Gut 16:Hei, eg må faktisk flytte hjemmefra no til neste semester. Skulen eg må gå på for å få utdanninga eg vill er 2.5 time fra mor og far. Har skaffet meg ein hybel. Eg kommer altså til å bo alene og ser f...
Her finner du svar på det meste
- » 5 på gata
- » Adopsjon
- » Aldersgrenser
- » Alkohol
- » Arbeid
- » Asylsøkere
- » Barnevern
- » Bistand
- » Bolig
- » Chat
- » Demokrati
- » Dine rettigheter
- » Diskriminering
- » Diskuter
- » Doping
- » Ekteskap
- » Europa/EU
- » Film/TV
- » Fjellvett
- » Flytte hjemmefra
- » Forbruker
- » Forelskelse
- » Forsikring
- » Frivillig arbeid
- » Funksjonshemning
- » Førerkort
- » Graviditet
- » HIV/Aids
- » Hjelpetjenester
- » Homofili
- » Husdyr
- » Hør HER!
- » Identitet
- » Idrett og trening
- » Innlegg
- » Kildekritikk
- » Kjønnsidentitet
- » Kjønnslemlestelse
- » Kjøpepress
- » Konfirmasjon
- » Konfliktløsning
- » Krig og fred
- » Kriminalitet
- » Kropp og helse
- » Kultur
- » Likestilling
- » Lov og rett
- » Mat og kosthold
- » Menneskehandel
- » Miljø
- » Minoriteter
- » Mobbing
- » Mobiltelefon
- » Musikk
- » Nettvett
- » Noveller
- » Omskjæring
- » Organisasjoner
- » Politi
- » Prevensjon
- » Problemer hjemme
- » Psykisk helse
- » Pubertet
- » Quiz
- » Rasisme
- » Reise
- » Reklame
- » Religionsfrihet
- » Ressurser
- » Ris og ros/ung.no
- » Rusmidler
- » Russetid
- » Samer
- » Seksuelle overgrep
- » Sex og samliv
- » Shopping
- » Sjøvett
- » Skilsmisse
- » Skolehverdag
- » Slanking
- » Sorg
- » Sosialhjelp
- » Spill
- » Spiseforstyrrelser
- » Stat og kommune
- » Statistikk
- » Stipend/støtte
- » Studier i utlandet
- » Tester
- » Tobakk
- » Trafikkregler
- » Tvangsekteskap
- » Ung makt
- » Ut i verden
- » Utdanning
- » Valg
- » Vennskap
- » Verneplikt/forsvar
- » Vold
- » Vote
- » Yrkesvalg
- » Ytringsfrihet
- » Økonomi
Hvordan kan du støtte en venn i sorg?
Det er ikke lett å vite hvordan man skal oppføre seg overfor noen som opplever sorg.Quiz:
ung.no - offentlig og kvalitetssikret
- Vær deg selv.
- Ta kontakt (ring, skriv brev/kort, gå på besøk på sykehus/hjemme).
- Tilby deg å hjelpe (ta følge til skolen, hjelpe med lekser osv.).
- Uttrykk din medfølelse, ikke vær redd for å si noe galt (så sant det du sier er i beste mening).
- Når en venn får en funksjonshemming, er det viktig at du får kunnskap om hvordan den skadde har endret seg. Snakk med vennen din og hans/hennes familie om hva dere kan gjøre sammen. Selv om han/hun ikke kan delta like aktivt på det dere gjorde før, betyr det ikke at han/hun ikke vil være med.
- Når en venn blir alvorlig syk, snakk med ham/henne om hvordan han/hun vil ha det og hvordan du kan støtte. Fortell om hverdagen din og hva som har skjedd mens han/hun var på sykehus. Den syke vil gjerne være en del av hverdagen.
- Når noen dør, synes de fleste det er fint at venner er med i begravelsen selv om de ikke kjente den som er død. Spør om det er ok om du kommer.
- Ikke vær redd for å ”rippe opp” i følelser. Begynner vennen din å gråte er det ikke fordi du har sagt noe galt, men fordi han/hun er i sorg og følelsene er rett under overflaten.

Foto: André Klemmentsen - Husk at sorg varer lenge. Mange får mye oppmerksomhet med en gang, men sorgreaksjonene blir ofte sterkere etter hvert. Spør hvordan det går og ta kontakt hvis den som er i sorg isolerer seg.
- Skap fritt rom for sorgen. Den som er i sorg trenger å ha det vanlig og gøy. Snakk med den som er i sorg om dette.
