"Tom" er 27 år gammel og bor i Oslo. Han fikk påvist spiseforstyrrelser da han var 17, men han mener det startet flere år før.

Slengbemerkninger

- Det begynte med små slengbemerkninger, forteller Tom. – Jeg har alltid vært høy og glad i mat. Det er tøft å være stor. I tenårene tenkte jeg at jeg kunne spise det jeg ville og så kunne jeg kaste det opp etterpå.

Misfornøyd med egen kropp

I følge Solfrid Bratland Sandas undersøkelse ved Norges idrettshøgskole er halvparten av gutter mellom 12 og 18 år misfornøyd med egen kropp. Noen vil bli større, noen vil bli mindre mens andre er generelt misfornøyd med egen kropp og vekt.

Tom hadde perioder der han overspiste og kastet opp, men også perioder hvor han sultet seg.

- Jeg kunne ha sulteperioder. Da spiste jeg ingenting, bare røkte og drakk øl, sier Tom. – Jeg fikk mye positiv oppmerksomhet da jeg begynte å bli tynnere. Det gikk litt sport i det. Sykdommen gikk veldig i perioder etter hvordan jeg følte meg.

Råd til deg som lider av en spiseforstyrrelse:

• Snakk om det! Venner og familie vet sannsynligvis at du har et problem. Det er lettere for dem å gi deg støtten du trenger når de vet hva som plager deg.
• Det er nyttig å snakke med andre i samme situasjon. Du trenger ikke henvisning for å gå i samtalegruppe.
• Ta kontakt med fastlegen eller helsesøster om du ikke ønsker å snakke med venner og familie. Du kan ta kontakt med ROS direkte på telefon: 948 17 818

  eller e-post: info@nettros.no.

• Innse at du trenger hjelp. Det er få som klarer å bli frisk på egenhånd.
• Du kan ha mangel på viktige mineraler og vitaminer som kroppen din trenger. Ta kontakt med lege slik at du kan finne ut om du trenger tilskudd.

Psykologen hjalp

Etter tre år med spiseforstyrrelser begynte Tom hos psykolog.

- Jeg fikk en psykolog som jeg likte, forteller han. – Det førte til at jeg ble bedre og kunne begynne å jobbe. Mens jeg jobbet gikk det mye bedre med maten. Jeg hadde andre ting å tenke på.

Men så flyttet jobben hans til en annen by og sto uten jobb.

- Da fikk jeg et tilbakeslag og spiseforstyrrelsene blusset kraftig opp igjen. Det var ikke mulig for meg å jobbe, sier Tom. - I de verste periodene har jeg vært veldig apatisk og destruktiv. Maten var det eneste jeg følte jeg kunne kontrollere. Jeg har forstått at jeg har krav på hjelp, slik tenkte jeg ikke før.

Spiseforstyrrelser i mange år

- I ti år har det bare handlet om å overleve, forteller Tom. – Det eneste jeg tenkte på var mat og hvor feit jeg var. Jeg ble så lei av det. Nå har jeg endelig tatt tak i problemene mine, men jeg er forbannet over at jeg har hatt det sånn så lenge. Jeg kunne hatt det så utrolig mye bedre.

Han har det bedre nå. Han spiser til faste tider og har begynt å se framover. Noe som hjalp han var å begynne å snakke om problemene sine.

- I det siste har jeg snakket mye med vennene mine. De har jo skjønt at noe var galt, i perioder har jeg holdt meg mye for meg selv. Det har blitt mye lettere etter at jeg fortalte at jeg hadde en spiseforstyrrelse, mener Tom. – Nå forstår de hva som plager meg og respekterer meg. Vennene mine ble glad for at jeg kunne betro meg til dem, og jeg har bare fått positive tilbakemeldinger.

Samtalegrupper

I samtalegrupper møter du andre i samme situasjon og får aksept for at du ikke er unormal. I gruppen lærer man blant annet hva spiseforstyrrelsen innebærer og hvordan man kan gå videre for å bli frisk.

Spiseforstyrrelser - en form for kommunikasjon

I følge Nybø er spiseforstyrrelser en form for kommunikasjon. Spiseforstyrrelsen blir en måte å takle følelser og sosiale relasjoner på.

Bruker maten for å takle andre følelser

- En som gikk i gruppen min sa det veldig bra, sier Nybø. – Hun sa at "før trodde jeg det handlet om mat, men nå skjønner jeg at det handler om andre ting". Man bruker maten for å kunne takle egne følelser.

