Hvordan kan sorggrupper og støtteforeninger hjelpe?

Få ungdom har i utgangspunktet lyst til å være med i en sorggruppe. Mange gruer seg til første møte, og er usikre på hva de skal si og redd for å begynne å gråte. Men de fleste opplever at de kan være åpne og at det gjør godt å kunne snakke om vonde opplevelser og tanker.


Hensikten med sorggrupper for ungdom:

• Hjelp til å sette ord på og forstå situasjon og reaksjoner.
  
• Møte andre og ikke være alene om å ha det vondt.
  
• Andre kan skape klarhet i noe barn/ungdom ikke helt har forstått selv eller ikke klarer å sette ord på.
  
• Et sted å ta opp frykt og fantasier og få informasjon.
  
• Et trygt sted å minnes den som er død, og det som har skjedd.
  
• Et sted å få kunnskap om sorg, døden og livet.
  
• Et sted å snakke om familien sin (uten å såre noen).
  
• Skape plass for den som er død i livet sitt også i framtida.
  
• Støtte gjennom den langsiktige sorgprosessen.

En som hadde gått i sorggruppe oppsummerte det slik:

"Først var jeg veldig usikker på om jeg ville bli med i sorggruppen. Jeg trodde ikke det ville hjelpe meg. Når jeg startet i gruppen, fant jeg fort ut at det var bra for meg. Jeg fikk sjansen til å bli kjent og snakke med mennesker som har opplevd det samme. Dette har vært veldig nyttig for meg. Jeg har funnet likheter og ulikheter, men det viktigste er at jeg nå vet at det ikke er én riktig måte å sørge på. Alle sørger på sin måte. Jeg åpnet meg mer etter at jeg begynte i sorggruppen og slapp mye jeg har holdt inne ut av meg. Dette er nok grunnen til at jeg nå har det bedre."

Noen sykehus har egen sorgtjeneste eller samarbeider med kommunen om sorggrupper. Kontakt ditt sykehus (gjerne prestetjenesten, psykososial avdeling eller posten den døde lå på) eller din hjemkommune (helsesøstertjenesten eller psykiatrisk poliklinikk). Human-Etisk Forbund og menigheter kan også ha sorggrupper. Kreftforeningen har sorggrupper for pårørende ungdom til kreftsyke.

Et eksempel fra ungdom i Kreftforeningen:

"Pasientforeninger gjør masse for pasientgruppen. Du kan i alle fall møte andre som har samme sykdom og de samme problemene for eksempel i forhold til skole og jobb. Det er noen som forstår hva du snakker om. Det normaliserer din egen situasjon. Det gjør spesielt godt for dem som har kreft å møte noen som er blitt friske. Det går faktisk an å overleve. Og det er en god ting for dem som har hatt kreft, at deres erfaringer og råd kan være til hjelp for andre. Da kan det kanskje få en mening, det jeg gikk igjennom."

Et eksempel fra ungdom i Landsforeningen for trafikkskadde:

"Å være sammen med andre som er skadde, er flott. Det blir et eget samhold. Det er enormt gøy og gir inspirasjon og livsgnist."

Eksempler på pasient- og pårørendeforeninger du kan kontakte:

Landsforeningen for trafikkskadde
LEVE – etterlatte etter selvmord
Kreftforeningen


--
Informasjonen er hentet fra informasjonsheftet "Ungdom og sorg", som er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød i samarbeid med Foreningen "Vi som har et barn for lite", Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.

Informasjonsheftet er utarbeidet av Kari E. Bugge, Førstelektor i Høgskolen i Oslo og faglig leder av Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus, Eline Grelland, Pedagogisk psykologsikk rådgiver og sorggruppeleder ved Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus og Line Schrader, prosjektansvarlig og prosjektkoordinator fra Landsforeningen uventet barnedød. Last ned heftet (pdf).

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Det går utover oss barna også når foreldrene ikke er enige li...
HeiÅ miste noen nære gjør veldig vondt.  Det er jo ikke noen man kan få kontakt med igjen, men det kan være godt å prat om dem med andre og se på bilder...

Savnet er så utrolig stort, jeg ser ikke noe menig med at de er borte,..
Hei! Du har virkelig opplevde mye sorg på kort tid. Det å miste de næreste man har, som jo besteforeldrene dine var, er jo noe av det tristeste man kan oppleve, og det tar tid &a...

Hei, er en jente på 17 år som mistet bestemoren min 6.april i &aring...
HeiDet er fryktelig trist å miste en av sine nærmeste. Savnet er der ofte lenge. Det at du ikke føler det naturlig å dra til kirkegården, er helt normalt. Alle sø...