- Er det flere venner som er i sorg, akseptér at de reagerer forskjellig og at det ikke nødvendigvis henger sammen med hvor godt de kjente den som er død/syk/skadd. Våre reaksjoner henger også sammen med hva vi har opplevd før og hvordan vi vanligvis reagerer.
- Begynner du å bli bekymret for vennen din som er i sorg fordi han/hun sliter med for eksempel skole, familie, skyld eller sterke reaksjoner, hjelp ham/henne til å ta det opp med helsesøster, sosiallærer, foreldre e.l. Det finnes hjelp, og det er lurt å få den før problemene blir fastlåst.
- Ungdom som mister venner, undervurderer ofte foreldrenes mulighet til å forstå hvordan de har det. De fleste voksne har erfaringer med tap i livet. Det er viktig at ungdom aksepterer at voksne også sørger når venner dør.
Ikke alltid lett å forstå
Venner ønsker å hjelpe, men kan ha vanskelig for å forstå og akseptere sorgreaksjoner som energiløshet, sinne og oppmerksomhetskrevende atferd som en del av sorgen. Ungdom ønsker at venner og andre skal bry seg, men viser ofte selv usikkerhet og kan lett avvise andres tilnærminger. Dette gjør det lett å komme inn i uheldige spiraler der alle føler seg hjelpeløse.
”Vær oppriktig, da kan du si hva du vil, men du må være forberedt på at reaksjonene kan komme i hytt og pine. Når du er alvorlig syk eller har mistet noen du er glad i, blir du lett sur. Det skal mye til å tilfredsstille, men det er mye bedre at du spør og bryr deg enn at du lar være.”
Husk - du er kjempeviktig for din venn, men du kan ikke ta på deg din venns sorg.
Informasjonen er hentet fra informasjonsheftet "Ungdom og sorg", som er utgitt av Landsforeningen til støtte ved krybbedød i samarbeid med Foreningen ”Vi som har et barn for lite”, Kreftforeningen, Landsforeningen for trafikkskadde og LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Informasjonsheftet er utarbeidet av Kari E. Bugge, Førstelektor i Høgskolen i Oslo og faglig leder av Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus, Eline Grelland, Pedagogisk psykologsikk rådgiver og sorggruppeleder ved Sorgstøttesenteret Ullevål universitetssykehus og Line Schrader, prosjektansvarlig og prosjektkoordinator fra Landsforeningen til støtte ved krybbedød.
Spørsmål og svar
En god venninne av meg har nå opplevd at kjæresten slo opp m...Hei! Det viktigste du gjør er å være tilgjengelig for henne hvis hun har behov for det. Vær litt tålmodig med å la henne få prate om det hvis hun ønsker. Finn evt. på hyggelige ting å gjøre samme...
Jente 13 Jeg mistet en god vennine for litt siden og...
Hei! Det er ulikt hvordan vi reagerer på volsommeog veldig triste ting som død eller andre katastrofale hendelser. Noen gråter mye og ofte, mens andre gråter lite og sjelden. Man kan være like t...
Heei ;D jeg er en jente på 16,jeg er sammen med en g...
Hei! Det er mange slags følelser som kan komme etter et samlivbrudd hos foreldrene. -Og sorgen over bruddet, savnet av den av foreldrene man ser minst, skyldfølelsen man kan ha og andre følelser, ...
Jeg har kjærlighet sorg over en gutt
Hei! Det er helt naturlig at det gjør vondt når man har sorg, om det er kjærlighetssorg eller annen sorg. Sorg kan noen ganger sette seg litt fast og man føler seg trist og motløs, men vanligvis v...
Tilleggskommentarer fra brukere
Her kan du kommentere artikkelen.
Ukjent
12/03/2010 - 21:46
Jeg mistet tre nære slektninger på ett halvt år. På høsten døde onkelen min bare 60 år gammel, så kom våren og søskenbarnet mitt på bare 23 år døde i Fjelltunveien ulykken og dagen før begravelsen hennes døde farmor. Dette var ikke lett for meg. Det er to år siden nå, men jeg tenker på søskenbarnet mitt hver dag.Da jeg var i sorg var alle så omsorgsfulle. Sendte meldinger , ringte og var veldig pågående. Det var veldig travelt for jeg ville bare hver for meg selv. Til og med de jeg hadde vært fiender med skulle plutselig hver bestevenn med meg. Det jeg likte best var å ikke snakke om det. En av mine venninner oppførte seg normalt og snakket ikke om det. Det var deilig å hver med henne. Ikke hver for pågående når noen er i sorg! I dag var en av mine beste venner i begravelse til bestefaren sin. Han var veldig lei seg og jeg har sagt til han at hvis han vil prate er jeg der, men ellers prøver jeg å oppføre meg normalt ovenfor han. I tilegg sank karakterene mine veldig og jeg gikk fra 6-ere og 5-ere i alle fag ned til 2-ere. Det var helt forferdelig og det er ennå mye å ta igjen fra den tiden.
