Den dømmende makt - Domstolene

Den dømmende makt utøves av domstolene. Høyesterett er landets øverste domstol.

Bestemmelser om Høyesterett finnes blant annet i Grunnloven. Under Høyesterett har vi lagmannsretten. Det er seks lagmannsretter i Norge med hvert sitt distrikt. Den laveste domstolen heter tingretten. Inntil 1. januar 2002 het denne domstolen byretten eller herredsretten.

Uavhengighet

Domstolene er uavhengige organer. Det vil si blant annet si at verken Stortinget, regjeringen eller andre myndigheter kan gripe inn i dømmende virksomhet, eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantier i en rettsstat som Norge og andre land i vår kulturkrets.

Sivile saker og straffesaker

Domstolene behandler både sivile saker og straffesaker. Sivile saker er vanligvis tvister mellom private parter (for eksempel en eiendomstvist mellom naboer eller en erstatningssak), eller mellom en privat part og det offentlige (for eksempel en skattesak). Straffesaker reises av påtalemyndigheten mot den som tiltales for straffbare handlinger. Domstolen avgjør både om tiltalte har begått den handling han eller hun er tiltalt for (skyldspørsmålet), og — hvis tiltalte finnes skyldig — hvilken straff som skal utmåles (straffespørsmålet).

Saksgangen

Så å si alle rettssaker, både sivile saker og straffesaker, starter i tingretten. Men mange sivile saker må passere forliksrådet før de kan reises for tingretten. Forliksrådet skal prøve å få partene forlikt. Lykkes ikke dette, kan forliksrådet avsi dom hvis partene er enige om det og sakens verdi ikke overstiger en viss sum. Tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten av den parten som er misfornøyd med dommen, for eksempel en part som er dømt til straff. Lagmannsrettens dom kan ankes til Høyesterett, men det er slett ikke alle saker som slipper inn for Høyesterett: Gjelder saken økonomiske forhold er det bestemmelser om beløpsgrense. Dessuten skal et utvalg – Høyesteretts kjæremålsutvalg – foreta en ”siling” av alle anker. Er det sannsynlig at anken ikke vil føre frem, eller er saken ikke av tilstrekkelig prinsipiell interesse, vil saken bli nektet fremmet for Høyesterett. I straffesaker prøver Høyesterett aldri skyldspørsmålet, altså om tiltalte har begått den handling han eller hun er tiltalt for.

Menneskerettighetsdomstolen

De som mener at deres rettigheter etter Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon er krenket, kan saksøke den norske stat for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol. Dette kan de gjøre selv om Høyesterett har avsagt dom om spørsmålet. Menneskerettighetskonvensjonene ble gjort til norsk lov ved lov av 21. mai 1999.

Les også

Hvem er i rettssalen? Hvordan er retten sammensatt i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett? Hvem er de ulike aktørene, og hvilke oppgaver har de i retten? Les mer

Høyesterett Norges Høyesterett ønsker åpenhet, innsyn og kommunikasjon med alle som ønsker å vite noe om domstolen. Det er både spesiell og generell informasjon tilgjengelig. Les mer

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.


Legg inn en melding!

Ditt kallenavn

Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Spørsmål og svar

Kan dere forklare hvordan domstolene er bygd opp?
Hei I artikkelen "Den dømmende makt - domstolene" her på ung.no får du forklart dette enkelt. Hilsen redaksjonen, ung.no ...