Har du en venn som har det trist?

Tror jeg rett og slett må be om hjelp fra folk, noe jeg kanskje gjør for sjelden. Vennen min, en kompis av meg, har det veldig vondt. Jeg vet ikke nøyaktig hva det er, han har fortalt meg noe, men ikke alt, og jeg respekterer selvsagt det, selv om det gjør vondt å se ham trist og innesluttet på skolen. Han er ofte redd, deprimert, og jeg vet jeg ikke bør leke psykolog, men jeg føler jeg har et stort ansvar for ham(for jeg er jo glad i ham). Likevel prøver jeg å være der for ham. Han har også kjæreste, som han er kjempeglad i, og jeg liker henne også kjempegodt. Vi tuller sammen og ler når vi kan, når ikke en av dem ser ut som tusen katastrofer(jeg tror begge har det vondt, siden de da sitter sammen ved siden av meg og enten skriver ting til hverandre i hemmelighet og ser ut som om de er på gråten begge to, og jeg klarer egentlig ikke å gjøre noe, noe som er veldig frustrerende, for jeg vil hjelpe. Men de er kanskje de eneste som kan hjelpe hverandre...). Men nå går ting rett ned. Tror ikke han vil snakke med meg mer, kanskje fordi kjæresten er sjalu hver gang vi klemmer eller tuller, uten at hun er direkte involvert. Han har sagt at vi ikke kan klemme hverandre mer en gang før, det gikk bedre en god stund, men nå tror jeg han virkelig mener det. Jeg har aldri følt at det er noe synd på meg i denne sammenhengen(selv om det er vanskelig å takle..), for det er han og kjæresten som har det ille. Jeg vil bare be om råd fra folk om hva jeg kan gjøre. Jeg har snakket med ham ofte, hørt og sett at han har det vondt, roet ham ned og bare snakket til ham som en bestevenn, og jeg må være superforsiktig med hva jeg sier, for han får ekstremt lett skyldfølelse, noe kjæresten hans også gjør. Det blir litt vanskelig til sist.. Jeg sendte inn spørsmål for litt mer enn en mnd siden tror jeg, men har ikke fått noe svar. Jeg får bare mer vondt i magen av å tenke på at før eller senere så... kommer en av dem, eller kanskje begge, til å forsvinne... Jeg må bare be om råd for en gangs skyld, jeg har ikke lyst til å miste noen av dem! (red: Du kan skrive inn til ung.no/oss og få hjelp og råd)

man kan ikke bare si at det ikke er vennens feil at noen er lei seg. hva vet du liksom?! jeg har hatt det tøft i det siste og kunne gjerne trengt en god venn. men den venninna mi som jeg har kjent lengst her i livet og som var min bf før, hun bare later som ingeting og gidder ikke å hjelpe meg. jævli skuffa jeg, blir ikke mindre deppa av hun for å si det slik! jeg mener, seff er hun en del av problemet. irriterer meg at dere kan påstå at det ikke er deres feil.
fuck tha world

er du den ida jeg kjenner

jeg glemte å skrive at vi har vært sammen i 2 år...

Dette kan kanskje høres litt klisje ut, eller patetisk, eller man kan tro det er et skrik om oppmerksomhet. Men jeg og eksen min gjorde det slutt for en uke siden, og nå er han så knust og knekt at han holder på å ta livet av seg. Han sier at hvis vi kan ha et forhold igjen så fortsetter han livet. Men jeg kan ikke bli sammen med han fordi ellers tar han selvmord. Jeg har prøvd å ringe hjelpetelefonen men de tar aldri opp røret. Jeg er så fortvilet, og føler at livet hans ligger i mine hender. Jeg kan ikke snakke med noen av venninnnene mine om det heller fordi vi har felles venner, og han sier at hvis jeg sier noe av dette til dem ødelegger jeg alt for ham. Hva skal jeg gjøre, har noen noe gode råd til en fortvilet eks? (red: Du kan snakke med helsesøster på skolen eller skrive inn til ung.no/oss og få svar)

tror jeg tar selvmord snart..
(Red. Send inn spørsmål til www.ung.no/oss så kan du få råd og hjelp. Du kan også ringe Mental helses hjelpetelefon på nr. 116 123 eller Røde kors telefonen for barn og unge på nr. 800 333 21)

