Hvor mange venner har du?

Utroleg skuffande korleis dine såkalte venner bare kan svikte en. Har opplevd flere gonger at eg er den einaste som prøv i vennskapet, og som alltid må ta kontakt.Nå ha eg nokon venniner, men det er berre ein eg stolar heilt på.. Dessverre treffes vi ikkje så ofte, så føler meg ofte aleine:(

Det sies at det er et ufattelig antall ensome unge og voksne i norge. Bedre blir det ikke med samme utvikling.

Hadde to gode venner helt til vi startet på ungdomsskolen. Vi var sammen i starten men etter en stund begynte de å hange med andre så nå har de begge en venn/bestevenn som de er med hele tiden og de har ikke tid til meg. Kommer jeg bort til dem virker det som de overser meg :-< Så vert friminutt er jeg alene eller sitter alene på bibiloteket og bare venter på at det skal ringe inn.

Slitter også med å få meg venner :-

Ingen vil være min venn bare fordi jeg er litt sjenert, fordi jeg ikke er kul og fordi jeg ikke drikker alkohol! Men når jeg tenker meg om så er det de som er ukule som har den holdningen. Jeg er bare meg selv og det får folk respektere!

hVa eller hvor går man vis man er veeeeeldig ensom??

æ har ingen vænna. hadd det før, men bestevennina mi sa at ho ikke villa vær vennen min mer og at æ va støgg. også va det non andre vænna som sa det samma bære på ein litt ber måte. så no har e ingen vænna ingen æ kan stol på ingen æ kan fortell hemmligheta te. ingen æ kan ha det gøy sammen med. (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få svar)

hva er en venn?

Jeg hadde 2 supergode bestevenner, men har sklidd fra hun ene pga drama, forskjellige venner og ting jeg ikke kommer på nå, men hun ene er jeg super glad i, forteller alt til og er virkelig til å stole på. Man tenker kanskje. haha hun har bare 1 god, 2 gode? 3 gode? det var lite, men tenk deg om. Fordi jeg har masse venner utenfor, en gammel gjeng jeg hele tiden var sammen med før. Jeg kan ringe de når som helst, men jeg vet jeg ikke blir inkludert på den samme måten som de gjør med hverandre nettopp fordi de er bestevenner. I ferien kjeder jeg meg ganske ofte. Ofte fordi jeg ikke kan ringe folk å bare være ''1og 1'' med de. Det er det bare noen jeg kan med. Jeg har en annen venninne også som jeg stoler på og som jeg har det fett med, men vi er litt forskjellige når det kommer til det å være utadvend og det å være sosial. Jeg liker å være sosial, hun foretrekker å være litt mer med familie etc. noe jeg respekterer fullt! Så har vi gjengen i klassen min. Jeg kom i en ganske rar klasse hvor jentene er litt anderledes fra meg, men de har inkludert meg, sagt jeg er en av gruppa og vi har filmkvelder, baker pepperkaker osv. Men de er ikke like utadvendte som meg og det synes jeg er litt dumt fordi jeg liker å være mye ute med andre. Så sånn sett har jeg mange venner. Noen sier jeg mer til enn andre, og familien min er super. Så for dere som ikke har venner, eller som føler dere ensomme. Bare vent til els videregående. det er da jeg tenker jeg kommer til å skaffe en virkelig flott vennegjeng som består av både jenter og gutter, men for nå er det slik som det er. Jeg føler ofte med dere, selvom jeg driver å sier hvor mange venner jeg har er det også mulig for oss å føle oss ensomme. fordi vi savner noe. jeg mener ikke å ikke sette pris på vennene mine eller være kresen, fordi man blir jo aldri fornøyd, men bare stå på og vær det selv, by på deg selv(på en god måte) og ikke vær redd for å ta intiativ til å spørre andre om å være med, for du kan bli overasket :)

Jeg har mange venner og bekjente, og har ikke problemer med å være sosial. Men i det siste har jeg mistet de aller nærmeste og viktigste vennene mine, som jeg har kjent siden jeg var liten.. Det er veldig surt. Det føles nesten som å bli dumpet av en kjæreste man har hatt i 10 år. Det er helt jævlig egentlig, for nå står jeg alene - selvom jeg har mange venner. Uff.

