Hva bør vi gjøre med avfallet vårt? Hva er kildesortering og gjenvinning? Og hva blir det kildesorterte materialeet brukt til?
Hva kan vi gjøre med avfallet vårt?
Det er viktig at vi tenker på hva hver enkelt av oss kan bidra med for å hindre at mye søppel oppstår og for sørge for miljøvennlig behandling av det vi kaster.
Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag, vil vi doble avfallsmengden nok en gang innen 2030. For å skaffe materialer til å kunne produsere alle produktene som ender som avfall, bruker man stadig mer naturressurser. Forbruket av drivstoff og energi øker også i forbindelse med transport og produksjon av disse varene. Dessuten fører dette til stadig mer utslipp av farlige stoffer og drivhusgasser.
Hva kan vi gjøre med det?
Det aller viktigste vi kan gjøre for å spare miljøet, er å hindre at avfall oppstår. Det gjør vi ved å la være å kjøpe ting som blir fort ødelagt. Vi kan også lage gaver eller å gi bort billetter til konserter, kino og lignende istedenfor stadig nye ting. Vi kan også bytte ting eller arrangere loppemarked..
Hva er kildesortering og gjenvinning?
Å kildesortere betyr at vi sorterer avfallet vårt og samler de forskjellige avfallstypene hver for seg for eksempel plast, glass, metall og drikkekartonger. Dette gjør at vi kan samle inn og sende disse avfallstypene tilbake til fabrikken og bruke det som råvare i produksjon av nye varer. På denne måten holder vi avfallet, eller "ressursene" i et kretsløp, og reduserer behovet for å stadig hente ut nye naturressurser.
Når disse råstoffene ikke kan gjenvinnes til nye materialer lenger, bør de sendes til forbrenningsanlegg som lager varmt vann og strøm til oppvarming av boliger og bedrifter. Ved mange avfallsdeponier samler de opp gass, og noen steder blir denne utnyttet til energiformål
Materialgjenvinning: avfallet blir sortert og gjenvunnet til nye materialer
Energigjenvinning: Forbrenning med energiutnyttelse: når avfallet blir brent og varmen utnyttet til å skape varmt vann og strøm
Hva blir kildesortert materiale brukt til?
Papir/trykksaker:
Det (genereres) brukes ca. 500.000 tonn trykksaker (aviser, blader og lignende) i året i Norge. Ca. 2/3 blir det laget nye papirprodukter eller energi av. Innsamlede trykksaker går til Norske Skog sitt anlegg i Skogn eller blir eksportert til utlandet. Aviser, ukeblader, reklame og skrivepapir blir det laget nytt papir av.
Drikkekartong:
Det ble (generert) brukt nær 20.000 tonn drikkekartong i Norge i 2001. Det meste er emballasje for melk og andre drikkevarer, men fraksjonen inkluderer også kartong med vaskepulver, puddinger og annet. Ca. halvparten ble samlet inn og gjenvunnet. Den innsamlede returkartongen blir sendt til fabrikker som lager ulike papirprodukter som permer, skilleark, konvolutter og annet papir. Ansvarlig returselskap er Norsk Returkartong A/S.
Emballasjekartong:
Det ble generert vel 30.000 tonn emballasjekartong hvert år i Norge. Med emballasjekartong menes pizzaesker, esker for frokostblanding, sko og lignende, som ikke er bølgepapp. Vel 60 prosent av det som blir brukt blir samlet inn og gjenvunnet. Av emballasjekartong blir det laget ny emballasje, papp og andre papirprodukter. Ansvarlig returselskap er Norsk Returkartong A/S.
Brunt papir/bølgepapp:
Det blir brukt ca. 197.000 tonn brunt papir hvert år i Norge. I all hovedsak blir dette brukt til transportemballasje og innpakning. Den klart største fraksjonen er bølgepapp. Gjenvinningsgraden for brunt papir/bølgepapp var over 90 prosent. Det aller meste går til produksjon av ny emballasje og resten til energigjenvinning. Ansvarlig returselskap er Norsk Resy A/S.
Plastemballasje:
Det blir brukt ca. 107.000 tonn plastemballasje hvert år i Norge (emballasje som det har vært miljøfarlige stoffer i er ikke medregnet). Ca. 80 prosent av plasten som blir brukt blir samlet inn og gjenvunnet. Av dette blir vel 20 prosent til nye plastprodukter. Resten erstatter kull som brensel i industrien. Ansvarlig returselskap er Norsk Plastgjenvinning A/S.