Det er vanskelig å sitte ved siden av en venn å vite at han/hun har det veldig vanskelig. Og det aller viktigste du gjør for venner som sliter er å være der for dem. Vis at du bryr deg, men ikke treng deg på. Og det hjelper absolutt ikke å gjøre ting mot deres vilje. Det at du sier ifra til en voksen og ber om hjelp, eller ber vennen din kontakte en voksen (eventuelt at dere kontakter en voksen sammen), kan gjøre at den personen beholder livet. Å kontakte en voksen for å få hjelp er viktig om saken er alvorlig. Selv prøver jeg bare å være der, lytte, hjelpe om jeg kan det, og sist men ikke minst si at personen ikke må miste motet. Gjenta det hver gang du snakker med personen om nødvendig. Det nytter å være der for dem:)

(Jeg selv har en kronisk sykdom (ikke psykisk) og fungerer ikke i samfunnet (som i at jeg ikke går på skole), og den som ikke tror det gjør en deppa og trist tar veldig feil. Men man skal aldri miste motet.)

Jeg føler at jeg mister vennen min. når jeg drar på ferie, bytter han skole uten å si et ord. Han spør meg aldri med ut, men snakker hele tiden om hvor kult han har det sammen med de nye ”vennene” sine, som består av folk som er veldig usikre på seg selv og røyker, drikker og gjør andre umoralske ting. Jeg spør han med ut på kino, tar han meg med på kino med hele klassen hans, som tilfeldig vis skulle på samme kino, til samme tid og på samme film! Han snakker med alle dem mens jeg står i bakgrunnen og prøver å få vekk en jente som flørter med meg. Jeg mister også mine gamle venner, som er like som de har vært i tre år. Jeg var bl.a. i slåsskamp mot en av de gamle vennene som endte med at jeg fikk kjeft og han hadde veldig vondt i hodet. Jeg føler meg ensom og trenger en å snakke med.

(Inga(!)) Venner kan man få overalt.... Bare se deg om, og tørr å snakke med andre. Bare husk at du må være deg selv:)

Ja Min venninne har gått igjenom en del ting i det siste, men jeg føler at jeg ikke gjør nok får hennen.
Jeg oppfører meg og behandler henne som jeg alltid har gjort, er det feil?
selfølgelig så spør jeg henne om det går bra og alt sån når bare vi to prater sammen om problemer og ting. men burde jeg prate med henne oftere om dette ?

min veninde flytter fra meg suuper trist

Hei! Jeg er ei jente som er ganske frustrert for tiden...Og trist! Jeg har to venninner som jeg bruker å være sammen med men alltid når jeg er sammen alene med en av dem sier de bare stygge ting om hverandre og jeg blir så lei meg når jenter skal holde på sånn!:'( snufs! Jeg prøver å si til de at de må holde opp å snakk sånn når jeg har dem for meg selv men de hører ikke på meg! Jeg føler meg ''venneløs'':( noen som har noe tips å gi meg????

Takk iallefall!

Line!

Jeg har det tungt for tiden. Jeg går til en dame og snakker med henne om mine problemer. Hun mener jeg kanskje burde gå til psykolog. Mine foreldre vet ikke om det. Bare to av mine venner og min ene søster. Det er ingen andre som merker det. Jeg føler at alt går galt for meg. Jeg vil så gjerne flytte for meg selv, men får ikke lov av mamma. Og jeg har ikke råd til å betale leien. Jeg jobber og får stipend. Men det hjelper ikke på meg hvis jeg flytter for meg selv. Ååååh, jeg trenger hjelp. Jeg har så mye jeg skulle ha sagt. Jeg kunne ramset opp alle mine problemer, men for å spare alle andre og mine foreldre, går jeg til en dame ved en helsestasjon i Bergen. Jeg ble henvist av helsesøster. Min lærer prøver å hjelpe meg så godt som hun kan, men det hjelper ikke. Jeg sliter på skolen, hjemme, på jobben og blant venner. Jeg har lite venner for tiden, fordi jeg går på skole åtte timer for dagen, gjør lekser i minimum to timer for dag, jobber to ganger i uken og annenhver lørdag, og har dermed ingen fritid igjen. For da trenger jeg å sove. Jeg får til og med lekser i helgene. Og med mye press fra mine foreldre om at jeg er nødt å tjene penger for å klare meg, og gjøre det bra på skolen, så går det ikke så greit for meg. Greit, jeg får mat og drikke hjemme, men jeg må betale klær og alt selv. Jeg er 16. Jeg har aldri visst at å være 16år skulle kreve så mye. Jeg er kraftig. Jeg veier 82 kg og er 1.67m høy. Jeg har strekkmerker over alt; på skuldrene, magen, ryggen, leggene, lårene og armene. Jeg har masse hull i tennene mine, jeg har aldri hatt en kjæreste før, jeg føler at jeg ikke har sjangs på en eneste en. (red: du kan stille spørsmål og få svar på ung.no/omoss)

