 år: Barneloven fastslår at foreldrene skal gi barnet stadig større selvbestemmelsesrett med alderen. (Barneloven § 33). Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelse om personlige forhold for barnet. Når du har fylt 7 år, skal du få si din mening før foreldrene (eventuelt andre som har foreldreansvaret) tar avgjørelse om dine personlige forhold (for eksempel påkledning, leggetider, skolegang), men også i sak om hvem av foreldrene du ønsker å bo hos hvis foreldrene ikke bor sammen. (Barneloven § 31).12 år: Loven bestemmer at når du er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva du mener. Da skal du få kunne si din mening før det tas avgjørelse om dine personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene du skal bo hos hvis de lever hver for seg. Også en offentlig myndighet, som regel en domstol, som skal avgjøre en sak som gjelder deg, skal høre din mening før de avgjør saken. Det skal legges stor vekt på hva du mener. (Barneloven § 31).Jo eldre du blir, jo sterkere grunner skal til før det kan bestemme at du skal bo hos en annen av foreldrene enn du selv ønsker.
Snakk med noen
Når man er berørt av samlivsbrudd, kan mange spørsmål dukke opp. Det er ikke alltid lett å vite hvem man kan snakke med eller hvor man kan ta kontakt.- Snakk med venner eller en voksen du stoler på, kanskje moren til en venn, en tante eller en lærer?
- Snakk med helsesøster ved skolen din, eller med noen på Helsestasjon for ungdom.
- Er du under 18 år, kan du også kontakte Barneombudet på telefonnummer 22 99 39 50 mellom 08:00 og 15:45 alle hverdager.
- Ring Røde Kors-telefonen for barn og unge. Dit kan du ringe alle hverdager mellom klokken 14 og 20. Tel: 80 03 33 21
- Ta en titt på vår spørretjeneste ung.no/oss, du kan stille spørsmål og få svar og lese tidligere besvarte spørsmål om skilsmisse.
Du kan søke om pengestøtte
Er du er elev ved en videregående skole? Da kan du ha rett på utvidet stipend. Du kan lese mer om stipendordninger herForeldre har plikt til å forsørge barna sine fram til de er 18 år. Er du over 18 år, bor for deg selv og går på videregående skole, kan du søke om barnebidrag til deg selv.
- Hvis foreldrene dine er skilt, og du bor hos en av foreldrene dine, kan du søke om barnebidrag fra den av foreldrene du ikke bor sammen med.
- Hvis du bor alene, kan du søke om barnebidrag fra begge foreldrene.
Statistikk - skilsmisse
Desverre er det mange ektepar skiller seg. Over 10 000 ekteskap blir oppløst ved skilsmisse i året. I tillegg kommer mange samlivsbrudd for dem som ikke er gift.Kilde: Statistisk sentralbyrå
Aktuelle lover
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskapLov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre
Lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd
Lov 17. februar 1989 nr 2 om forskuttering av underholdsbidrag til barn
Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Les også
DU skal bli hørt når foreldrene dine skilles Når foreldre skilles hender det også at de flytter ganske langt fra hverandre. For mange barn og ungdom ender det med at de må reise mye frem og tilbake mellom foreldrene, og selv om de bor ganske nær hverandre kan livet bli ganske upraktisk. Fra du har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på dine meninger om hvor du vil bo. | Skilsmisse, ingen gladhistorie "Jeg er skilsmissebarn og har det som de fleste skilsmissebarn...DRITT! Foreldra mine klarer ikke å samarbeide, og det gir meg ikke noe annet valg enn å bli budbringer for beskjeder og avtaler. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke er alene om dette". Innlegget er hentet fra SI;D i Aftenposten |
Hva vet du om skilsmisse?
Les også
Skilsmisse
De fleste blir berørt på en eller annen måte av samlivsbrudd. Det kan være deg selv det gjelder, eller en i din familie, en venn eller en nabo. Hva skjer når man skiller seg og hva er dine rettigheter som barn i en skilsmissefamilie?Tilleggskommentarer fra brukere
Her kan du kommentere artikkelen.31.01.2012 09:35
jonas
dere burde alle skamme dere for å skrive dritt som ja de skilte seg ditt datt Dette er ingen psykolog idioter!!
18.02.2011 16:44
megselv ♥
Jeg har ikke skilte foreldre. Men noen ganger ønsker jeg at jeg hadde det, fordi det virker bedre om de ikke er sammen. De gjør aldri noe sammen, og krangler hele tiden..!..
09.01.2010 16:15
anonym 0123
mamma og pappa skilte seg for 1 år siden. jeg var trist i de første månedene. men etter en stund ble je litt vant til og bo her og der. de er gode venner og snkker sammen på telfon. senere traff pappa en kolega av seg. og de ble kjerster. dete var tungt for meg da han sa det. jeg hadde møtt henne bare et par ganger hun var veldig snill og blid. men da pappa sa det kom all sorgen fram ikke bare det med den nye kjersten men hele grea! hele skillsmissen. jeg kjønte at de aldrig kom til og bli sammen igjenn,. og nå er jeg hele tiden sliten og føler meg svimmel. jeg er ikke den jeg var før. før jeg altid glad og hoppet. å jeg er følsom og merker når noe er galt. hvordan skal jeg klare og bli i bedere humør. jeg har snakket med pappa og mamma om dette veldig grunding. jeg deler alt med dem men jeg er så sliten og slapp kan du gi meg ett råd fr det blir så mye og holde styr på hiilsen anonym 0123
19.03.2009 21:20
Guro
foreldrene mine skilte seg da jeg var 4 år, og det er jeg glad for! de passer ikke sammen, og kranglet hele tiden da de va gift, så jeg er glad de skilte seg, for de var ikke lykkelig!