EPS (Isopor):
Det brukes ca. 5000 tonn EPS hvert år i Norge. Dette blir blant annet brukt til fiskekasser, men også til emballasje rundt møbler, hvitevarer og lignende. Ca. 30 prosent blir samlet inn og materialgjenvunnet. EPS gjenvinnes til plastprodukter som bygningsartikler, kulepenner, CD-covere, PC-skall og hagemøbler. Ansvarlig returselskap er Plastretur A/S.
Metallemballasje:
Det ble generert 10.000 tonn metallemballasje hvert år i Norge. Metallemballasje omfatter hermetikkbokser, aluminiumsformer og lignende. Ca. 60 prosent av denne emballasjen ble samlet inn og gjenvunnet. De mest verdifulle materialene som aluminium blir smeltet om og laget nye aluminiumsprodukter av (for eksempel bilfelger), og noe går til produksjon av binders, sykkeldeler og andre produkter av metall. Ansvarlig returselskap er Norsk Metallgjenvinning A/S.
Glassemballasje:
Det blir brukt ca.55.000 tonn glassemballasje hvert år i Norge. Dette er flasker, syltetøyglass og glassemballasje for en rekke andre varer. Ca. 90 prosent blir samlet inn og gjenvunnet. Noe går til produksjon av ny glassemballasje, men en del går også til produksjon av nye produkter. Eksempler på dette Glava isolasjon, glassbetong (flott dekorstein til gulv og fasader) og andre byggevarer. Ansvarlig returselskap er Norsk Glassgjenvinning A/S.
Farlig avfall:
Med dette menes oljeholdig avfall, malingsrester, lakk, lim, kjemikalier, tungmetaller, bilpleiemidler, løsemidler med mer. Elektrisk og elektronisk avfall, EE-avfall, inneholder også farlig avfall (se avsnittet under). Det oppstår nær 680.000 tonn spesialavfall hvert år i Norge utenom EE-avfall. Ca. 50.000 tonn av dette vet en ikke hva som skjer med. Dette er ulovlig. Noe blir trolig kastet i vasken eller i toalettet, og noe blir lagret på uforsvarlig måte. Det er svært viktig at farlig avfall blir levert på riktig måte. Innsamlet avfall blir forsvarlig tatt hånd om. Noe blir brent med høy temperatur og god rensing, og noe blir nøytralisert og langtidslagret.
Elektrisk og elektronisk avfall:
Det ble i 2001 kastet ca. 130.000 tonn elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) i Norge. Ca. halvparten av dette ble samlet inn igjen. EE-avfall er alt som trenger strøm for å fungere, samt kabler og ledninger. Dette avfallet inneholder stoffer som er skadelige dersom de kommer ut i naturen, blant annet kvikksølv, PCB, kadmium, bly og brom.
Samtidig inneholder EE-avfall en hel del verdifulle metaller. Det som ikke er farlig eller ikke kan materialgjenvinnes blir i stor grad brent med energiutnyttelse. EE-avfall skal leveres til butikker som selger den typen produkt det gjelder, eller til kommunen eller avfallsselskapet. Ansvarlige returselskap er RENAS AS (bl.a. el-motorer, el-maskiner, el-verktøy, lamper, ovner og lysstoffrør og sparepærer), Elektronikkretur AS (bl.a. lydanlegg, TV-er og PC-er) og Hvitevareretur AS (bl.a. kuldemøbler, komfyrer og hårfønere).
Bokser og plastflasker med pantemerke :
Det blir årlig solgt ca 200 millioner bokser med drikkevarer i Norge i 2001. Ni av ti av disse blir samlet inn igjen, og nordmenn er dermed verdensmestere i panting. Boksene blir smeltet om og brukt til nye bokser. Bruken av engangsflasker i plast har økt kraftig, og det blir brukt mer enn 30 millioner slike flasker i året. Åtte av ti plastflasker med pantemerke blir samlet inn igjen. Det blir blant annet laget fleecegensere av disse. Ansvarlig for innsamlingen er Resirk A/S.