Om du lider av spiseforstyrrelser må du lære deg å hevde dine egne synspunkter på andre måter enn gjennom mat. Du må også bli klar over hvordan du bruker maten. Det kan være en lang prosses der du lærer å utrykke egne følelser. Mange som har en spiseforstyrrelse går gjennom ulike perioder. Du kan veksle mellom anoreksi, bulimi og overspising uten å kaste opp.

Snakk om det!

- Det er viktig å prate om spiseforstyrrelsen. I samtalegruppen møter jeg andre menn og kvinner som har det på samme måte som meg. Det er ikke lett å innse at du har et problem, det tok meg ti år, sier Tom - Men du må stole på at du har rett til å leve et godt liv. Spiseforstyrrelsen er rett og slett ikke verdt det.

I følge Elsa Nybø ble spiseforstyrrelser lenge presentert som et jentefenomen. Dette henger igjen i manges oppfatning av lidelsen. Spiseforstyrrelser dreier seg om følelser som jenter har tradisjonelt vært flinkere til å snakke om. Dette medfører kanskje at det er et større steg for gutter å søke hjelp.

- Når du har en spiseforstyrrelse føler du at du kommer til kort. Jenter søker generelt raskere behandling, enten det gjelder fysiske sykdommer eller psykiske vansker. Gutter har en tendens til å vente til sykdommen er blitt mer alvorlig, forteller Nybø. – Det henger igjen i mannsrollen at du skal takle tingene selv.

Værre for gutter å ha spiseforstyrrelse?

Gutter med spiseforstyrrelser opplever kanskje en dobbel skam. Gutter og menn kan ha problemer med å identifisere seg med en "jentelidelse".

- Ikke bare klarer du ikke å ha et normalt forhold til kropp og mat. Diagnosen din er også ofte forbundet med unge jenter. Sannsynligvis er det langt flere gutter og menn enn vi vet som lider av spiseforstyrrelser, mener Jan.

Mange gutter ber om hjelp hos ROS

Jan R. Moe forsto at han led av en spiseforstyrrelse når han var rundt 30 år. Nå jobber han frivillig for ROS. Det innebærer blant annet at han snakker med mennesker som lider av spiseforstyrrelser.

- Spiseforstyrrelser er absolutt ikke en jentelidelse, forteller han. – En god del av dem som ringer meg er gutter og menn. Symptomene kan være de samme som hos jenter og gutter. Det er absolutt ikke en feminin lidelse.

Søk hjelp tidlig

Jan påpeker at det er viktig å søke hjelp tidlig. En del gutter som har en spiseforstyrrelse er normalvektige og da kan det være vanskelig for omgivelsene å vite hva de lider av.

- Snakk med en venn eller foreldrene dine. Du kan også snakke med helsesøster eller fastlegen din om du stoler på dem, råder Jan.

- Om du søker hjelp tidlig kan det forkorte behandlingsperioden, sier Jan. – Det finnes ingen magisk formell. Å bli frisk av spiseforstyrrelser tar tid og resurser. Men du investerer i deg selv. Det finnes håp.

Ikke vær redd for andres reaksjoner!

Jan fikk positive tilbakemeldinger når han fortalte familie og venner at han led av en spiseforstyrrelse.

- Jeg har fått veldig få negative tilbakemeldinger. Det er ingen som har bedt meg ta meg sammen, forteller Jan. – Foreldrene mine lurte på om de hadde vært med på å utløse spiseforstyrrelsen. Det har de ikke. Jeg har også fortalt det til noen kollegaer. Det er utrolig godt å fortelle om det. Du kan kaste maska og være deg selv.

Ta kontakt med ROS

Hvis du ikke ønsker å snakke med noen i nærmiljøet kan du ta kontakt med ROS enten på telefon (Tlf. 55 32 62 60) eller på e-post (info@nettros.no). Nettside: www.nettros.no

- Å ta kontakt med ROS er det første skrittet for mange. Du kan være anonym om du ønsker det. Det viktigste er at du søker hjelp. Det er vanskelig å bli frisk på egenhånd.

Om du søker hjelp tidlig kan det korte ned behandlingsperioden.

Kilde: Rådgivning om spiseforstyrrelser

Tekst: Kristin Arnesen