09.12.2008 17:44
jente 14 år
foreldrene mine skiltes for to år siden. jeg husker den første kvelden de krangla og ropte og skrek til hverandre mens jeg hørte på.mamma hadde mistanke om at pappa var utro, men sa det ikke rett ut til ham.
sirka et par måneder senere, en kveld da jeg skulle sove, hørte jeg roping og kjefting og et brak. pappa hadde fortalt det til mamma, og hun hadde blitt helt knust av sorg og sinne.jeg sprang ut på stua, og pappa hadde blitt dyttet eller noe, og blødde litt. jeg ble sjokkert, og jeg så mamma gråte og tørke tårene i en fei så jeg ikke skulle se dem. det er nemlig ypperst sjelden man ser mamma gråte.den første gangen de skrek og ropte og kranglet var jeg tilstede, akkurat som her. begge gangene var klaustrofobiske for meg, men denne kvelden da pappa fortalte mamma at han hadde en annen, var et helvete.det varte lenge med heftig krangling mens jeg lå i senga og gråt. innemellom kom en av dem inn til meg og trøstet meg, for så å gå ut igjen for å krangle mer.
pappa hadde ei ny dame i oslo, og hadde hatt det lenge. han hadde sagt at han hadde noe jobbting som unnskyldning de gangene han reiste nedover.
mamma og pappa hadde vært gift og hatt et lykkelig ekteskap i 25 år.de hadde fått tre barn. meg, og mine to storesøstre.vi var en lykkelig familie inntil dette skjedde, og pappa flyttet for seg selv og søstrene mine flyttet også.så nå bor jeg og mamma sammen, og innemellom bor jeg hos pappa, når han ikke er og besøker dama si, som han gjør tre uker i måneden.
jeg har klart å tilgi pappa for hva han har gjort, tror jeg. men jeg tror egentlig aldri jeg kan tigi den dama
som var årsaken til alt dette. åjoda, hun oppfører seg hyggelig mot meg, men det skulle da bare mangle! hun virker så falsk og smørblid, som om hun smisker og det er helt ekkelt. hun har faktisk vært en smule frekk mot mamma, noe jeg ikke kan fordra!! hun har barn fra sitt tidligere ekteskap, før pappa og hun ble sammen. de ignorerte alt og alles følelser for å få viljen deres, og brøt ut av et ekeskap hver for å kunne være sammen.
jeg og pappa krangler innemellom for han vil jeg skal bo mer til ham O.s.v., men jeg vil bestemme selv, og vil bo hjemme, som er mitt rette hjem hvor jeg har bodd i nesten hele mitt liv. han kan være så sta og det er så forferdelig, for jeg vil ikke såre ham de gangene jeg sier jeg ikke vil bo hos ham så ofte og sånn.
sirka et par måneder senere, en kveld da jeg skulle sove, hørte jeg roping og kjefting og et brak. pappa hadde fortalt det til mamma, og hun hadde blitt helt knust av sorg og sinne.jeg sprang ut på stua, og pappa hadde blitt dyttet eller noe, og blødde litt. jeg ble sjokkert, og jeg så mamma gråte og tørke tårene i en fei så jeg ikke skulle se dem. det er nemlig ypperst sjelden man ser mamma gråte.den første gangen de skrek og ropte og kranglet var jeg tilstede, akkurat som her. begge gangene var klaustrofobiske for meg, men denne kvelden da pappa fortalte mamma at han hadde en annen, var et helvete.det varte lenge med heftig krangling mens jeg lå i senga og gråt. innemellom kom en av dem inn til meg og trøstet meg, for så å gå ut igjen for å krangle mer.
pappa hadde ei ny dame i oslo, og hadde hatt det lenge. han hadde sagt at han hadde noe jobbting som unnskyldning de gangene han reiste nedover.
mamma og pappa hadde vært gift og hatt et lykkelig ekteskap i 25 år.de hadde fått tre barn. meg, og mine to storesøstre.vi var en lykkelig familie inntil dette skjedde, og pappa flyttet for seg selv og søstrene mine flyttet også.så nå bor jeg og mamma sammen, og innemellom bor jeg hos pappa, når han ikke er og besøker dama si, som han gjør tre uker i måneden.
jeg har klart å tilgi pappa for hva han har gjort, tror jeg. men jeg tror egentlig aldri jeg kan tigi den dama
som var årsaken til alt dette. åjoda, hun oppfører seg hyggelig mot meg, men det skulle da bare mangle! hun virker så falsk og smørblid, som om hun smisker og det er helt ekkelt. hun har faktisk vært en smule frekk mot mamma, noe jeg ikke kan fordra!! hun har barn fra sitt tidligere ekteskap, før pappa og hun ble sammen. de ignorerte alt og alles følelser for å få viljen deres, og brøt ut av et ekeskap hver for å kunne være sammen.
jeg og pappa krangler innemellom for han vil jeg skal bo mer til ham O.s.v., men jeg vil bestemme selv, og vil bo hjemme, som er mitt rette hjem hvor jeg har bodd i nesten hele mitt liv. han kan være så sta og det er så forferdelig, for jeg vil ikke såre ham de gangene jeg sier jeg ikke vil bo hos ham så ofte og sånn.
19.05.2008 15:58
93moddel
jeg syntes synd på alle som har hatt det så vondt.Min mor og min far har bare flyttet de er ikke gift. de flyttet på grunn av en misforståelse mellom dem på grunn av at far hørte feil og det har han fortsat med. Det er uggent å lese alt det smertefulle dre har opplevd =( jeg syns synd på dere.
18.05.2008 00:23
Anonym
mine foreldre skilte seg da jeg var 1 år. så jeg husker egentlig ikke noe ting fra årene de var sammen. Når jeg tenker på det blir det bare verre og verre jo eldre jeg blir. Jeg skal egentlig være hos faren min annen hver helg, og en ettermiddag i uka. Men nå har jeg ikke vært der i en ukedag siden jeg var rundt 8 år, og "helgevaktene" hans sklir rett ut. Hvær gang jeg er der er det bare pinlige stillheter og " så fint vær det var idag da" kommentarer. så jeg kan lett si at jeg og faren min ikke har no bra forhold lenger. Når jeg reiser hjem på søndagen får alltid mamma en eller annen telefon av han som klager på hvordan jeg ser ut, eller hvordan jeg kler meg. det er slik det har vært hele livet mitt, så jeg har vel sakte blitt vandt med de spisse kommentarene. Men nå gidder jeg ikke mer. før har det alltid vært jeg som ringte og sendte meldinger. ALDRI han. nå skal jeg la telefonen ligge for en stund, for å se om han virkelig bryr seg om meg. og gidder å ringe. nå er det 2 mnd siden sist!
fra gitt opp. oslo
fra gitt opp. oslo
19.12.2007 21:23
Anette
Hei . Jeg har skilte foreldre og nå kommer julen. Jeg skal for første gang feire jul uten mamma ... Jeg gruer meg skikkelig til jul. Kan noen hjelpe meg og gi noen råd kanskje ??
05.11.2007 15:59
jente15
Hva med når foreldrene krangler om ditt og datt lenge etter skilsmissen er ferdig. Og små krangler utgjør seg til konflikter? Eks. pappas nye kjæreste, mammas nye kjæreste, hvor barna skal være da og når??