Jeg har få gode venner. Trodde jeg hadde funnet bestevenninna mi, men oppdaget at alderen skilte oss, de to åra som ikke skulle ha vært der i grunnen. Hun er 18, jeg 16..... Triste greier, men har hu ennå til å kunne ringe, heldigvis

jeg føler at jeg mister venner fortere og fortere. den eneste som jeg snakker med er moren min (føler meg velsignet for å ha en mor som forstår meg), det det som egentlig reddet meg ordentlig var kampsport. jeg trener 5-10 timer i uka og føler meg mye bere. endorpfiner (eller noe sånt) er det man får av trening og er som naturlig lykkedop. pluss at kung fu klubben er som en familie, det er nesten alltid noen der som du kan snakke, slappe av med eller trene med. vi holder til i veitvedtsenter kjelleren i oslo og eier vårt eget lokale. (Kungfu. no)

har forsåvidt mange kompiser, men ingen venner, jævla trist må e si :/

Ja, hvorfor finnes det ikke et sted for oss ensome som sitter hjemme hver jævla dag, hele dage, 24/7??

Jeg har bare en venn som jeg føler jeg kan stole på, ellers vil jeg ikke ha noen venner, hører hele tiden at andre jenter i klassen baksnakker "vennene" deres så fort de ikke er der.

Jeg har bare 2 venner som jeg kan fortelle hemligheter til. Men de ser ut til att de ikkje har så mye tid til meg. Dei andre jentene roper ut alt jeg sier midt i timen. Jeg sier ikkje så mye i timane men det har blitt bedre fra 8 klasse til 10. 1-7 blei jeg små mobba av gutane. Dei synst jeg gikk rart og slo av og til med pinna eller kaste små stein. Det var en gutt jeg likte å vere sammen med. Vi var bestevenna men fra omtrent 6 klasse begynte nesten alle i klasse å seie att vi var kjærestar og lage kysse lydar. Jeg mista kontakta med han og seier knapt hei når vi møtest i korridoren eller noke anna. No har jeg nye snille guttar i klassa men er fortsatt ikkje den mest populære. Dei fleste jentene i klassa dreg til nabobydga for å sjekke opp gutane på natta eller drikke og røyke. Hun ene som jeg kan fortelle hemelighetar til værkar heilt desperat etter å få seg kjæreste:( Det er det einaste ho tenke på(omtrent). Det er ikkje mi greie so jeg prøver å holde meg utenfor. Er det noen triks eller råd for å skaffe seg flere GODE venner slik att jeg ikkje treng å kjede meg sånn?

Hei alle sammen. Hvis alle vi som ikke har noen venner gikk sammen og ble venner, da hadde vi hatt mange venner da!

Jeg har vel ikke sånn kjempemange venner. Jeg har ei kjempegod venninne som jeg føler jeg kan si alt til. så har jeg vel en 7-8 gode venner, men som jeg ikke betror meg så mye til.

har 2 gode venner (kan stole 130%) på dem har aldri hørt noe æ har fortalt komme ut fra dem. ellers har jeg en del kammerater ( folk du er med å har det artig med men ikke kan være helt ærlig med)

jeg har bare 6 gode venner ...

Jeg har noen nære venner. Noen ikke så nære. Og jeg er fornøyd med det. Jeg har spesielt 1 venn, som sitter meg nær og som jeg er veldig glad i!

Jeg er ikke en av de "kule", så derfor har jeg ikke venner :(

Jeg har omtrent 3 gode venner, som jeg er mest sammen med, også har jeg circus 90 andre venner, som jeg går på håndball/fotball/trener sammen med, eller bare er med på skolen. det er kjempe koselig

Kan noen være så vennlige å definere ordet "venn".
Det er da, etter som jeg ser det, meget individuelt hva en legger i ordet.
Det at jeg hilser på personene fra klassen min når jeg møter dem i byen, betyr ikke at jeg kaller dem venner liksom.

Jeg er 12 år og jeg har INGEN venner. Ikke i klassen, ikke på skolen, ingen plasser :(
(red: du kan skrie inn til ung.no/oss og få svar)

Cathrine, kjære deg:
Hvor "fant du" disse vennene? For min del virker de ikke som spesielt gode venner (ikke at jeg skal dømme for jeg vet jo ingenting). Kanskje du burde "teste dem" litt. Fortell dem noe litt hemmelig, og se om du kan stole på dem. Bør jo ikke være sånn kjempehemmelig ;) .. kan du da ikke stole på dem, så kanskje du kan begynne med noe på fritiden eller noe. Da får du mest sansynlig nye venner :) I've been where you are now, I think ;D

Jeg på min side har ca en 300 ++ venner nå... Men det er nå, og det hakke alltid vært sånn, så ikke tro jeg ikke har møtt motgang ;D

Det er utrolig, egentlig.
Her har jeg sittet, og lest alle sine kommentarer. Noen beskriver mine venner HELT likt. Jeg har mange venner, men bare noen få, gode venner. Men jeg kan egenentlig ikke stole på noen, viss jeg er ærlig. Kanskje en, av og til. Gleder meg når jeg finner mine trofaste, gode vennene som jeg kan stole på :)

lol, enig med deg stian! venner, pøh..

