Jente:Foreldra mine virker lykkelige og da er det fint at de er skilte og har fått nye kjærester. Før klarte jeg ikke å akseptere at de hadde nye kjærester, men etter som tiden gikk, ble det mye enklere.

Her er du: Forsiden»Tobakk»Fakta om snus

Emne

Tobakk

Fakta om snus

Snus består av mørke tobakkssorter blandet med vann, salt, smaksstoffer og pottaske. Blandingen virker som lut på tannkjøttet og framkaller etseskader der prisen legges. I dag er snus forbudt i EU/EØS, med unntak av Norge og Sverige.

Vote:

Snuser eller røyker du?

Quiz:

Hva vet du om tobakk? #2

Hva vet du om rusmidler?

Hva vet du om tobakk?

Røyketelefonen: 800 400 85
Man–fredag: 0900-1800

Burde snus være forbudt også i Norge?

ung.no - offentlig og kvalitetssikret

Snus har i likhet med annen tobakk 18-års aldersgrense.

STERKE SAKER

Snus inneholder mer enn 2500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin. 31 stoffer i snus er identifisert som kreftfremkallende. Hvor mye nikotin man får i seg avhenger av type snus og hvor lenge man har den i munnen. Akkurat som røyk er snus sterkt avhengighetsskapende.

HELSESKADER VED SNUSBRUK

Tenner:

På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Etter en stund begynner tannkjøttet å trekke seg unna. Det fører til at tannhalser og røtter kommer til syne og blir veldig utsatt. Det kan igjen føre til ising og hull.

Munnhulen:

Etter en kort stund med snusing begynner kjøttet i munnhulen å bli rødt og irritert. Etter en litt lengre stund blir kjøttet hvitaktig og fortykket. Etter enda en stund blir kjøttet rynkete, gulbrunt med sår og sprekker. 40-70% av de som snuser får noe som kalles "snuslomme". Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir lagt. Dette kan bli som normalt igjen når du slutter å snuse.

Kreft:

EU og WHO har klassifisert snus som kreftfremkallende. Bukspyttkjertelen og spiserøret er mest utsatt.

Sukkersyke:

Det er en mulig sammenheng mellom snusing og utvikling av sukkersyke (diabetes type 2) og overvekt.

Skjelett og muskler:

Én studie av norske soldater viser at når du snuser øker sjansene for skader ved fysisk trening. Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. Blir du skadet er det også mulig at det tar lenger tid å bli frisk igjen.

Høyt blodtrykk:

Snusen inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen og at pulsen stiger. Dette fører igjen til høyere blodtrykk. Nivåene forblir høye så lenge du har snusen i munnen. På grunn av dette kan bruk av snus for personer med hjerte- og karsykdom eller høyt blodtrykk trolig være særlig uheldig. Studier har vist at bruk av snus gir økt dødsrisiko ved hjerteinfarkt.

Hjerte- og karsykdommer:

Høyt blodtrykk kan bli resultatet av snusing. På lang sikt kan det bidra til utvikling av alvorlig hjerte- og karsykdom. Kolestrolet i kroppen øker også i takt med ditt snusforbruk, dette er farlig for alle hjerte- og karsykdommer.

Graviditet og snus:

Hvis gravide snuser går nikotinet over i fosterets blod. Dette kan medføre at barnet blir født for tidlig eller får lavere fødselsvekt. En studie fra Sverige tyder på at bruk av snus under graviditet også øker risikoen for svangerskapsforgiftning.

MYTER OM SNUS

"Snus inneholder små glassbiter.."

Feil:

I snus finnes det små saltkrystaller, disse ligner på glassbiter. Saltkrystallene risper ikke opp slimhinnen, men irriterer den. Saltet gjør også at blodtrykket øker. Du har sikkert hørt at for mye salt ikke er bra for kroppen.

"Snus er ufarlig i motsetning til røyken"

Feil:

Snus er mindre skadelig enn røyk, men alikevel 1000 ganger mer skadelig enn vanlige husholdningsvarer som ost eller yoghurt. Både snus og sigaretter inneholder betydelige mengder nikotin og andre farlige, kjemiske stoffer.

"I våre dager får man jo kreft av alt mulig.."

Feil:

Nei, man får ikke det! De viktigste årsakene til kreft er tobakksbruk, feil kosthold, soling og overdrevent alkoholforbruk.