26.10.2007 12:30
Amanda
Mine foreldre ble skilt for nessten ett år siden, faktisk på nyttårsaften. nå bor jeg en uke oss hver og det er veldig slitsåmt. Mamma flytter snart til Fredrikstad me begge brødrene mine, å jeg har ikke tenkt å være med, pappa må jo også ha noen å bo oss. Mamma hadde hatt kjæreste lenge før det ble slutt mellom mamma å pappa. Mamma å pappa hadde vært i lag i vell 19 år, jeg anntar det blei lei værandre. Jeg hadde lenge ønsket at di skulle skilles, men når det virkelig skjedde så var det veldig vannskelig. Tenkte mest på lillebroren min så ikke skjønte så veldig mye, men alikevell så skjønte han så alt for masse. Nå har vi ikke så god råd lengere menn vi klarer oss sikkert. det blir vell lettere.
26.10.2007 11:43
Ann Helen
Skilsmisse er vondt og vanskelig. Men det er oftest noe godt i det også. Noen ganger er man glad for skilsmisse, andre ganger ikke. Men livet blir som oftest mye bedre når skilsmissen er ferdig. For da er det ikke så vanskelig å være rundt de personene det gjelder. Er det foreldrene, er det såklart vanskelig, men det vil bli bra med tiden. Det handler om å tilpasse seg. Vondt, er det. Jeg har vært igjenom skilsmissen til mine foreldre, men de er gode venner. Det er selvfølgelig forskjell fra par til par, men etter litt tid vil man se at det ofte blir bedre. Men det finnes de par som skiller seg av feil grunnlag, noe som kanskje er enda mer vanskelig en de vanlige grunnene. Men livet er sånn.
14.10.2007 22:15
Gutt91
jeppda.. modern å fadern krangler hver forbanna helg. på hverdagene er de "liksomvenner" hele tia, og tar opp alt som skjer på hverdagene i helgene. Er ikke så mye hjemme jeg da, blir mye drikking, venner å andre ting i helgene, men min lillesøster er jeg svært redd for:/ denne kranglingen har pågått i godt over 1 år, og skolegangen til begge to går til helvette. Hun har akkurat begynt i 8tne. Veldig engstelig for henne, for hun tar dette veldig tungt. Håper egentlig de skilles. Alt med økonomi kommer jo til å gå til helvette, men så får vi det overstådt:)Eller kanskje er det da det hele begynner? vet ikke om de er gla i hverandre lenger elr hva, men de er blitt veldig flink til å late som når det ringer på, familieselskap, elr når tlfen ringer:) Skulle ønske det var en døgnåpen, gratis, grønn linje for ungdom, der det var folk som kunne prate om alt... Hadde virkelig hjulpet å få råd i denne situasjonen? Sinnsykt bittert å bortforklare alt til vennene mine.. "nei du kan ikke komme i kveld, ehh, mamma å pappa krangler igjen"
(red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
(red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
08.10.2007 09:12
Angie
Mine foreldre skilte seg da jeg bare var 8 år. I mange år var jeg sint, og da min far fant seg ei ny ei, ble det ikke bedre. Dama var grei nok, men jeg likte ikke henne så godt. De endte opp med å skille seg de også, og det ble jeg kjempeglad for! For de krangla så veggene datt ned og de dro oss barna inn i kranglingen, og jeg (som var den eldste av 2) måtte være den voksne og da fikk jeg nok! Jeg var bare 14 år! Jeg skulle ikke være voksen enda! Og det var da jeg forstod at jeg er glad mine foreldre skilte seg.
(Helt ærlig, skal da foreldrene være sammen når de ikke elsker hverandre mer? Skal de være sammen og ende opp med å hate hverandre senere for å ha holdt sammen? Det er et veldig usunt forhold, for dem og deres barn. Og uansett, se på den lyse siden: 2 soverom, 2 steder å få mat OG klær! Kan ikke bli bedre;) )
Men på grunn av det med mine foreldre (og andre faktorer som spilte inn) begynte jeg å slite med litt depresjon og jeg gjorde ting for å få mer oppmerksomhet fordi jeg følte jeg var usynlig. Nå har jeg vært litt fornuftig i min oppvekst: jeg begynte å røyke, men begynte ikke med noe narkotika, jeg prøvde alkohol av og til, lærte noen tøffe lekser der..gikk et par ganger på trynet da jeg drakk, men det viktigste var, at jeg likte ikke det som skjedde og jeg lærte meg noe med det! Jeg er nå 22 år, går på skole og bor sammen men min kjæreste. Jeg har det egentlig veldig bra, selv om jeg hadde tøft før! Jeg har gode venner og gjør noe jeg liker!
Det jeg prøver å si er; Det har alt med hva valg DU tar! Du har valget! Du bestemmer, om du vil eller ikke. Og INGEN kan tvinge deg til noe som helst! Prøver de det, er det kanskje folk du ikke bør være borti? Mitt råd er å stole på selv selv, og lytte til hva magefølelsen sier. Skaff deg venner du stoler 2000% på og vet du kan gå til når du trenger noen å snakke med osv. For venner er virkelig det viktigste man kan ha i livet.
-Angie fra Stavanger-
(Helt ærlig, skal da foreldrene være sammen når de ikke elsker hverandre mer? Skal de være sammen og ende opp med å hate hverandre senere for å ha holdt sammen? Det er et veldig usunt forhold, for dem og deres barn. Og uansett, se på den lyse siden: 2 soverom, 2 steder å få mat OG klær! Kan ikke bli bedre;) )
Men på grunn av det med mine foreldre (og andre faktorer som spilte inn) begynte jeg å slite med litt depresjon og jeg gjorde ting for å få mer oppmerksomhet fordi jeg følte jeg var usynlig. Nå har jeg vært litt fornuftig i min oppvekst: jeg begynte å røyke, men begynte ikke med noe narkotika, jeg prøvde alkohol av og til, lærte noen tøffe lekser der..gikk et par ganger på trynet da jeg drakk, men det viktigste var, at jeg likte ikke det som skjedde og jeg lærte meg noe med det! Jeg er nå 22 år, går på skole og bor sammen men min kjæreste. Jeg har det egentlig veldig bra, selv om jeg hadde tøft før! Jeg har gode venner og gjør noe jeg liker!
Det jeg prøver å si er; Det har alt med hva valg DU tar! Du har valget! Du bestemmer, om du vil eller ikke. Og INGEN kan tvinge deg til noe som helst! Prøver de det, er det kanskje folk du ikke bør være borti? Mitt råd er å stole på selv selv, og lytte til hva magefølelsen sier. Skaff deg venner du stoler 2000% på og vet du kan gå til når du trenger noen å snakke med osv. For venner er virkelig det viktigste man kan ha i livet.