Jente 15
Jente 15
Jens
08/03/2010 - 22:59
Sorg er et vanskelig begrep. Jeg mistet nettopp noen i vennekretsen, og vi tar alle det fortsatt tungt, dog det er en stund siden. Jeg mener det er viktig å minnes de døde, men at det ikke skal legge hinder for framtiden. Når alt kommer til stykke er det ikke noe vi får gjort med døden. Det er viktigere å sette fokus på seg og sine. Være glad for at man er til og at man har de man er glad i ved seg.
I vår familie minnes vi de aller nærmeste døde med å gå på kirkegården i høytider, en nokså utbredt tradisjon i Norge. ;)
I vår familie minnes vi de aller nærmeste døde med å gå på kirkegården i høytider, en nokså utbredt tradisjon i Norge. ;)
02/07/2009 - 01:52
jeg misten min beste kjæreste.
26/10/2008 - 21:37
hei jeg mista veninna mi på 16 år og gråter enda føler jeg aldri kommer over det savne mitt er for stor for ho og savner bestepappa årker ikk og leve mer! kan noen hjelpe meg?? (red: du kan få råd og hjelp på ung.no/oss)
Lea
10/07/2008 - 16:55
Venninna mi mistet moren sin nettopp.. jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre, for hun tar det veldig bra. Jeg er redd for at hu ska finne på noe dumt, for jeg aner ikke hvor jeg har henne..
06/03/2008 - 15:04
hei jeg mista først venina mi så bestepappan min og så mamman til onklen min og så veninna til bestemamman min! jeg føler det aldri går over igen hva skal jeg gjøre føles som eg skal dø snart når jeg sørger KLARER IKKE MER hva skal jeg gjøre KAN NOEN HJELPE MEG HJELP?????????????
(red: du kan skrive inn til oss og få svar via ung.no/oss)
(red: du kan skrive inn til oss og få svar via ung.no/oss)
...
03/01/2008 - 23:23
Til deg som lurer på om du er gal. Du er ikke gal. Alle mennesker reagerer forkjellig og det finnes ingen fasit på hvordan man skal reagere. Noen gråter, noen gråter ikke og noen ler til og med. Jeg har det med å le når det skjer noe trist. Jeg har lenge lurt på om det var noe galt med meg siden jeg ofte har fått denne reaksjonen, men jeg har kommet frem til at det er faktisk en vanlig måte å reagere på. Det er også vanlig for mange å ikke gråte i triste situasjoner. Sånn er det bare. Ingen er like og alle reagerer ulikt. Ingenting er ganlt;)
;)
03/01/2008 - 23:18
Jeg mista Morfaren min for noen uker siden. Dette var første gang for meg at jeg mistet noen. Jeg har hatt flere venner som har mistet besteforeldre tidligere,og jeg har vært usikker på hva jeg skulle si til dem. Det endte som oftest med at jeg trakk meg tilbake. Jeg var kanskje litt redd for å få dem til å gråte, og prøvde liksom å få de på andre tanker. Men noe jeg har erfart nå etter morfars død er at mange av vennene mine har gjort det samme som jeg, trukket seg litt unna, bare snakket om andre ting for å hindre meg i å tenke på det og bli trist. Og jeg kan si en ting sikkert, Det er mye bedre å prøve å si noe eller å gjøre noe enn å trekke seg tilbake eller late som man har glemt det og snakke om andre ting. Det spiller ingen rolle hva man sier, bare man viser at man bryr seg. Ikke vær redd for å få en venn/venninne i sorg til å begynne å gråte. Det kan ofte være godt å snakke om det. De trenger deg! Vi at du bryr deg og ikke vær redd for om du sier det riktige, alt er riktig bare du viser at du bryr deg! og ikke vær redd for å ta opp temaet. ;);)
...Gal?