Venner? Pøh, venner svikter når du trenger de mest.
fuck de.

jeg har ingen virkelige venner, men fantasivenner har jeg. jeg er så lei av livet, hver dag får jeg høre at jeg ikke duger, at jeg er stygg, og at jeg bare skal gå å henge meg selv. jeg vet rett å slett ikke om jeg orker mer nå. jeg har prøvd å ta selvmord 4 ganger, men har ikke lykkeds. jeg hater livet mitt, INGEN er glad i meg, ikke en gang mamma og pappa. det er ingen jeg kan betro meg til bortsett fra ung.no . denne siden reddet mitt liv. jeg misunner dere som i det heletatt har 1 venn. dere som er populære må virkelig ha det fantakstisk! (red: skriv til oss igjen, du ung.no/oss) :) flott at du bruker oss, håper du kan få hjelp til å komme deg videre og å komme i snakk med noen der du bor også)

gerit . men hva er en venn da ? er det bare den lille gjengen du er med i på skolen og sånn ? eller er det de du kan fortelle alt til ? er det de du tror du er venn med, men som ikke ser på deg som en venn ? er det de som prøver alt for å bli venn med deg, eller bare de du snakker med noen ganger ? er det de du ser hver dag, eller de du aldri har møtt før, men som likevel du prater med hver dag ? er det kusine/fetter eller familie, voksene, lærere og andre tillitspersoner ? er det folk som er venn med dine venner ? de som kaller deg 'bestevenn' ? de du ber i bursdager men som likevel baksnakker deg ? de som lyver ? de som gir deg jule/sommer gaver . de du går til med prøblemene dine ? de du aldri helt kan stole på ? eller er det noen fra mange andre skoler ? er det de du er sammen med på trening/skoler men aldri mer ellers ?

ærlig : jeg vet ikke hvem mine egene venner er ! jeg vet ikke hvem jeg skal invitere hit og dit . hvem som inviterer meg . hvem jeg skal spørre om ting jeg lurer på . hvem jeg skal gi gaver til osv ...

Jeg har to-tre bestevenner også har jeg en del venner utenfor der. Jeg er veldig glad i dem alle!!

Har masseee venner og er kjempe glad i alle sammen!
blir kjnet med folk hele tiden og elsker det!
:D

Jeg har ingen virkelige venner . Trist, men sant

Hadde 8-9 venner helt til alle ble ''Partylion's'' og drikker seg fulle vær helg og flyr med nye damer vær uke (noe jeg ikke har stort behov for),
Men nå har jeg flytta og har bare en venn igjen =/ Alt jeg ønsker med er en rolig jente å dele live med...
Viser seg at det ikke er mange av dem på min alder, trist med sant hehe


Mvh.
G 17

Jeg har en bestevenn som har flytta. 1 god venn som jeg skal bli bedre kjent med nå, og en falsk "venn".

jeg har mange bestevenner

sjekk på facebook, der står det antall venner du har..=P

jeg har ingen venner lenger.. =( usynliog er jeg

hei! det er godt jeg ikke er den eneste her. jeg er meget sosial av meg, hadde mange venner før. men etter vært har det lix ikke blitt noe mer. folk bare vokser fra hverandre. hadde noen få venner er nå forleden, men nå har jeg ingen. ikke en gang en familie å snakke med.

Jeg trodde jeg hadde bestevenniner, men jeg har funnet ut at nå er jeg drittlei av deres jævla egoisme! Tenker kun på seg selv, sminke, hår og seg selv! Jævla drittunger, verden sirkulerer ikke rundt dere!! Det fins andre folk her i verden også!!

Jeg har ingen venner. Er så lei.. Orker ikke å prøve å være positiv lenger... Håpløst.. Jeg er luft..(red: du kan få hjelp hos ung.no. Gå inn på ung.no/oss, her kan du få støtte og svar på dine spørsmål)

Hei, noen som har noen gode råd? Skal flytte og da altså begynne på ny skole...Gruer meg.. Trenger noen råd..

Har det på samme måte som deg,Sweety. Har begynt på en ny skole og føler meg ofte veldig aleine i blant. Jeg er også velidg sjenert og det er sikkert ikke så veldig lett å bli kjent med meg, men jeg skulle ønske noen kunne prøve.