-Angie fra Stavanger-
08.10.2007 04:27
m
Mine foreldre skilte seg da jeg var 12 og lillebror 6. Nå er jeg 17, og slitter psykisk pga. det, enda, og lillebroren min ble følsom og leiseg for alt. Han er det enda.
Foreldre's skilsmisse kan gjøre mye med barna. Har merka det på kroppen :/
Foreldre's skilsmisse kan gjøre mye med barna. Har merka det på kroppen :/
06.10.2007 18:28
Jente 12
Hei.
Jeg er forelska i en gutt i klassen.
Han er ny i klassen, begynnte i høst.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å oppnå ordentlig kontakt med han.
Han har kjæreste nå, men han har vært sammen men mange av jentene i klassen.
Også er ikke jeg en av de kuleste akkurat, så det kan være noe som er i veien der.
Vi sier jo noe til hverandre av og til, også går han av og til å klyper meg under armene, slik at jeg skvetter.
Jeg er ikke sikker på om han flørter med meg, men han har ikke gjort det på en god stund nå.
Vær så snill å svar meg, jeg trenger råd!
Hilsen jente 12.
Jeg er forelska i en gutt i klassen.
Han er ny i klassen, begynnte i høst.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å oppnå ordentlig kontakt med han.
Han har kjæreste nå, men han har vært sammen men mange av jentene i klassen.
Også er ikke jeg en av de kuleste akkurat, så det kan være noe som er i veien der.
Vi sier jo noe til hverandre av og til, også går han av og til å klyper meg under armene, slik at jeg skvetter.
Jeg er ikke sikker på om han flørter med meg, men han har ikke gjort det på en god stund nå.
Vær så snill å svar meg, jeg trenger råd!
Hilsen jente 12.
04.10.2007 17:01
Svar??
Hmm, bare noe jeg har tenkt på. Når mine foreldre skilte seg var det mye bråk, litt av grunnen var fordi mamma hadde vært "utro" det vil si at med en gang pappa flyttet, kom det en ny mann inni hjemmet vårt. Nå et par år senere har jeg selv fått meg kjærest, og uansett om jeg vet at han aldri kunne vært utro mot meg, hvorfor går jeg å tenker på det? Vi har til og med snakket om det. Jeg tenker at han han vil gjør det en dag, men han er så absolutt ikke typen, og jeg vet han elsker meg. Så da lurer jeg på, kan det jeg har sett i forhold tidligare ha påvirket meg så mye at det er grunnen til at jeg somme tider tenker sånn? Noen som har en mening om det? Please, er litt frustrert.
24.08.2007 21:20
Ello95 sjilsmissehateren2
Sjilsmisser er noe (...) DRIT.Mine foreldre har ikke hatt sjilsmisse men min beste venns foreldre litt lenger opp på siden har gjort det.Det ødelegger mye av livet for barna når de dumme voksne sjiller seg!Eg bare hater folk som gjør det spesielt vist de har barn!Ps venninen min heter marlene sjilsmissehateren!
24.08.2007 08:37
marlene-skillesmissehateren
Da jeg var liten var bare mammaen min 17 år da hun fikk vite at hun ble gravid.Hun gikk jo da fortsatt på skole,og bodde hos sine foreldre.Hun var jo litt for ung til og ta seg av meg da så mens hun var på på skolen,var jeg da hos minebesteforeldre.Da min far fikk vite at min mor var gravid,fikk han sjokk,han dro fra henne,og ville ikke ha noe og gjør med meg før 6 år etterpå da han kom på min førsteskoledag.
Min mor flyttet ut fra sine foreldre da jeg ca var 6,og ja,jeg ble igjen boende der.Jeg er nå 13 og bor fortsatt.Min mor og far har vært i retten flere ganger og snakket om meg,jeg syntest det er helt forferdelig,for av og til når jeg er på ligebesøk hos min mor og hennes nye mann og sønn,gråter hun om kveldene fordi hun er så fortvildet pga dette som skjer der i retten.Da føler jeg meg skyldig,skyldig fordi jeg vet at det er meg de snakker om i retten og derfro hun gråter.Engang mamma var på besøk hos meg og besteforeldrene mine var det onsdag og jeg skulle til pappa.mamma og hennes nye mann kjørte meg dit.mamma var med på trappen og følte meg,men det gikk ikke så bra det,for de startet og krangel og gikk nermere hverandre og dytte,og begynte og sloss.Jeg tror jeg aldri har vært så redd før,jeg ropte at de skulle stoppe men tror du noen av de hørte,nei.jeg ble enda mer redd og løp vekk,lenger nedi gata der.Da kom mamma sin mann tilbake for han hadde snudd bilen,jeg hoppet gråtkvalt inn.og fortalte Ketil alt sammen.I det samme kom mamma løpende in n i bilen ropende:se her,sa hun og pekte på halsen sin.den var helt rød,hun sa at pappa hadde prøvd og kvele henne.Nå gråt mamma også.Vi kjørte da rett hjem igjen.Den kvelden gikk alti mamma rundt og sa:DU skal aldri mer til den djevel mannen der Marlene,ALDRI.
Dagene gikk og jeg reiste ikke til pappa,men jeg fikk altid meldinger fra ham om kvelden der han skrev at han hade ikke kvelt henne.Jeg vet jo nå selfølgelig ikke hva jeg skal tro på.
Meg og pappa møtte opp til en eller annen psykolog,jeg fortalte henne hva som hadde skjedd for en stund siden.Hun ble fortvilet og spurte hvem jeg trodde på.det var vanskelig og svare for pappa ga meg DET blikket.jeg hadde jo selv sett merket på mammas hals,og sa det og at jeg trodde på henne.Da trodde liksom folk at da var den saken oppklart.
Men ko nå skal ikke jeg sitte her og skrive ned hele livshistorien min heller.
men til alle barn/ungdommer som har gjennomgått skilles misse med foreldrene,dere er imke alene om det det er sikkert flere 10000 barn som har gjennomgått det samme!
