Ungdom som har opplevd sorg
Her finner du eksempler på flere situasjoner der man kan oppleve sorg. Ungdom har kommentert hvordan de har opplevd å takle dette.
NÅR VENNER BLIR ALVORLIG SYKE
Når venner blir alvorlig syke og kanskje kan dø, er det ikke alltid lett å være den som skal støtte og hjelpe. Å se en venn bli sykere og sykere, og forandre seg både utseendemessig og følelsesmessig, er vanskelig. Du blir usikker på hvordan du skal oppføre deg overfor den som er syk, og det er lett å trekke seg bort. Det kan fort gi skyldfølelse.
| "Det blir liksom så feil når man er ung og skal ut i livet for å ha det gøy, og så blir livet til vennen så endret." |
Du som står ved siden av trenger også støtte
Mange ungdom stiller urealistiske krav til seg selv. Å ha en god venn som er alvorlig syk er vanskelig å takle alene. Støtte fra familien til den som er syk, og egne foreldre er ofte nødvendig. Ungdom har behov for kunnskap om sykdom, behandling, den sykes og egne reaksjoner og hvordan de kan hjelpe.
NÅR UNGDOM FÅR EN ALVORLIG HODESKADE
I en ulykke er ofte utfallet usikkert i starten. Vil ungdommen overleve, bli bevisstløs, få lammelser eller kunne leve tilnærmet normalt? Ved hodeskader er mye usikkert, mens den som er skadd selv, ikke merker så mye til dette. Noen våkner gradvis opp og husker bare noen få episoder fra tida på sykehus. Gradvis vil det gå opp for den som er skadd, at livet er forandret. Endringene kan variere fra tydelige ytre endringer og funksjonshemminger, til endret lynne, en annen måte å prate på eller problemer med å oppfatte.
| "En kan bli lei seg fordi alt er annerledes og venner og familie tar deg på en annen måte enn før, og det er jo ikke så rart, for man er jo forandret." |
Ensom i opptreningstiden
Når man blir skadd, må man ofte være mange måneder på institusjon for gjenopptrening. Denne tida kan bli veldig ensom.
| "Når klassekamerater skrev brev eller kom på besøk på sykehuset, var det kjempekoselig, men jeg klarte ikke å vise hvor glad jeg ble." |
Blir så fort sliten
Hukommelsen kan bli dårlig. En ungdom med hodeskade er avhengig av stimulering og etter hvert opptrening. Man blir avhengig av andres tålmodighet. Mange opplever at de blir fort sinte. Dette henger sammen med at en som har hodeskade, lett blir sliten. Foreldre kan bli redde for den som er skadd, og derfor bli overbeskyttende. For en som er skadd, er det viktig å være med på ting og at andre fortsetter å ta kontakt på skolen og andre steder. Skolegangen må ofte tilrettelegges for at den skadde skal få mest mulig læringsutbytte. Ensomhet er et problem for mange både på skolen og i fritida.
| "Det vondeste er når tidligere venner trekker seg bort fordi skaden gjør at du aldri blir som før igjen. Noen stempler deg som dum fordi du har en hjerneskade. Det er veldig sårende." |
Kontakt med andre skadde
Ungdom som blir alvorlig skadde, vil mange ganger finne nye venner som ligner mer på dem selv, men dette erstatter ikke kontakt med tidligere venner og nåværende klassekamerater.
| "Kontakt med andre skadde har vært kjempefint. Da har vi real galgenhumor om våre egne skader og problemer. Der er det skikkelig mye latter." |
NÅR SØSKEN BLIR ALVORLIG SKADD
Når søsken blir alvorlig skadd, forandres familieklimaet, og mye sentreres rundt den som er skadd. Måneder på sykehus og lange gjenopptreningsperioder samt økte omsorgsoppgaver for foreldrene, gjør at søsken i mange situasjoner må klare seg selv. Det kan være vondt å se foreldre som sliter med sine reaksjoner på det som har skjedd, og mange ungdommer vil få flere oppgaver hjemme. Det å være tålmodig og tilpasse seg et søsken som er forandret, er ikke alltid lett i starten.
