Det er helt vanlig at foreldre setter grenser for sine barn som en del av barneoppdragelsen.

Men i noen tilfeller setter foreldre helt urimelige begrensninger. Enkelte unge kan oppleve så sterk kontroll at det bryter med deres rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov.

Er familien bekymret for rykter?

Årsaken til at familien utsetter deg for ekstrem sosial kontroll, kan skyldes at de er bekymret for å bli utsatt for negativ sladder og ryktespredning av eget miljø. I tillegg kan de være bekymret for at familien skal tape ære ved at barna ikke oppfører seg «ordentlig».

    Familien presser meg mye. De forteller hele tiden hvor dårlig jente jeg. Dersom jeg oppfører meg dårlig, for eksempel blir sett sammen med gutter, skal de sende meg til utlandet eller snakker om at jeg bør gifte meg. Jeg har absolutt ingen frihet og må gjøre som familien sier. Når jeg er hjemme, sitter jeg mest på rommet mitt og gjør lekser. Jeg MÅ komme rett hjem etter skolen. Får ikke lov til å delta på fritidsaktiviteter og kan absolutt ikke være sammen med gutter. Jeg vil ikke leve på denne måten. Jeg har masse problemer. JEG TRENGER HJELP. Jente, 17

FAKTA

Negativ sosial kontroll er dersom du opplever at dine grunnleggende rettigheter til å bestemme over eget liv blir brutt i henhold til din alder og modenhet. Kontrollen gjennomføres ved bruk av vold, trusler eller psykisk press.

Viktig å be om hjelp

Ekstrem sosial kontroll kan ha svært alvorlige psykiske konsekvenser. Du kan oppleve å føle deg deprimert, motløs og alene. Derfor er det viktig be om hjelp.

    «Linnea» på 16 år vokser opp i en liten menighet et sted i Norge. Hun får ikke ha venner eller fritidsaktiviteter utenfor menigheten. Barndommen har vært styrt av menighetens normer. Siden hun var 12 år har ledere i menigheten jevnlig spurt inngående om hennes seksuelle tanker og handlinger. Da hun som fjortenåring innrømmet at hun likte en gutt, ble hun i detalj spurt om hun hadde «lekt» med gutten, eller om hun hadde «lekt» med seg selv. Livet utenfor menigheten kjenner «Linnea» i liten grad til. Sosiale medier får hun ikke lov til å delta i. Hun drømmer om å studere, men utdannelse ansees som bortkastet i menigheten. «Man skal jobbe for å tjene Gud, ikke seg selv», sier foreldrene.

Hvor kan du få hjelp?

Kjenner du deg igjen, eller ønsker du å snakke med noen om dette?

    Still spørsmål anonymt på ung.no

    ung.no/oss kan du stille spørsmål anonymt og få hjelp og råd.

    Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

    Røde Kors-telefonen er en informasjonstelefon for hele landet, hvor du kan få råd av noen med kunnskap om temaet og hjelp til å komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

    Ring tlf: 815 55 201 (man - fre, 09.00 - 16.00),

    e-post: info.tvangsekteskap@redcross.no

    Helsesykepleier/rådgiver/sosiallærer

    Ved ungdoms- og videregående skoler er det skolehelsetjeneste, sosiallærer og rådgiver som du kan snakke med. De kan også hjelpe deg med å ta kontakt med andre hjelpeinstanser. Du kan også kontakte helsestasjon for ungdom.

    Minoritetsrådgivere på utvalgte skoler

    Noen skoler har minoritetsrådgivere som spesielt skal hjelpe elever med innvandrerbakgrunn. Minoritetsrådgiverne er spesielt opptatt av elever som er under giftepress og elever som er i ferd med å slutte på skolen uten å bestå eller fullføre. Minoritetsrådgiverne kan enten hjelpe deg selv, eller skaffe deg hjelp fra andre. Les mer om minoritetsrådgivere.

    Alarmtelefonen for barn og unge

    Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon som er åpen når barnevernet har stengt, fra 15.00 til 08.00 og hele døgnet i helgene. Tlf. 116 111 (fra utlandet 00 47 95 41 17 55), SMS 41 71 61 11, e-post:alarm@116111.no

    Hjelpekilden

    Hjelpekilden Norge er en frivillig organisasjon som yter hjelp og støtte til mennesker i problematiske religiøse bruddprosesser. Du kan ta kontakt via telefon, chat eller epost. Les mer på deres hjemmesider om åpningstider og finn kontaktinformasjon.

Dine rettigheter

§ 31: Fra barnet er 7 år skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser for barnet. Barnets meninger skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Det skal legges stor vekt på hva barnet har å si fra 12 års alder.

§ 32: Fra 15 år bestemmer barnet helt selv over valg av utdannelse, og kan melde seg inn eller ut av organisasjoner og trossamfunn.

§ 33: Barnet skal få mer og mer ansvar/selvbestemmelsesrett med alderen fram til det blir myndig.

Les hele Barneloven her

Les Barnekonvensjonen, forenklet versjon her