Min mor flyttet ut fra sine foreldre da jeg ca var 6,og ja,jeg ble igjen boende der.Jeg er nå 13 og bor fortsatt.Min mor og far har vært i retten flere ganger og snakket om meg,jeg syntest det er helt forferdelig,for av og til når jeg er på ligebesøk hos min mor og hennes nye mann og sønn,gråter hun om kveldene fordi hun er så fortvildet pga dette som skjer der i retten.Da føler jeg meg skyldig,skyldig fordi jeg vet at det er meg de snakker om i retten og derfro hun gråter.Engang mamma var på besøk hos meg og besteforeldrene mine var det onsdag og jeg skulle til pappa.mamma og hennes nye mann kjørte meg dit.mamma var med på trappen og følte meg,men det gikk ikke så bra det,for de startet og krangel og gikk nermere hverandre og dytte,og begynte og sloss.Jeg tror jeg aldri har vært så redd før,jeg ropte at de skulle stoppe men tror du noen av de hørte,nei.jeg ble enda mer redd og løp vekk,lenger nedi gata der.Da kom mamma sin mann tilbake for han hadde snudd bilen,jeg hoppet gråtkvalt inn.og fortalte Ketil alt sammen.I det samme kom mamma løpende in n i bilen ropende:se her,sa hun og pekte på halsen sin.den var helt rød,hun sa at pappa hadde prøvd og kvele henne.Nå gråt mamma også.Vi kjørte da rett hjem igjen.Den kvelden gikk alti mamma rundt og sa:DU skal aldri mer til den djevel mannen der Marlene,ALDRI.
Dagene gikk og jeg reiste ikke til pappa,men jeg fikk altid meldinger fra ham om kvelden der han skrev at han hade ikke kvelt henne.Jeg vet jo nå selfølgelig ikke hva jeg skal tro på.
Meg og pappa møtte opp til en eller annen psykolog,jeg fortalte henne hva som hadde skjedd for en stund siden.Hun ble fortvilet og spurte hvem jeg trodde på.det var vanskelig og svare for pappa ga meg DET blikket.jeg hadde jo selv sett merket på mammas hals,og sa det og at jeg trodde på henne.Da trodde liksom folk at da var den saken oppklart.
Men ko nå skal ikke jeg sitte her og skrive ned hele livshistorien min heller.
men til alle barn/ungdommer som har gjennomgått skilles misse med foreldrene,dere er imke alene om det det er sikkert flere 10000 barn som har gjennomgått det samme!
18.08.2007 16:14
Anne
Mamma og pappa skilte seg når jeg var 13, men de hadde problemer fra før. Pappa flyttet langt vekk pga av jobb, og jeg vart boende med mamma og hennes nye kjæreste som kom midt inni den fæle hendelsen. Treffer pappa kanksje 1 til 2 3 ganger om året. Da kanskje bare ein gang når han stikker innom, eller 2 veker i sommerferien. Det er urettferdig at noen må leve slik, det tar sann på. Bare det å tenke på det. Nesten sann du bare vil vekk fra alt sammen. Savner slik jeg trodde vi hadde det en gang. Men det er ingenting å gjøre med. Brukte å være så sint, hatet alt, var ikke til å være sammen med. De gav meg bare sinne.. men nå er jeg bare lei, lever å er glad. Har fått masse positivt i livet mitt, men smerten er der enno. Og jeg vet den alltid vil være der. Av og til tar jeg frem denne sorgen, det er så tungt. Når jeg tenker tilbake så er det som et helt annet liv!! Lurer på hvordan livet hadde vært om ting var annerledes. Menmen, som de sier that's life. Vi har ikke lov å klage? Og de som ikkje er skilsmissebarn, jeg har erfart. De har ikke noen aning,eller forståelse for hva du har gått igjennom og føler. Det er slik, get over it liksom. Men, ditta var det vi skulle f av litvet, noen annet låkt står i vente for dem. Livets skule, ta alt låkt so ei lekse. Du kommer sterkere utav det, og beddre utrustet for en annen lk opplevelse.
17.08.2007 05:33
miriam
mamma og pappa ble skilt da jeg var 8 år og søstern min 5. de hadde aldri kranglet eller noe så jeg skjønte ingenting...jeg er jo vant til situasjonen nå, men jeg skulle ønske jeg bodde hos dem annehver uke, i stedet for mest hos mamma med pappa annenhver helg. for pappa klarer ikke å følge med på noe, ikke skolen eller vennene mine eller noenting. men pappa har for liten leilighet til at vi kan bo der så ofte...jaja det går jo bra...forrige jul ble pappa med å feire julaften hos broren til mamma, det var så utrolig koselig, jeg hadde ikke feiret jul med begge på så mange år! jeg håper det kan bli sånn i år også:)
16.08.2007 19:04
J12
mine foreldre skulle skilles men ble ikke enige om hvor jeg skulle bo. Det ente opp i retsak. Det var helt forfærdelig! Jeg var veldig usikker på hvor jeg ville bo og det var så mange folk som spurte meg akkurat om det. Retsakene holdt på nesten et år og jeg gikk konstant med en klump i magen. Det ble en ordning til slutt og det er jeg virkelig glad for.
et tips vis du oplever noe lingnende: Gled deg over enkle ting som en is, en gave, eller en god venn. Ikke gå og bekymre seg hele tiden. Da virker alt litt lettere.
et tips vis du oplever noe lingnende: Gled deg over enkle ting som en is, en gave, eller en god venn. Ikke gå og bekymre seg hele tiden. Da virker alt litt lettere.
15.08.2007 14:09
Cilje,16
Dagen etter fredag den trettende juli, fikk jeg og broren min vite at foreldrene våre skal flytte fra hverandre. Jeg har egenlig hatt en mistanke om det hele, men alt blir så anderledes når man får høre det. Broren min, som er 12år, klikka helt fullstendig, mens jeg bare ble lei meg. Det som er så vanskelig, er at man selv ikke kan bestemme om man skal flytte eller hva, når man vil bo hos begge foreldrene. Mamma skal egentlig flytte til en leilighet 1.sept, men det viser seg at alenemoren som skulle flytte ut, ikke har funnet noe sted og bo. Hun fikk vite det i mai, men vil jo selvsagt ikke at ungene skal bytte skole og sånt. Vi kan jo ikke kaste henne ut akkurat, så det blir bare mer og mer venting. Foreldrene mine har ikke kranglet en eneste dag, så det er vel det eneste positive. Men det gjør så vondt å se at de er så lei seg, og jeg er så redd for at de skal bli ensomme. Jeg håper bare alt ordner seg, det hjelper ikke å legge seg ned og dø heller...
25.06.2007 23:12
Ulykkelig
For 3 uker siden fikk jeg vite at mamma og pappa skal skilles i sommer. Det er det verste som hars kjedd meg. Først bare gråt jeg hele tiden, men nå er jeg mer i sjokk. KLarer nesten ikke gråte, er stresset hele tiden og urolig sov. Alt kommer til å forandre seg. Julen, bursdager, ferier, vanlige dager, familiebesøk... Jeg hater det:( Men klarer ikke være sint på dem heller. Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. I tillegg må vi selge huset. Vi har et stort fint hus med en hage vi har bygget opp gjennom 9 år, og nå må jeg se en fremmed familie bo her. Jeg går bare å håper at pappa vil prøve å beholde huset, for mamma får ikke råd. Men vi (jeg og 2 brødre) har blitt orberedt på å flytte. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Kommer bare til å savne alt.