| "Den første tida var jeg redd for at hun skulle dø, og jeg ville gjøre alt for henne, men så kommer hverdagen med alle de praktiske problemene og endringene i familien." |
NÅR MAN FÅR KREFT
Hvert år får ca. 700 unge mennesker mellom 15 og 35 år kreft i Norge. Behandlingene for kreft er tøff. De fleste må igjennom operasjon, og cellegift og strålebehandling gjør at kroppen brytes ned sammen med kreftcellene. Ungdommen ser ofte sykere og sykere ut. Kreftene blir sterkt svekket i behandlingsperioden, og det tar lang tid å bygge seg opp igjen. Men ungdom har en utrolig kampvilje og kroppen er sterk, slik at mange overlever kreftsykdommen.
| "Når du er ungdom, er du på en måte udødelig og tenker at det er gamle mennesker som får kreft. Det er en stor overgang fra den ene uka å tro du er frisk, til i neste uke å få vite at du har en mulig dødelig sykdom." |
Føler seg alene
Får du kreft som ung, er det lett å føle seg alene. Når unge blir så alvorlig syke, kan man lett bli avvisende, og noen får nok med seg selv. Det er kjedelig å være syk. Kreftbehandlingen er langvarig, intensiv og gir mange plager. Fraværet fra skolen kan bli stort. Det er ikke alltid lett å komme tilbake til klassen og gjengen. Da trenger ungdommen støtte og hjelp fra venner, lærere og familie.
| "Åpenhet om det som skjer, er kjempeviktig for alle. Men selv om den syke ikke er i form og er avvisende, betyr det ikke at venner ikke er viktige. Det er viktig at venner ikke blir redde for hva de skal si og gjøre. Du kan ikke si eller gjøre noe galt så lenge det er oppriktig ment. Blir den syke irritert eller avvisende, betyr det ikke at vennen har gjort noe feil, men at det ikke passer akkurat nå. Den sjansen må man tore å ta." |
Problemer etter at man har blitt frisk
Mange blir friske av sin kreftsykdom, men kan slite med ettervirkninger av sykdommen og behandlingen. De kan for eksempel få problemer med å huske og å konsentrere seg. Å gjennomleve en kreftsykdom endrer også perspektivet på livet og hva som er viktig. Mange ungdom forteller at de blir bedre kjent med seg selv og andre. "Jeg vet nå at jeg kan tåle smerte. Jeg er blitt mindre redd."
Venner er viktige
For noen virket ikke behandlingen slik at de ble friske, men de får kanskje en periode hvor de har det bra. Det er fryktelig trist når ungdom skal dø, men de fleste vil helst leve så mye som mulig før det skjer. Da betyr det utrolig mye å ha gode venner rundt seg.
NÅR EN FORELDER BLIR ALVORLIG SYK OG SKAL DØ
På overflaten kan det se helt normalt ut, men mye endrer seg i forhold til skole, venner og familie når en forelder blir alvorlig syk og skal dø. Mye dreier seg om den som er syk, og ungdom må ofte ta ekstra hensyn hjemme og hjelpe mer til med huslige oppgaver og kanskje passe småsøsken. Den syke forandrer seg ofte både kroppslig og mentalt. Ungdom ønsker gjerne å være til støtte, men det kan være vanskelig å vite hva som vil hjelpe.
| "Han forandret seg mye. Ble veldig tynn og orket ikke å spise sammen med oss. Han greide ikke å svelge. Det var vondt å se den sterke pappaen min bli så hjelpeløs, men han holdt motet oppe. Det gjorde det litt vanskelig å snakke med ham om sykdommen og at han kom til å dø." |
Å se en man er glad i holde på å dø, er vondt og skaper ofte usikkerhet. Mange er også redd for hvordan selve dødsfallet vil være, og synes det høres vanskelig ut å skulle være tilstede. Ungdom kan oppleve at de blir engstelige for framtida. Familien kan ha behov for større samhold, samtidig som ungdommen ønsker å være mye sammen med venner. Dette skaper lett dårlig samvittighet.