Jeg føler meg ofte ganske ensom, har bare en venn fra klassen, og det er ingen god venn:( Jeg har mange venner som går i parallell klassen, men jeg føler meg ofte ensom:( det er kipt:(( man står egentlig helt alene i verden, selv om det ikke virker slik på mange!

Jeg har ingen bestevenninne lenger. hun svikta meg og kommer sannsynligvis ikke tilbake..
men jeg har fortsatt noen nærme venner, men det er et lite tomrom i hjertet mitt..
hva skal jeg gjøre? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/omoss)

Jeg føler meg veldig ensom.. Men problemet er at ingen skjønner det, ingen i familien og sånt.. men jeg lengter etter de gamle vennene mine jeg hadde, før jeg flyttet! men jeg kan vel ikke gjøre noe med det :'(

man trnger liss ik så mange venner,bare de er ekte venner ;)

bestevenner og venner er en veldig viktig del av et liv.uten beste venner og gode venner blir det så tomt.Det er også viktig med og gi og få omtanke og omsorg og virkelig være der når de er syk eller du og få hjertevarme og for og ettter hverandres behov og ha noen og komme til uansett om du trenger det eller ikke og samtidig som du har ditt eget liv og gå etter og de har sitt eget.Hvis d skjer noe så er det alltid godt og vite at du får beskjed og det er god og bli inkludert og at du kan være deg selv.,enten de har kjæreste eller ikke .og få være med i store og små koselige annledninger og høytider med dem utenom familie og søsken og i gleder og sorger.Har gjort meg mange efaringer og det og miste gode venner eller bestevenner også i død er forferdelig og vondt.men da er det godt hvis man har de gjenværende venner og folk som ta vare på deg og gir deg tid og støtte og uansett hva det måtte være i sorg og glede.og ikke være avisnde .men at det går begge veier og ikke at den ene ikkke gjør noe men at begge gjør gode ting fo hverandre .etter hverandres ønsker..selv om man mister vennskap i og utenfor din krets eller sirkel og at det er vanskelig og finne noen .og man føler at det er bare og gi opp .så la det gå tid og så en dag kommmer det kanskje andre enn de du hadde tenkt og ville være med og at ting ikke ble sånn man hadde tenkt og at det er vanskelig og gi slipp på de man føler seg knyttet til selv om de vennskapene ikke fungere ,så ikke gi opp selv om det er tungt..vi må kunne være uenig i ting og finne løsninger i et vennskap når det er problemer og trøst og ikke godta alt for enhver pris.man kan også ha vennskap som er greie ,men som ikke er nærme men da er det godt og ha noen nærme, som du kian kose deg extra med.ennten det er gutter eller jenter menn og kvinner.Håper og ønsker alle gode folk gode og lykkelige vennskap og bekjentskaper og gode verdier og holdninger er også nøkkelen til noe som er bra.stor klem og håper dere finner de vennskap som er ettter deres behov og med ærlighet går det ikke med den eller de så vil det nok kanskje kommme andre.når noen faller fra eller svikter og eller er stygg mot noen.kjenn etter i hjertet og ta en dag om gangen. gode mennsker fortjener bra vennskap.råder andre som ikke har noen og at det er vanskelig og har man mulighet er en hund en bra ting mot ensomhet og man kan få venner via hunden også jeg har venner som er som søsken for de nærmeste.

hæ?

hei:) jeg har ei bestevenninne. håper hun ser på meg som bestevenninna si enda da=/ er usikker.
jeg ser hennes godhet enda ialefall.
hun prøver å skaffe seg et image ved å henge med 18 åringer å dra på fester å drikke seg dritings.
hun er selv 14 år nå. Hun liker en 18 åring & håper på å bli kjæresten hans. Vi har vært bestevenninner i 7 år nå. Hun synes jeg maser fælt. Jeg selv mener det er fordi jeg bryr meg om henne. jeg er en type som ikke liker så godt fyllefester. jeg føler meg uttafor & er ikke så sosial.. Føler hun velger å leve feil jeg=/ nå tror jeg hun etterlater vennene sine fremfor fyllefester. det er synd, for hun er virkelig en god venninne. Vi snakket om alt & jeg elsket vå være sammen med henne. :) nå vet jeg ikke lenger HVA jeg skal gjøre. vet hun fortsatt er ei usikker jente inni seg som ikke helt vet hva hun skal gjøre. elsker henne så mye!. det er fælt. føler jeg ikke har gjort noe dumt mot henne. kanskje hun bare trenger litt tid på seg?. håper hun fortsatt vil være sammen med meg hvis det går en stund før vi snakker sammen igjen. hun betyr så mye for meg. vil ikke miste henne