05.06.2007 18:35
RED
mamma og pappa har vært skilt i snart et år, noe jeg synes er helt forjævlig, en ting var det i starten da pappa var på besøk nesten hver dag
23.05.2007 10:10
misa
Skilsmisse er alltid preget av masse føleser, og noen ganger virker det som foreldrene glemmer barna oppe i det hele, selv om de sikkert ikke gjøre det... Foreldrene mine ble skilt når jeg var 13 år, og søstra mi var 7 og brore min var 2 år.. Jeg syntes det hele var forferdelig, og ble sinna på både mor og far, men det endte med at jeg bare fikk dårlig samvittighet for alle de gangene jeg ikke har hjulpet dem, osv.. Så gikk jeg inn i en rar tåkefylt verden som bestod av tårer og skoleskulking og drikking.
Jeg syns det er rart nå i dag at jeg trodde det var min skyld, men innimellom når jeg snakker med far, så får jeg et lite stikk av den følelsen i gjen...
Jeg har også en venn som har skilte foreldre, men de har litt bedre råd enn oss, og slipper at mora må ha 3 jobber osv.. Vet at det kanskje høres smålig ut, men jeg skulle ønske skilsmisse-barn fikk mer pengestøtte av staten. Selv om ikke penger løser alle problemer, så hadde det vært mindre påkjenning for mor og søstra mi og broren min hvis mor hadde tid til å se barna uten at de sov...
Jeg syns det er rart nå i dag at jeg trodde det var min skyld, men innimellom når jeg snakker med far, så får jeg et lite stikk av den følelsen i gjen...
Jeg har også en venn som har skilte foreldre, men de har litt bedre råd enn oss, og slipper at mora må ha 3 jobber osv.. Vet at det kanskje høres smålig ut, men jeg skulle ønske skilsmisse-barn fikk mer pengestøtte av staten. Selv om ikke penger løser alle problemer, så hadde det vært mindre påkjenning for mor og søstra mi og broren min hvis mor hadde tid til å se barna uten at de sov...
29.03.2007 08:43
Jente 94
Foreldrene mine skilte seg for 3 år siden.Er fortsatt veldig lei meg:/ Men de er iallefall venner og det er bra=)
21.03.2007 17:33
anonim
hei , jeg er en jente på 16 år ..for 2 år siden tok jeg pappa i å være utro , han er industrirøleger så han pleide å reise mye .Det var på sommeren å pappa var å reiste i brasil .. Da han kom hjem fra brasil oppførte han seg rart , jeg tokk han i en telefonsamtakle på engelsk kl 23 på kvelden , han snakket tydlig med en dame .. senere konfronterte jeg han med mamam tilstede , han sa at han ikke kunne si hvem han snakket med , jeg gikk derfra for jeg viste allerede svaret . mamma og pappa krangle som bare det . Jeg har også en søster men vi har ikke samme far , men vi begge tok det like tungt ..det var mange kvelder jeg måtte trøste mamman min for hun var så utrolig glad i pappa . når sommeren var over måtte vi selge huset . Det var det værste , jeg måtte flytte fra vennene mine.Jeg mistet også den beste vennen min , det er den beste vennen jeg noen gang har hatt å det gjør fortsatt vondt at vi ikke er så gode venner lengere . når julen nermet seg fortalte pappa meg at jeg skulle få en stemor , han skulle hente dama fra brasil og ta hun med hit .. hun hadde også ett barn på 7 år .. Dette var en utrolig tong jul for meg og søsteren min . dame til papap var en sikkelig bitch og det er ikke bare fordi jeg er 16 at jeg sier det også foreldrere og søsteren til pappa er enige i det .. Etter ikke ett år engang ble dama til pappa gravid . de fortalte meg det ikke engang . jeg fant det ut selv når jeg så magen vokse . jeg følte meg ubetydelig for pappa nå selv om jeg vet innerst inne at han elsker meg . nå er ting blitt litt bedere men jeg sliter fortsatt med å hondtere at jeg har fått 2 nye søsken ufrivillig å en stemor på kjøpet , men til dere som er i lignende siuasjoner så blir ting bedere , bare gi det tid ..
12.03.2007 21:25
93
foreldrene mine ska skille seg.....e det virkelig så veldig gale? de snakker sammen som om ingenting har sjedd, men di ska alikevell gjør det...vi sitter på en lørdags kveld og koser oss med en film, og de krangler (nesten) ALDRI=)....hvordan har dere med skilte foreldre det?! forferdelig eller greit=)?
08.03.2007 18:09
gutt91
Meg og min søster tror mamma er utro, hva skal vi gjøre`?
(red: Vær ærlige mot henne og si hva dere tror og hvorfor, da vil hun kunne forklare hva som skjer.)
(red: Vær ærlige mot henne og si hva dere tror og hvorfor, da vil hun kunne forklare hva som skjer.)
01.03.2007 14:45
Sunniva
hei! Foreldrene mine skilte seg i 2. kl. å nå går jeg i 7. Jeg har aldri hatt d så gærli,men jg ær veldi heldi å da:D bare så dere vet d...
18.12.2006 15:19
victoria96
foreldrene mine er skilt de gjorde det når jeg var 10mnd jeg kansje ikke set han på flere mnd nå og jeg klarer ikke å kalle han pappa jeg sender meldinger og jeg ringer men han svarer aldri.Jeg klarer det ikke lenger jeg gråter hver dag og tror jeg ikke kommer til å slutte før jeg får se han igjen.Hilsen en ensom jente:(
17.12.2006 21:09
trist90
Jeg er nok midt i en skilsmisse må jeg si, mamma og pappa snakker ikke sammen. Men hver for seg har de begynt å planlegge å selge huset. Jeg har grått mye i det siste. Jeg vil ikke være egoistisk, men jeg kommer til a savnet det store huset vårt og alt vi nå har. Jeg vet at vi kommer til å miste mye. Foreldrene mine har alltid kranglet mye, men jeg trodde alltid at vi kom til å bo sammen. Jeg gruer meg til å fortelle vennene mine om dette, de hadde nok aldri trodd det heller. :(
11.12.2006 22:39
Jente91
Det er over 1 år siden mamma og pappa flyttet ifra hverandre nå! Og jeg tenker fortsatt like mye på det! Hver dag..Det føltes som om det var i går! Jeg husker AKKURAT hva det var, hva de sa og klokkeslett..Hver natt før jeg skal legge meg begynner jeg og tenke på hvor fint alt hadde vært om hele familien hadde vært som alltid! Jeg ligger i et ukjent hus, med en "halv familie", som aldri vil bli den samme igjen.. Dette vil alltid være like sårt.. Jeg gråter mere enn noen tror pga dette her. Tenk om jeg bare kunne slippet alt. Og etter dette, tar jeg ting mye mere nært enn før. Det er ikke like lett og gå rundt og smile, slik jeg gjorde før..Det er aldri like lett og tenke positivt på noe lengere! ALT er bare sårt, og jeg er lei alt. Hjelp meg med og komme over sorgen? Men uansett..Til dere som ikke har opplevd dette: IKKE gå rindt og tenk at "Nå er det så lenge siden, så nå er det nok over..Herregud, latterlig av a og gråte nå, osv.." For nei.. Det er faktisk ikke slik. Julekveldene, nyttårsaftene, sydenturene,kveldene.. INGEN TING kommer noen gang til og bli det samme igjen :( *Sukk*..