08/10/2007 - 11:03
Jeg har en veldig sær måte å reagere på.. Hvis jeg er i begravelse, ser en trist film, hører på en som forteller en trist livs historie o.lig, gråter jeg aldri!
Jeg blir lei meg på en måte.. men det er akkurat som jeg får en mur rundt meg og klarer ikke å regere.
Men er det noen som klarer noe, åpnår noe, vinner en konkurranse eller blir overlykkelig og veldig glad, ja.. da renner jo tårene som bare det! Satt til og med å grein av å se et klipp fra finalen på Idol fordi vinnern ble så glad.
Men når vennina mi forteller at hun holdt på å ta selvmord og fortsatt tenker på det klarer jeg ikke reagere i det hele tatt.
Er jeg helt gal? Er det noe å ta seriøst og få hjelp for?? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
Jeg blir lei meg på en måte.. men det er akkurat som jeg får en mur rundt meg og klarer ikke å regere.
Men er det noen som klarer noe, åpnår noe, vinner en konkurranse eller blir overlykkelig og veldig glad, ja.. da renner jo tårene som bare det! Satt til og med å grein av å se et klipp fra finalen på Idol fordi vinnern ble så glad.
Men når vennina mi forteller at hun holdt på å ta selvmord og fortsatt tenker på det klarer jeg ikke reagere i det hele tatt.
Er jeg helt gal? Er det noe å ta seriøst og få hjelp for?? (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/oss)
10/08/2007 - 04:55
råd: er katten din død, gå på den sia her. Jeg føler meg nærmest heldig
lackadaisycats
17/06/2007 - 14:19
oopps... sa jeg MEG på slutten der..?? Hehe... *Cough*
Well, I ment 'folk'... i guess...
*Cough*
Well, I ment 'folk'... i guess...
*Cough*
lackadaisycats
17/06/2007 - 14:14
Ah Nei... SE????
F***...
SE???
eg mener... altså... om en har en diagnose eller, ja det der, eller sorg, så... arg! Folk behandler deg anderledes og tror at de må passe extra på den personen.... om den personen er deppa, så blir den jo MER deppa av at folk rundt ham elelr henne oppfører seg anderledes ovenfor den personen. F***... Vi er jo ikke forskjellig fra dere andre!!! Hallo?? Jeg blir sykt deppa når det wer slik... folk må oppsøke sider for å se hvordan de skal takle å være med meg og oppføre seg i forhold til meg :O XC
F***!!
F***...
SE???
eg mener... altså... om en har en diagnose eller, ja det der, eller sorg, så... arg! Folk behandler deg anderledes og tror at de må passe extra på den personen.... om den personen er deppa, så blir den jo MER deppa av at folk rundt ham elelr henne oppfører seg anderledes ovenfor den personen. F***... Vi er jo ikke forskjellig fra dere andre!!! Hallo?? Jeg blir sykt deppa når det wer slik... folk må oppsøke sider for å se hvordan de skal takle å være med meg og oppføre seg i forhold til meg :O XC
F***!!
lei av alt
30/05/2007 - 17:51
Trodde jeg ikke visste var kjærlighet var.
Men det var alltid en som hadde hjertet mitt.
Men vi skulle liksom bare være "beste-venner"...
trodde jeg hadde god tid, til å fortelle han åssen
jeg følte det.
Men så dør han. Hva faen?
Åsså får jeg høre etter han døde, noe han
hadde sagt i fortrolighet til noen. Han elska
meg å. Bestevenner igjennom flere år og "pule-venner", jeg gjorde alt for ham. Han var min glede i livet.
Jeg føler meg død innvendig. Kommer han alltid til å ha hjertet mitt? =(
Men det var alltid en som hadde hjertet mitt.
Men vi skulle liksom bare være "beste-venner"...
trodde jeg hadde god tid, til å fortelle han åssen
jeg følte det.
Men så dør han. Hva faen?
Åsså får jeg høre etter han døde, noe han
hadde sagt i fortrolighet til noen. Han elska
meg å. Bestevenner igjennom flere år og "pule-venner", jeg gjorde alt for ham. Han var min glede i livet.