jeg er den triste vennen...

jeg er ei jente fra Latvia. ( 20år) . vil finne norske venner! noen tips hvor jeg kan finne dem? :(

er ganske trist om dagen. vil ha moro!

Jeg er dn triste vennen, mn ingn skjønner mg!

Jeg har en trist venn:( Vær gang vi er på fest så ender det opp med at vi blir sure på hverandre:( Akuratt nå er vi halveis uvenner:( Burde jeg holde meg unna henne resten av sommerferien??? Hun er bestevennen min men jeg tror vi bare skal vente med å møte hverandre! hjelp meg

Ah. I dette tilfellet er jeg den triste vennen... kaskje EG kan forklare litt?
Well, eg vet jo at ikke alle er tris og innestenkt og for seg selv for den samem grunnen. men min er ihvertfall slik: jeg er ganskje så paranoid. Jeg trør ret og slitt ikke å være med andre. Sure, I am going t oschool sometimes, men jeg er redd likevel. Det som kan være en grun til at noen ikek vil si hva det er at det ksnakje er så mye. Det er så mye og vanskelig å forklare. Det er så mye, og det er vanskelig å forstå selv. OG! FØLG MED FOLKENS: de fleste føler at om de sier det så vil alle behandle den personnen andreledes. De vill det oxo. Det opplever jeg. Jeg er fortsatt den samme som jeg alltid had vært, em nnå som de vet om at der er noe, så ser de på meg anderledes og tenker at de må passe extra godt på. De vet ikke vordan de skal være rundt denne 'spesielle' personen. Dette fordi de tror at vi er andreledes. Det er vi ikke. V blir deppa av at dere oppfører dere slik towards oss!
Jeg har ikke gode ord på dette selv, og er midt oppi nåkke... de er... vanskelig...

dette er krise og jeg må få svar!!!!!!!! va er PPT ????? kjempe viktig for meg og resten av mitt liv!!
(PPT - Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste:
skal gi råd til elever, foreldre og skoler om opplæring, oppdragelse og om ulike problemer som kan vanskeliggjør opplæringen av elevene. PPT har et spesielt ansvar for å gi sakkyndige råd om de elevene som har behov for spesialundervisning. )

Hei jeg har det ganske tøft nå for tiden mye lekser og mye mas hjemme!!!!!! hvordan kan jeg stresse mindre?????plis svar!!!

Hei vennen min klare det ikke så bra på skolen va kan jeg gjøre for og hjelpe hun ?

Min venninne har det veldig tøft for tiden. Jeg prøver å hjelpe hun. Men det går ikke så bra. Når jeg f. eks. spør om hvordan hun har sier hun, joda, eller noe i den dur. Hun skjuler alle følelsene sine nesten. Hun er mye vekke fra skolen. Men det som har skjedd er ganske så privat, så det er på måte ingen voksne eg stoler på, og som ikke vil freake ut når eg forteller det. Rådene ovenfor skal eg prøve å bruke.

det er nok ikke alltid lett å svare ærlig på hvordan en har det, hvis en har det trist og tungt og har vansker for å dele sine problemer med andre; men det betyr likevel mye for vedkommende at du viser at du er der og bryr deg; det verste er å måtte gå rundt og bære på alt det tunge helt alene... rådene ovenfor er gylne.

eg tror at : egikke mister vennene mine
men tenk hvis det hadde skjedd
nei off eg orker ikke og tenke på det en gang