NÅR EN VENN DØR BRÅTT
Når venner dør brått, gir dette vennegjengen et sjokk, og mange blir redde. For de fleste er det uvirkelig. Det kan ikke være mulig at en ungdom plutselig dør. Det kan være vanskelig å gråte.
| "Det tar tid før du virkelig forstår at en venn er død. Du venter liksom på at vedkommende skal dukke opp. Etter at det skjedde, kom vi vennene nærmere hverandre. Vi snakket mer sammen og tok vare på hverandre, og vi opplevde at vi ble mer åpne for hverandre." |
Venner opplever å reagere forskjellig både utifra de erfaringer de har med sorg fra tidligere og utifra personlighet. Noen gråter mye, mens andre holder det mer inne i seg. Noen prøver å unngå å tenke på det fordi de opplever å bli veldig sårbare om de tar opp emnet. Å være tilstede ved dødsfallet kan gi påtrengende minner om det som skjedde.
| "I starten av sorgen var det trygt å vise følelser, men når det hadde gått noen måneder var det ikke så mange som forsto reaksjonene lenger, og da var det lett å prøve å unngå å tenke på det." |
Venner kan fort bli glemt, og det blir ofte mye fokus på familien. Det kan være godt for venner å få være med i prosessen. Er det mulig å være med på sykehuset etter ulykken, for eksempel? Ungdommene ønsker å støtte familien til den som er død, men kan være usikre på hva de kan gjøre. Det er fint for venner å delta i begravelsen og gjøre noe der. Noen opplever å bli sinte på den som er død fordi sorgen er så vond.
NÅR SØSKEN, VENNER ELLER FORELDRE TAR SITT EGET LIV
Etter et selvmord kan det være vanskelig å forstå at det er sant. Det føles uvirkelig.
| "Først var sorgen bare et sjokk. Jeg tenkte: Dette skjer ikke. Jeg fikk følelsen av å bli helt kald." |
Det er vanlig å bebreide seg selv at en ikke gjorde mer for den som har tatt sitt liv, eller ikke greide å forhindre selvmordet. Det er vanlig å bli sint på den som er død og på situasjonen. Noen skammer seg fordi de er så mye lei seg og ikke kommer ut av skyldfølelsen.
| "Du kan begynne å tenke flere år tilbake i tid. Rippe opp i dumme detaljer, som at du kranglet mye med søsken, foreldre eller vennen. Ofte kan man huske de dårlige tingene best i starten, men det endrer seg slik at man også husker det som var bra." |
Når venner tar sitt liv, kan det være vanskelig å møte familien til den som er død, på grunn av tanker om skyld. Det er fint når venner får være med i ritualene og får bekreftelse på at det ikke er deres skyld. Venner trenger mye støtte.
Selvmord er også noe ungdom kan skamme seg over, og mange blir opptatt av hva andre tenker om dem og familien.
| "Jeg tenkte at de sikkert trodde at det kan ikke være særlig bra i den familien når far kunne ta livet sitt, men det var jo ikke sånn. Vi er en vanlig familie der vi alle er glade i hverandre. Han ble syk, psykisk, det var det som skjedde". |
Det tar lang tid å akseptere at noen har tatt sitt eget liv. Det blir ofte mye grubling om hvorfor, sammen med sorgen.
| "Å få en smell, er ikke uvanlig. Det er jo mange som har det inntrykket at det går over etter en stund, men det er en lang prosess. Plutselig klarer du ikke å ta deg sammen lenger, følelsene presser seg ut. Det kan være tanken på at du aldri får se den døde igjen, eller at den døde ikke får oppleve noe fint, som gjør at følelsene presser seg ut. Det er godt samtidig som det er slitsomt." |
--
Informasjonen er hentet fra informasjonsheftet "Ungdom og sorg", som er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen "Vi som har et barn for lite", Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Informasjonsheftet er utarbeidet av Kari E. Bugge, Førstelektor i Høgskolen i Oslo og faglig leder av Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus, Eline Grelland, Pedagogisk psykologsikk rådgiver og sorggruppeleder ved Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus og Line Schrader, prosjektansvarlig og prosjektkoordinator fra Landsforeningen uventet barnedød. Last ned heftet.
Kommentarer fra brukere Kommentarer