Kasserte dekk:
Det blir samlet inn 35.000 tonn kasserte dekk hvert år i Norge. Det er omtrent like mye som blir solgt, og innsamlingsgraden er dermed 100 prosent. De innsamlede dekkene går til gjenbruk, material- og energigjenvinning. Utrangerte dekk blir brukt til produksjon av veiunderlag, støyvoller, deponioverdekning, sprengmatter m.m. Noe blir også brukt til energiformål, og brennverdien i bildekk er like god som i kull. De beste dekkene blir eksportert til normal bruk i Øst-Europa og Afrika. Ansvarlig returselskap er Norsk Dekkretur AS.
Blybatterier:
Ca. 15.000 tonn blybatterier blir solgt hvert år i Norge. Dette gjelder større blybatterier fra biler, maskiner og lignende. Ca. 95 prosent av dette blir samlet inn og levert videre til gjenvinning i Sverige og England. Batterikassen blir brukt som råvare i plastindustrien og noe går til energigjenvinning. Det lages blant annet videokassetter, isskraper og hagemøbler av slik plast. Batterisyren blir nøytralisert og uskadeliggjort. Blyet i batteriene blir viderebehandlet og brukt i nye batterier. Ansvarlig returselskap er Batteriretur A/S.
Hvor skal du kaste søpla di?
Ønsker du å vite hvor du kan kvitte deg med ditt avfall kan du besøke nettstedet sortere.no. Her kan du skrive inn type avfall og hvor du bor, så viser de vei.
Avfallsskolen
Hjelp Hege, Helge og Viktor vaktmester med å rydde opp. Finn ut hvordan avfall gjenvinnes på en god måte. www.loop.no
Kilde: Loop.
LOOPs stiftere er returselskapene Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong, Elektronikkretur, Hvitevareretur, Norsk Dekkretur, Resirk, RENAS, NorskMetallgjenvinning og NorskGlassgjenvinning.
(11/06/2010)
Tilleggskommentarer fra brukere
Aron P
16/05/2006 - 09:45
Det er viktig at det blir tatt vare på miljøet, og det er viktig med mange kildesorteringer mange steder.
Me
28/05/2006 - 11:30
Hos meg kjeldesortere me itje. Me sortere jo flasker og farlig avfall, men me gjørr itje det me kartonger osså videre.
Ida
16/09/2006 - 15:26
Trukke det er noen som bryr sæ lissom
meg
09/10/2006 - 12:58
er d så farlig? trur mye av det vi sorterer havner i samma haugen tilslutt
Perrern
09/10/2006 - 13:15
Det jo bare slit å drive med denne kjildesorteringa, og for å referere til Ida:" trukke det er noen som bryr sæ lissom!"
makduck
25/11/2006 - 15:56
Dette er jo spredning av feil informasjon, egg kartonger skal ikke i papiravfallet som dere har informert om over her. "Emballasjekartong:"
Dette er vel ett av de feilene de fleste folk her til lands gjør feil under sorterings prosessen.
Men så lenge eggprodusentene ikke trykker dette på kartongene sine, så er det også vanskelig for forbrukeren å finne ut av dette. Det minner om papp, og derfor blir det kastet i papiravfallet.
Håper dere retter opp i feilen, takk! :)
sølvi
13/12/2006 - 16:38
d e bra at dåkker oppfådre t at vi ska ta vare på miljøe å sånn, men den kildesorteringa e æ ikke helt me på..
d hadde væt grett om vi kildesorterte om de for.eks. hadde kommet en søppelbil å henta metsøppla å vidre, men d jør dæm jo ikke. ka e vitsn å stå å sortere søppla når dæm tar å knør alt i en svær donge?
de e botkasta ti å arbei spør du mæ....
Hei!
Hvor er det vi skal levere kartong?Koste det noe..
Sigrid =)
21/03/2007 - 14:00
Denne siden gir bra info om Kildesortering. Det er en av dei tingene vi ungdommer trenger å lære mer om !! :) No fro tiden jobber eg med en oppgave om akkurat dette.. Denne siden kom til stor hjelp !!! :):):)
mon
16/05/2007 - 13:17
dette var en lærerik side. fin å bruke i skolearbeidet.
tjaaa
10/09/2007 - 19:44
når melkekartongavgiften kom, sluttet vi å sortere dem.. Avgiften skulle visstnok få oss til å levere inn flere melkekartonger... Ikke f***!
Late, inkompitente, dumme ungdommer. Er dere klar over hvilke konsekvenser det får for naturen dersom dere "driter i" dette? Er dere klar over hvor viktig naturen er for planeten - hvor hver og en av dere? Har dere ikke sett naturens skjønnhet og verdi?