Jeg føler meg død innvendig. Kommer han alltid til å ha hjertet mitt? =(
charlotte
28/03/2007 - 09:59
jeg er en jente på 16 jeg går på sandaker vidregåe jeg har mista alle besteforeldrene mine plus to venninner:( det er ikke så lenge siden jeg mista thea jeg ble så lei meg.. jeg var på kino med skolen så så gikk jeg på trikken jeg fikk tlf fra de andre venna om at thea var dø jeg trodde dem ikke men så hørte jeg at dem var lei seg så så jeg la på og ble stille så begynte jeg å gråte;*( jeg dro på klubben på skole for og ha minestunn det gjored jeg på fredagen oxo på skolen, det var så trist.. begravelsen var så finn.. jeg tenker forsatt på henne :(
Jente 18
21/02/2007 - 15:07
Hei... Eg mista mammaen min for to veker sidan... Ho døydde veldig brått... Eg føler meg så ufatteli tom, hjelpeslaus og energilaus nå... Sorga kan ikkje beskrivast på noko måte... Dette er absolutt det verste som kunen skjedd oss... Huff...
Marita
10/01/2007 - 20:19
Jeg var 6-7 år da bestefar døde.
Da jeg var 15 ble jeg plutselig veldig lei meg, fordi han var død, selvom han hadde vært død i 8-9 år alt. Det var veldig sært..
Da jeg var 15 ble jeg plutselig veldig lei meg, fordi han var død, selvom han hadde vært død i 8-9 år alt. Det var veldig sært..
sarah
07/01/2007 - 15:29
Jeg mistet morfaren min for noen uker siden. og jeg var den eneste i hele begravelsen som ikke gråt, eller var noe særlig lei meg..
Er det i det hele tatt normalt?
(red:)Sorg er veldig individuelt. Noen reagerer på en måte, mens andre reagerer helt annerledes. Mens noen får det ut i begravelsen, er det andre som ikke føler sorgen før en stund etterpå når det går opp for dem at personen er borte. Det betyr ikke at du var mindre glad i eller brydde deg mindre om morfaren din. Men husk at det er viktig å få ut følelsene sine.
Er det i det hele tatt normalt?
(red:)Sorg er veldig individuelt. Noen reagerer på en måte, mens andre reagerer helt annerledes. Mens noen får det ut i begravelsen, er det andre som ikke føler sorgen før en stund etterpå når det går opp for dem at personen er borte. Det betyr ikke at du var mindre glad i eller brydde deg mindre om morfaren din. Men husk at det er viktig å få ut følelsene sine.
Anne
12/12/2006 - 00:00
Mistet en som har vært kjæresten min et års tid,etterpå har vi vært kjempevenner,i ca 8 år.
Men han brukte stoff og led av shizofreni,og forfalt mer og mer.siste året gikk han for å få hjelp,jeg prøvde å støtte han.Var fortsatt glad i hverandre,men han kunne være veldig krevende..han var jo syk.Jeg sliter m mye fysiske plager så en uke før han tok overdose orket jeg ikke ta tlf.Men sendte han mld og forklarte.Men nå har jeg fått en skikkelig sorg reaksjon,og dårlig samvittighet.Prøver å si til meg selv at jeg ikke kunne passe på han 24 timer i døgnet,og at han sikkert har det mye bedre nå.Siste gangen vi møttes satt jeg i armkroken hans,strøk han i håret.Vi ble enige om at hvis han kom seg på beina igjen skulle vi kanskje prøve igjen.Jeg følte så stor kjærlighet da.Han var så pen og så mye bedre ut enn på lenge.Og så plutselig er han borte.Noen som har opplevd noe lignende,og tror dere det tar lang tid før den dårlige samvittigheten min forsvinner?
Men han brukte stoff og led av shizofreni,og forfalt mer og mer.siste året gikk han for å få hjelp,jeg prøvde å støtte han.Var fortsatt glad i hverandre,men han kunne være veldig krevende..han var jo syk.Jeg sliter m mye fysiske plager så en uke før han tok overdose orket jeg ikke ta tlf.Men sendte han mld og forklarte.Men nå har jeg fått en skikkelig sorg reaksjon,og dårlig samvittighet.Prøver å si til meg selv at jeg ikke kunne passe på han 24 timer i døgnet,og at han sikkert har det mye bedre nå.Siste gangen vi møttes satt jeg i armkroken hans,strøk han i håret.Vi ble enige om at hvis han kom seg på beina igjen skulle vi kanskje prøve igjen.Jeg følte så stor kjærlighet da.Han var så pen og så mye bedre ut enn på lenge.Og så plutselig er han borte.Noen som har opplevd noe lignende,og tror dere det tar lang tid før den dårlige samvittigheten min forsvinner?
