Følelser

Fra fødselen av har vi muligheter til å utvikle mange forskjellige følelser, og med forskjellig styrke. I oppveksten lærer derimot ofte barn å uttrykke noen følelser og undertrykke andre. Familiene og samfunnet ofte hvordan ulike følelser skal tillates uttrykt eller ikke uttrykt.

Følelsene hjelper en til å forstå seg selv og til å bli bedre kjent med seg selv

Det å kunne sette ord på følelser gir oss flere muligheter til å uttrykke dem og reagere i ulike situasjoner.

Snakker dere om følelser hjemme?

Har man fra barndommen av vokst opp med foreldre som kommer

med mat hver gang det har skjedd noe trist eller leit eller omsorgspersoner som forteller hva barnet skal føle eller som signaliserer hva man «bør» føle, er det ikke så enkelt å lære sitt eget språk om følelser.

Er det greit at du viser at du er sint eller lei deg?

Barn og kanskje spesielt jenter blir belønnet for å vise positive følelser som for eksempel glede, omsorg og medfølelse og ikke for å vise såkalte negative følelser som for eksempel sinne, grådighet, sjalusi og skuffelse. Skuffelse er en vanskelig følelse, fordi mange har lært at hvis en er skuffet, er det sannsynligvis fordi en i utgangspunktet ikke skulle ha ønsket det som en åpenbart ikke fikk. Sinne og sårethet er to sider av samme sak.

Det er viktig å bruke tid på å snakke om sinne. Noen jenter føler nærmest at det å uttrykke sinne er så uakseptabelt at de ikke engang for seg selv kan erkjenne at de er sinte. De greier rett og slett ikke å kjenne igjen følelsen. Derfor er det mange som vender følelsen mot seg selv ved å kalle det andre ting; for eksempel «det er meg som er teit, stygg, feit, osv.»

Sinne er et sentralt trekk ved spiseforstyrrelser:

Aggresjon tillates ikke – kanskje det ikke er rom for det, hverken hjemme eller ute. Da er det bedre å straffe seg selv; sørge for å holde aggresjonen og avmakten unna enten ved å være tom eller ved å forsøke å døyve den med mat og deretter kaste opp både maten og følelsene. Vi tror at det å erkjenne sinne og føle at man har lov til å bli sint, er veldig viktig for jenters utvikling. Det vil være med på å gjøre dem mindre sårbare.

Råd

• Bruk formuleringer som «jeg føler» og «fordi». Da vil du også lære å utrykke HVA de selv føler og HVORFOR.
• Gi rom for at du får uttrykke sinne.

Selvfølelse

I samfunnet kobles ofte tynnhetsidealet til vellykkethet. En slik kobling berører grunnleggende verdier og menneskesyn. Selvfølelse og egenverd knyttes ofte til kropp og utseende. Hvis en må streve etter en uoppnåelig tynnhet for å bli oppfattet som et verdifullt menneske, er det nedbrytende.

Det er en tydelig sammenheng mellom selvfølelse og mestring.

Hvordan du ser på deg selv, vil også i stor grad påvirke både din og andres oppfatning av deg. Selvfølelse handler om fysisk trygghet, følelsesmessig trygghet, identitet, tilhørighet, kompetanse og det å mestre oppgaver og utfordringer.

Hva er selvfølelse?

Når vi i her snakker om selvfølelse, tenker vi oss selvfølelse

som et paraplyord for: Fysisk trygghet, følelsesmessig trygghet, identitet, tilhørighet, kompetanse og mening.

Allerede fra sju–åtteårsalderen skiller barn mellom fem områder

som grunnlag for selvoppfatningen:

• skoleprestasjoner
• sportsprestasjoner
• popularitet
• utseende
• væremåte

Utseende blir mer og mer viktig, og for ungdom har opplevelsen av kropp og utseende en avgjørende betydning for selvoppfatningen.