06.12.2006 22:07
åsa
skilsmissen forandret en god del. hater pappa. gåter meg i søvne ofte, enda det er mange år siden. tok det veldig tungt!
28.11.2006 15:08
Meg
Mamma og pappa er midt oppi en skilsmisse nå. Det føles litt opp og ned. Noen gang føles det ut som om jeg ikke komme til å klare meg gjennom. Andre ganger kan det være positive sider som kommer frem. Det er så mye positivt å se frem til at jeg alltid vil kunne holde meg i live :)
29.09.2006 21:37
jente91
Husker godt da foreldrene mine skilte seg..Da var jg 12år..Det endte opp med at jeg bor hos pappa.. Men uannsett jeg husker så godt at de krangla om hvem som skulle ha de forskjellige møblene..osv.. De holdt meg våken hele natta pågrunn av den kranglinga..Jeg var seff driitredd..Vi hadde det jo så fint!! De pleide aldri å krangle..det skjedde aldri..nå vil de ikke engang prate med hverandre.Jeg syntes det er ille nok nå som da mamma fikk seg samboer..Samboeren kjefter på stakkars lillebroren min som bor hos mamma nå..Jeg hater det!! Men jg kan jo ikke gjøre no!!..Og det ser ikke ut som mamma bryr seg!!De krangler mye der.. uff,,liker ikke dette..! Det er rart..Begynte med selvskading på grunn av dette..Har aldri prata md noen om d fordi det blir for rart..Blir liksom flau over foreldrene mine..Vet ikke om jg orker mer,... :'(
26.09.2006 18:26
Julia
Ja..foreldrene mine ble skilt for ca. 7 år siden nå, da var jeg 8 år. Jeg er jo egentlig vant til det nå...men pappa har forandret seg veldig etter skilsmissen. Han er ikke sånn jeg husker han i det hele tatt, og han spør aldri om noen ting når jeg er der. er der annehver helg og en gang annehver uke, men han kjenner meg nesten ikke lenger.og hvertfall ikke lillesøstra mi. han vet nesten ikke hvem vennene mine er, og han vet ikke hva jeg fikk på de siste tentamnene. det eneste han vet er det mamma forteller ham, for han spør aldri meg om noenting. han er jo snill og sånn, men jeg har mer blitt som en kompis for ham, det er jo gøy noen ganger, men jeg vil liksom at han skal være sånn pappa igjen som han var før...
06.09.2006 20:40
gutt91
hei, har en pappa jeg har problemer med. kranglet med han i 2 mnd nå og vi kommer ikke til enighet. jeg har sagt jeg vil være hos mamma 3 helger i mnd'en og 1 helg hos pappa, det er alt. han nekter å høre på hva jeg har å si, han synes jeg bør være hos han mer enn det jeg er nå( er hos han annen hver helg og en dag i uken). men nå klarer jeg ikke mer, og vil bo hos mamma. han har et VELDIG hissig temperament og har et øye med meg hvor enn jeg går i helgene. han har slått mamma'en min, defor hun gikk fra han for mange år siden. har følt han skulle gjøre det noen ganger, eller da jeg var litt mindre. er det noe jeg kan gjøre med dette? (red: du får svar på mail)
03.09.2006 13:22
jente 90
fikk vite for et par dager siden at mamma skal flytte ut, det er så fælt, jeg tenker ikke på noe annet, disse dagene har vært de værste i hele mitt liv, mister vi huset jeg har bodd i hele mitt liv?, må jeg bo to steder? hva med hunden og båten? det er såå mange spørsmål i hodet.. først og fremst er jeg skikkelig sint på mamma og pappa...
05.07.2006 12:40
Jeenta
Ikke mye morro det nei, livet mitt er liksom blitt litt med anderledels, jeg har tilogmed blitt litt med rampete. :P
Mine foreldre skillte seg for 1 halv å siden. Bor nå hos mamma, hun er alr for meg. < 3 Mitt største problem er at jeg ikke har en dritt med pappa å gjøre!
Mine foreldre skillte seg for 1 halv å siden. Bor nå hos mamma, hun er alr for meg. < 3 Mitt største problem er at jeg ikke har en dritt med pappa å gjøre!
20.06.2006 19:12
jente 92
mamma og pappa skilte seg førr to år sia...dæ va nåkka av d værste som har skjedd meg...mamma å pappa prata ikkje me hverandre og plutselig fløtta mora mi te et anna land me to av søskena mine uten å sei nåkka te meg og lillesøstra mi...dæ va d værste noensinne har skjedd meg eg følt d som mamma haddesvekta meg...men eg mått berre tilgi ho...kun ikkje nåkka anna...nu saksøker mamma og pappa hverandre hele tia og eg har ikkje sedd mamma på to år
12.06.2006 14:54
gutt91
for et halvt år siden stoppet mor mitt samver med far... det har ødelagt livet mitt og jeg hater moren min for det!!!
11.06.2006 01:54
me89
når foreldrene mine skilte seg for sånn ca 3 år sia.. ødla de livet mitt. hele livet mitt ble rett og slett et helvette. jeg begynte rett og slett og drite i skolen orka lissom ikke noen ting lenger.klarte ikke konsentrere meg. mista kontakten med alle lissom... jeg begynte og skade meg selv og fikk spiseforstyrrelse.. lider fortsatt av det og har ingen jeg kan snakke med eller stoler på.. og et år etter skilsmissen gifta mora mi seg igjen med en fyr jeg ikke kan fordra.. snakker knapt med hu og jeg kan faktisk si det sånn at jeg hater hu..men jeg har vel ikke noe valg må vel leve med det..