Besteveninna mi
07/12/2006 - 19:03
Heii :) Eg mistet mammaen min for ikke så lenge siden.. :( er i stor sorg.): vi hadde en pisiell kontakt
mm
07/12/2006 - 16:20
Jeg selv har slitt litt og min bestevenninne var alltid der for meg. Hun har mye av skylden til at jeg hadet så bra som jeg har det nå. Jeg er kjempe glad i henne for at hun ikke sviktet meg. De som ser at noen trenger hjelp, hjelp dem da:)
lille meg maria
03/12/2006 - 14:13
jeg vil ikke miste vennene mine for da blir det så vanskelig
eg har jo familien og jesus
men hvorfor skulle eg miste vennene mine nei nei nei
det må jeg ikke
eg har jo familien og jesus
men hvorfor skulle eg miste vennene mine nei nei nei
det må jeg ikke
03/12/2006 - 13:58
jeg har en dvd som heter johnny & johanna
det er gøy og se den
men ikkke når johnny kommer på syke huset
jeg syns en er søt i den episiden han heter KONRAD
i virkelig heten heter han maikel d. nygaard
det er gøy og se den
men ikkke når johnny kommer på syke huset
jeg syns en er søt i den episiden han heter KONRAD
i virkelig heten heter han maikel d. nygaard
Lille meg...
25/11/2006 - 13:49
Da jeg gikk i fjerde klasse lofte jeg meg selv at foreldrene mine ikke skulle bli skilt, men samme år, i sommer ferien, ble de skilt...
Da var det godt og ha en vbestevenns skulder og gråte på, og vi lofte verandre og besøke verandre siden vi måtte flytte til nord norge...
(= Lykke til =)
Da var det godt og ha en vbestevenns skulder og gråte på, og vi lofte verandre og besøke verandre siden vi måtte flytte til nord norge...
(= Lykke til =)
Adrian
25/11/2006 - 13:43
å miste en venn er jo ''heartbreaked''. Det skjedde med meg en gang men vi er heldigvis bestevenner igjen
(=løkke tell!=)
(=løkke tell!=)
22/11/2006 - 22:16
mamman min døde av kreft i fjord, 1 april.
litt merkelig.hmm, jeg har det drit dårlig.
men storebroren min hjelper meg drit mye.
oxo har jeg venner som støtter meg.
drit bra venner ass.men,men... det er vel sånn livet, er da:(
alle skal jo dø en eller annen gang...
litt merkelig.hmm, jeg har det drit dårlig.
men storebroren min hjelper meg drit mye.
oxo har jeg venner som støtter meg.
drit bra venner ass.men,men... det er vel sånn livet, er da:(
alle skal jo dø en eller annen gang...
(:
22/11/2006 - 19:44
Et veldig bra tema mange som sliter med dette.. Flotte greier dere har fått inn her..
vitani
22/11/2006 - 15:15
eg har ei veninna så e i sorg. dette gav råd.
22/11/2006 - 15:12
Til Vibeke: Ja, det er normalt :)! Er ikke alltid man får utrolig sterke sorger hvis en i familien dør.. Hvis dere hadde et nært forhold, kan det hende at du på en måte ikke vil tenke på det, som at hun er død, og faktisk ikke kommer tilbake. Så det er helt normalt :)!
Vibeke
21/11/2006 - 18:33
Jeg mistet farmoren min for 4 1/2år siden og har ennå ikke hatt noe skikkelig sorgreaksjon, er det normalt?:S kommer det til å komme eller har jeg kommet over det?:S
ann catrin
21/11/2006 - 17:58
hun er veldig snill men litt streng iblant
=)
20/11/2006 - 21:00
Veldig bra at dette ble skrevet!.. Veldig aktuelt tema også, ettersom alle kjenner eller kommer til å kjenne noen som opplever dyp sorg.. og da er det ikke så greit å vite hva man skal gjøre.. :)
marcus
20/11/2006 - 17:00
Jeg mistet treneren min:-(
Legg inn en melding!
Skal du flytte hjemmefra? Noen flytter hjemmefra fordi de er nødt, enten fordi de ikke kan bo hjemme lengre, eller fordi skolen de skal gå på ligger langt unna foreldrenes bosted eller. Andre flytter hjemmefra for de selv ønsker det og føler det er på tide. | Familieferie? Det er ikke alltid like gøy å måtte være med kjedelige foreldre på ferieturer eller på helgeturer på familiehytta. Eller er det det? ung.no har spurt 6 ungdommer i alderen 16-17 år ut om ferieturer sammen med foreldre og familie. | Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. |