"Snus lages av restene av sigaretter og sigarer"

Feil:

snus lages av en helt annen type tobakk

SNUSENS HISTORIE

Historien om snus, for Europas del, begynte med at Columbus "oppdaget" Amerika. Han var den første til å beskrive bruk av tobakksplanten. Indianerne, derimot, hadde nok snust denne planten i årevis.

Snus vanlig blant fiffen

En av Columbus medreisende, den franske ambassadøren Jean Nicot, tok med seg frø av tobakksplanten før han dro hjem. I Paris dyrket han fram tobakk og framstilte snus. De første som brukte dette var hoffet til dronning Catharina av Medici på midten av 1600-tallet. De la ikke inn en pris under leppa, men snuste tørrsnus inn i nesa. Det var vanlig å oppbevare tørrsnusen i snusdåser som var utsmykket eller i gull og sølv. Snusdåser var populære gaver i de fine kretsene.

Soldater som hadde deltatt i tredveårskrigen tok med seg snusen til Sverige på slutten av 1600-tallet. På 1800-tallet var det tre snusfabrikker i Sverige og våtsnusen ble vanlig. Idag er det Sverige og USA som er de største eksportørene av produktet. I EU/EØS er snus bare tillatt i Sverige og Norge. I Danmark er det et delvis forbud; løssnus er tillatt. De andre landene ønsket ikke å innføre enda et nytt og helseskadelig tobakksprodukt. I tillegg sier New Zealand, Israel, Australia og Hong Kong klart nei til snus. Det ser relativt mørkt ut i framtida for snusen...

AVHENGIGHET

Nikotin er et stoff det er lett å bli avhengig av. Nikotinet i snus blir tatt opp i blodkarene i munnens slimhinner og ført med rundt i kroppen. Det tar kort tid fra du legger en porsjon snus i munnen til nikotinet når hjernen. Når det skjer, frigjøres stoffer i hjernen som både kan ha en beroligende og stimulerende effekt. Det er denne virkningen som gjør deg avhengig. Etter hvert utvikles en toleranse for nikotin og de positive effektene avtar. Det betyr at du vil trenge mer og mer for å få den effekten du ønsker. I tillegg vil man kunne oppleve ubehag og trang til nikotin de periodene man ikke bruker det.

Den fysiske avhengigheten merker du spesielt når du slutter å snuse. Da kan du få abstinensplager som hjertebank, kaldsvette eller hodepine. Mange blir også irritable, trøtte, rastløse, deprimerte eller engstelige. Plagene er vanligvis verst de første to til tre dagene etter at du har sluttet. Etter to til fire uker er plagene som regel borte.

SNUS OG TRENING

Når du legger inn en porsjon snus stiger både puls og blodtrykk. Nivåene forblir høye så lenge du beholder snusen i munnen. De som snuser kan merke at det føles tyngre å yte maksimalt under trening og i konkurranser.

Nikotinet i snusen gjør at blodårene trekker seg sammen og øker motstanden for blodstrømmen. Når blodtrykket stiger må hjertet arbeide hardere og du får dårligere kondisjon.

Spør Røyketelefonen

Har du spørsmål om snus bruken av den eller vil du spørre noen om avhengighet?
Ring Røyketelefonen: 800 400 85
Åpningstider: mandag–fredag: 0900-1800
helsedirektoratet.no/tobakk

VIL DU SLUTTE?

Det går fint å slutte med snus. Først og fremst må du ønske å slutte. Utfordringen er å ta det endelige valget: Forslag til slutteoppskrift

Kilde: Helsedirektoratet.

Tilleggskommentarer fra brukere

Her kan du kommentere artikkelen.

08.02.2012 02:37

Josefine

er det den samme følelsen eller reaksjonen hvis jeg snuser med kjønnsleppene?

Ditt kallenavn
Din kommentar (HTML-tagger fjernes) Ingen har lagt igjen kommentar til denne artikkelen - bli den første!

Fakta om snus

STERKE SAKER

HELSESKADER VED SNUSBRUK

Tenner:

Munnhulen:

Kreft:

Sukkersyke:

Skjelett og muskler:

Høyt blodtrykk:

Hjerte- og karsykdommer:

Graviditet og snus:

MYTER OM SNUS

Feil:

Feil:

Feil:

Feil:

SNUSENS HISTORIE

Snus vanlig blant fiffen

AVHENGIGHET

SNUS OG TRENING

VIL DU SLUTTE?

Tilleggskommentarer fra brukere

Spørsmål og svar

Still oss et spørsmål

Hvordan bruker du PC i skoletimene?

Trygg og smart på nett

Er du en god venn?

Samenes festdag