22.05.2006 22:43
Atle
Da foreldrene min ble skilt synes jeg det var leit til å begynne med, og jeg engstet meg for at noen skulle få greie på det. Ingen jeg kjente var "skilsmisse barn".
Jeg bodde hos mor sammen med to brødre.
Mor studerte, og etter noen år ble hun ferdig utdannet. Hun fikk en god stilling i fylket. Jeg så at mor virket mer fornøyd nå, og at hun trivdes godt med den nye situasjonen.
Far bodde i nærheten, og han kunne jeg besøk så ofte jeg ville.
Men fellesskapt vi alle hadde hatt sammen, det fikk jeg aldri igjen.
Jeg bodde hos mor sammen med to brødre.
Mor studerte, og etter noen år ble hun ferdig utdannet. Hun fikk en god stilling i fylket. Jeg så at mor virket mer fornøyd nå, og at hun trivdes godt med den nye situasjonen.
Far bodde i nærheten, og han kunne jeg besøk så ofte jeg ville.
Men fellesskapt vi alle hadde hatt sammen, det fikk jeg aldri igjen.
Legg inn en melding!
Spørsmål og svar
Tror foreldrene mine snart skal skilles.Hei Det kan føles veldig vanskelig når foreldre går fra hverandre. Det kan føles som hele "gulvet" i livet forsvinner. Når man har det sånn, på...
Gutt 16, tror jeg har en depresjon
Hei Takk for at du tar kontakt med oss her på Ung.no. Når jeg leser det du skriver så ser jeg at du har god innsikt i din egen situasjon. Ett av tegnene på at man er deprimert...
Vil flytte til pappa likevel
Hei, og takk for spørsmål! Det er slitsomt når det blir mye krangler hjemme. Om det er det beste å flytte før til pappa da, eller om det er bedre om det finnes m...
Jeg bor hos mamma, men er hos pappa annenhver helg. Det er jo delt omsorg da?...
Hei Noe av støtten fra Lånekassen er avhengig av foreldrene dine sin inntekt, det er inntekten til den av foreldrene dine du bor sammen med som blir lagt til grunn når vi beregner ...
Foreldrene skal skilles, har ikke mamma krav på noe når han har b...
Hei Hvordan ektefellers formue skal deles ved en skilsmisse er ofte et vanskelig tema. Et viktig poeng er at de selv kan velge hvordan de vil dele den formue og de eiendeler de har. Dette f&o...
Hos mamma kan jeg være med mamma og samtidig treffe venner, men når ...
HeiDette var en god beskrivelse av hvordan mange i din situasjon opplever det. Det blir alltid forskjell når man bor mest hos den ene forelderen og på en måte er på bes&o...
Hvilke konsekvenser har skilsmisser for samfunnet?
Hei :) Dette høres ut som en skoleoppgave? Jeg anbefaler deg å ta en brainstorming med deg selv, skriv opp alt du tenker kan være dumt med skilsmisse. Det kan være mye nyt...
Jeg føler at jeg trenger oppmerksomhet fra andre.
Kjære deg! Jeg tror ikke noe feiler deg annet enn et helt vanlig behov for å bli sett og få omsorg. Alle har behov for det, og når du nå har det slik du har det med m...
De har skilt seg og krangler, det er så trist
Hei Du skriver til oss hvor du forteller at foreldrene dine er skilt men at de også krangler veldig mye. Den vanskelige situasjonen du beskriver som er oppstått i familien din er dessverr...
Ved skilsmisse delte far og mor det som var spart opp i barnets navn. Den ene ha...
Hei! Utgangspunktet er at foreldrene etter barneloven har en underholdsplikt for barnet frem til det fyller 18 år. Barnetrygd blir i utgangspunktet utbetalt til foreldre som en hjelp til &ari...
- Hvordan foregår en skilsmisse?
Hei Når voksne velger å skille seg er det ofte slik at man har tenkt en stund på dette før man tar en avgjørelse. Noen ganger er det den ene som vil skille s...
Kan du sjøl bestemme om du skal bu hos mamma eller pappa vist dei er skil...
Hei du! I følge lov om barn og foreldre (barneloven) er det foreldrene dine som bestemmer over deg fram til du blir 18 år og myndig. Dette gjelder også når de er skilt. Det...
Reaksjoner etter skilsmisse.
Hei du jente på 17. Takk for din lange mail. Slik jeg forstår situasjonen er du trist, sinna, lei deg, - og trøtt og sliten etter et år med store forandringer i l...
Foreldrene til kjæresten min skal skille seg - hva kan jeg si eller gj&osl...
Hei! Det er fint at du vil stille opp for kjæresten din når hun har det så vanskelig, selv om du noen ganger kan føle deg klønete og usikker på hvordan du skal...
Jeg vil flytte til pappa, men mamma nekter. Er det ikke jeg som bestemmer?
Hei! Det er foreldrene dine i felleskap som bestemmer over de viktige avgjørelsene i ditt liv frem til du er 18 år. Når det gjelder hvor barn skal bo er det også foreldrene...
Jeg giftet meg da jeg var 18, og det forholdet blir mindre og mindre koselig,...
Hei du!Hvis du ønsker å skille deg kan du skille deg selv om mannen din ikke vil. Siden dere har barn under 16 år må dere til noe som heter mekling. Det er et møte p&ar...
Faren min forskjellsbehandler og vi har ikke kontakt. kan stefaren min adoptere ...
Hei! Mange synes det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til ting når foreldrene blir skilt. Ett av spørsmålene som mange lurer på er samvær. P&ar...
Mamma er sykemeldt og har ikke mye penger, alt går til regninger....
Hei Det er leit å høre at du opplever dere har lite penger, men hvis det er noen trøst for deg, så er det mange barn og unge i Norge som opplever å ha det på sam...
Jeg er en jente som er 183 cm høy å veier 89 kilo. Jeg føler...
Hei! Jeg ser at du har hatt det veldig tøft de siste årene. Foreldrene dine har kanskje hatt nok med sine egne problemer i forbindelse med skilsmissen og ikke sett hvor vanskelig du ha...
Foreldre skilt, pappa har funnet seg kjærest..
Hei Det er ikke lett for barna når foreldre skiller seg. Du forteller at du opplevde at din mor ønsket å være gift, men dun far ønsket å skille seg. Det er ikke ...
Ukens tema
Råd om hvordan takle det store fokuset på rettssaken etter 22. juli: ung.no/22juliStill oss et spørsmål
Mest lest på ung.no
Når lærerne streiker
Hva skjer med eksamen? Hvilken betydning har det egentlig for deg som elev hvis lærerne på skolen blir tatt ut i streik?