Nest viktigst er det å være populær eller det å føle seg akseptert blant jevnaldrende. Jo mindre man ligner på idealet, desto lavere blir selvfølelsen. Dette er kanskje ikke så

rart, siden det er i den alderen de unge gjennomgår de største kroppslige endringene og det er da de skal innpasse den nye kroppen i selvoppfatningen. Særlig ungdom gjennomgår kroppslige og psykologiske pubertetsendringer som påvirker kroppens form og utseende. Mange kan derfor i en periode legge på seg eller på annen måte føle at de skiller seg ut. Det er vanlig at

jenter legger på seg fra fem til elleve kilo i tenårene.

Jenter får ofte en svært hurtig vektøkning i tenårene, samtidig som høydeøkningen avtar. For gutter er vektøkningen proporsjonal med høydeøkningen hele tiden.

Dette kan bli skremmende når tynnhet er kulturidealet. Slike idealer blir ofte overdrevet i vårt kommersialiserte mediesamfunn.

Spesielt jenter og kvinner knytter en tynn kropp til skjønnhet.

Standardene for en attraktiv kvinnekropp er snevrere enn tilsvarende for gutter og menn. I tillegg legger jenter på seg mer fett i puberteten enn det guttene gjør, fordi guttenes vektøkning først og fremst skyldes økt muskelmasse.

En slank kvinnekropp forbindes også med selvkontroll og moralsk

styrke. Motsatt formidler overvekt og fedme et budskap om grådighet, manglende kontroll og at man er mindre attraktiv i møtet med det annet kjønn. Forskning viser imidlertid at gutter/menn slett ikke oppfatter ekstremt tynne jenter som spesielt attraktive.

Dersom selvbildet og selvoppfatningen bare knyttes til utseendet og ikke til en trygg følelse av at foreldre og omsorgspersoner godtar en som den en er, uansett hvordan en til enhver tid ser ut, blir selvoppfatningen og selvbildet ustabilt.

Vi har med andre ord to typer vektproblemer:

• De overvektige som har behov for sunne, effektive og langsiktige slankemetoder.
• Normalvektige jenter og gutter som ikke trenger å slanke seg, men som derimot trenger å få justert sitt kroppsbilde og sine tynne idealer.

Også i måten en slanker seg på, er det kjønnsforskjeller. Jenter føler seg generelt sett for tykke før de starter slankingen. Gutter som utvikler en spiseforstyrrelse, har derimot ofte vært overvektige på ett eller annet tidspunkt, vanligvis i mild til moderat grad. Særlig gjelder dette ved bulimilignende forstyrrelser med overspising og oppkast.

Svært mange menn som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, forteller at de ble ertet av jevnaldrende, ydmyket offentlig, for eksempel av trenere, lærere eller foreldre, avvist av en mulig kjæreste eller til og med fornærmet rent fysisk på grunn av sin overvekt. Gutter slanker seg dessuten oftere enn jenter for å oppnå helt konkrete mål, eksempelvis en bestemt kroppsform (spesielt V-formen), et bestemt mål i idrett, eller for å unngå vektøkning dersom en idrettsskade medfører at de ikke kan trene som vanlig i en periode. Flere menn enn kvinner slanker seg for å forebygge framtidig sykdom. Noen unge gutters frykt for overvekt kan være et uttrykk for en angst for det feminine, rett og slett en redsel for ikke å være maskulin nok.

Snakk med noen

Snakk med noen! Det kan være en av foreldrene dine, helsesøster ved skolen eller legen. Det finnes også nettsteder du kan sende mail til eller hjelpetelefoner der du kan få tips eller råd om hvordan du kan gå videre.

• Oversikt over helsestasjoner for ungdom
• ung.no/oss, vår spørretjeneste
• Informasjons- og krisetelefon: 22 42 22 22

  Telefonen i Oslo er betjent mandag-torsdag kl. 0930-1530 og torsdag kl. 1800-2100. Telefonen betjenes bare av kvinner som har personlig erfaring med spiseforstyrrelser. Alle kan ringe inn.

Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS)www.iks.no har informasjon om ulike typer spiseforstyrrelser, skadevirkninger med mer.

Les mer på ung.no/spiseforstyrrelser

Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet